Arbeidslivet etter pandemien: Tilbake til fortiden eller til noe nytt?

«Fjern-arbeid», ble for alvor etablert som arbeidsform under pandemien. Den store fordelen ligger i spart reisetid til og fra arbeidsstedet og i lavere CO₂-utslipp fra arbeidsreiser. Ny forskrift om arbeid som uføres i arbeidstakers hjem blir virksom fra 1. juli 2022. 

Remote working, eller «fjernarbeid», ble for alvor etablert som arbeidsform under pandemien. Nå kommer forskningsresultatene som sammenligner arbeidsformene, den tradisjonelle arbeidsformen i kontorlandskap med grupperom for kreative samlinger. Og den nye remote-arbeidsformen der man møtes ved hver sin skjerm plassert hjemme eller hvor ellers man måtte finne en plass. Man har funnet ut at in-person interaksjon, dvs. å møtes fysisk ansikt til ansikt, gir bedre betingelser for, og resultater av, brainstorming enn om man møtes via skjermen. Årsaken til dette synes å være at kreativitet stimuleres av mulighetene til å bevege seg rundt i rommet der man er samlet og at man lar seg inspirere av gjenstander i rommet man samles i. Møtes man ved hver sin skjerm blir man lettere fanget av skjermen og konsentrerer seg om det man ser der. Noen distraheres av skjermbildet. Ikke alle føler seg vel med hvordan de fremstår, og mange blir også «slitne» av å se seg selv på skjermen. Dette gjelder «åpen brainstorming» der det ikke er lagt føringer på hva man skal komme frem til. I forsøk der de ved skjermene og de i grupperommet ble gitt oppgaver der kreativiteten skulle brukes på å velge mellom på forhånd beskrevne løsninger fant man ikke forskjeller i kreativitet mellom de remote-arbeidende og de som var samlet fysisk.

Den store fordelen med remote-working ligger i spart reisetid til og fra arbeidsstedet. Det kan man også oppnå ved å gå over til fire dagers arbeidsuke. Spania hadde allerede før pandemien planlagt et omfattende pilotprosjekt med firedagers arbeidsuke. Det progressive politiske partiet Más Páis satte dette på partiprogrammet sitt i 2019 og fikk oppslutning om ideen i parlamentet. Forslagsstillerne hevdet at vår måte å organisere arbeidslivet på hverken er biologisk eller sosialt bærekraftig. Pilotprosjektet var opprinnelig planlagt å gå over tre år fra høsten 2021 og fikk støtte på 50 millioner euro fra EU. Arbeidsuken skulle kuttes ned til 32 timer uten reduksjon i lønn. Blant gevinstene var bedre arbeidsbetingelser og liv for de involverte og reduserte CO₂-utslipp som følge av færre arbeidsreiser. En rekke land har igangsatt lignende forsøk. Belgia har allerede initiert forsøk. UK, Scotland og Wales følger etter i 2023. Island gjennomførte forsøk med firedagers uke allerede før pandemien og rapporterte om suksess. Sverige og Finland gjorde det samme, men uten å skape den samme entusiasmen. Men dette var altså før pandemien. Undersøkelser verden rundt har rapportert om entusiasme fra arbeidstakersiden. Og kombinerer man fire dagers arbeidsuke med muligheter for hjemmekontor kan reduserte CO₂-utslippene reduseres ytterligere, slik det med tydelighet ble påvist under pandemien. Men uavhengig av om firedagers uke innføres: En undersøkelse blant forretnings- og profesjonelle rådgivningsvirksomheter i England viste at 23% av de forretningsdrivende og 43% blant rådgiverne forventet økning i arbeid hjemmefra.

Forskrift om arbeid som uføres i arbeidstakers hjem fra 1. juli 2022. Pandemien førte også til at arbeidsdepartementet fant at de var på tide å oppdatere Forskriften om hjemmekontor fra 2007. Joacim Lund kommenterte forslaget i Aftenposten med at dette var på høy tid. Han viste til at den teknologiske utviklingen siden 2007 hadde gjort hjemmekontor til en særdeles mer allmenn og praktisk ordning. Facebook var bare så vidt kommet «på lufta» i 2007. Smarttelefonene kom først til Norge i 2009. Bærbare PCer, nettbrett og mobiltelefoner var blitt noe for alle i årene etter. Mye arbeid kan gjøres fra hvor-som-helst. Ikke bare fra kjøkkenbordet hjemme. Samtidig tok departementet initiativ til en større kartlegging hvor OsloMet er gitt i oppdrag å undersøke omfang, utviklingstrekk og konsekvenser ved bruk av hjemmekontor og annet fjernarbeid. Både denne rapporten og den nye forskriften (endringer trer i kraft fra 1. juli i år) tilgjengelig nå.  Et hovedfunn i rapporten fra OsloMet er at det høye omfanget av hjemmekontor under pandemien har gitt. Alle informantgruppene peker på både fordeler og ulemper med hjemmekontor, og rapporten beskriver og diskuterer de ulike aspektene ved hjemmekontor som utgjør dilemmaer. Men det fantes også andre ideer, mer luftige, om hva som ville følge etter pandemien.

Vil pandemien gi oss fire-dagers arbeids-uke?

Spådom i 1930: Femten timers arbeidsuke i år 2000. I 1930 mente økonomen John Maynard Keynes, som hadde sett på produktivitetsutviklingen årene etter første verdenskrig, at normalarbeidstiden ville være 15 timer i uken i år 2000. Denne påstanden om fremtiden ble for noen år tilbake inspirasjon til en studie gjennomført av den amerikanske antropologen David Graeber. Han skrev en bok om det han kalte bullshit-jobber. Den ble utgitt i 2018. Hans konklusjon var at når vi i 2018 arbeidet så mye som vi også gjør i dag, skyldes dette ikke at Keynes tok feil. Årsaken er fremveksten av jobber som egentlig er unødvendige og uten mening. Han antydet flere forskjellige typer av slike jobber som alle har stor utbredelse i dagens arbeidsmarked.

Fra bullshitjobber til Goons og andre. For å forklare hva bullshitjobber er, introduserte Graeber bl.a. det han kalte «Goons». Dette er ansatte som har jobber fordi andre virksomheter man sammenligner seg med, har tilsvarende stillinger. PR-folk, ansatte engasjerte i samfunnskontakt og såkalte lobbyister er med i denne gruppen. De er selvsagt svært aktive på de fleste digitale sosiale medier. Andre slike ansatte kalte han «Boxtickers». Disse arbeider med å etablere «tellekanter» eller KPIer i alle typer virksomheter, de etablerer IT-baserte rapporteringsrutiner og kontrollerer rapporter. New Public Management, NPM, har gitt disse mange jobber også i offentlig sektor.  «Taskmasters» kjenner de som leser tegneserien «Lunch». Dette er kreative ansatte som stadig bidrar med «ny-ord» og «nye metoder» for å fornye og «forstyrre arbeidet» i virksomhetene de arbeider i. Ofte henter de inn konsulenter, også IT-konsulenter, som ikke kjenner virksomheten og det den driver med. Slik skapes ytterligere forvirring. Alle disse «profesjonene» var ifølge Graeber i kraftig vekst i 2018, og slik er det vel fortsatt. Dette var selvfølgelig helt umulig å forutse for Keynes i 1930.

Kanskje hadde Keynes rett et stykke på vei. Og pandemien bidrar. Time skriver at Spania som første land i verden har igangsatt et landsomfattende pilotprosjekt med firedagers arbeidsuke. Det progressive politiske partiet Más Páis satte dette på partiprogrammet sitt i 2019 og fikk senere oppslutning om ideen i parlamentet. Pilotprosjektet skal gå over tre år fra høsten 2021 og finansieres blant annet med en støtte fra EU på 50 millioner Euro. Arbeidsuken kuttes ned til 32 timer uten reduksjon i lønn. Prosjektet vil både redusere CO₂-utslipp og gi bedre arbeidsbetingelser ifølge forslagsstillerne som også hevder at vår måte å organisere arbeidslivet på i dag hverken er biologisk eller sosialt bærekraftig. Spania er ikke alene. En rekke virksomheter verden rundt har allerede prøvd ut fire-dagers arbeidsuke. Delsol, et software-firma syd i Spania, innførte fire-dagers-uke og opplevde at sykefraværet ble redusert med 30%. Microsoft Japan og den amerikanske burgerkjeden Shake Shack har innført lignende ordninger. Korona pandemien har fått flere andre virksomheter til å innføre tilsvarende regimer for å forebygge utbrenthet hos de ansatte. Og i England har man egen 4 Day Week Campaign.

Danskene er på hugget. Odsherred by har gått foran. Odsherred by, ca. 8 mil fra København, med mange ansatte bosatt i hovedstadsområdet, reduserte allerede i 2019 arbeidsuken til fire dager, men uten å redusere timetallet. De vil fortsette forsøket ut september 2022 og regner allerede med å fortsette ordningen etter dette. Her praktiseres også en fleksibel ordning der de ansatte kan velge å arbeide hjemme fra når dette passer. Ansatte melder tilbake at de tre fridagene de nå har gjør det lettere «å få ladet batteriene» slik at de har mer energi å tilføre arbeidet de fire dagene de jobber. Et annet funn fra dette forsøket er at lederatferd er av betydning. Kontrollerende ledere hadde mindre entusiastiske ansatte enn de som hadde ledere som viste sine medarbeidere tillit i troen på at disse selv visste hva de skulle gjøre og hvordan.

Næringslivsledere og fagøkonomer er skeptiske, men …. Spanske næringslivsledere og fagøkonomer frykter at forsøket med fire-dagers arbeidsuke vil skade spansk økonomi. Landet scorer allerede lavt på produktivitet og økonomien «krymper», sist år til nivå man så under borgerkrigen på 30-tallet. Å øke personalkostnadene for virksomhetene vil gjøre det umulig å få fart på økonomien etter pandemien sier man her. I Danmark er noen engstelige for at ubalansen mellom kvinner og menn som lever i familier med små barn vil tippe i kvinners disfavør ved en overgang til fire-dagers arbeids-uke. Andre tegner mer optimistiske scenarier. Når selskapene reduserer arbeidstiden for de ansatte, blir det plass til flere i arbeidslivet for å holde produksjonene oppe. Lønningene går opp og det samme gjør BNP. Flere mennesker i arbeid betyr større kjøpekraft som igjen gir prisvekst. Totalt sett er dette positivt for økonomien. Delsol, det spanske software-firmaet som allerede er nevnt, opplevde positive effekter som ligner. Inntektene økte med flere ansatte samtidig som sykefraværet gikk betydelig ned og turnover blant de ansatte ble redusert.