Ukraina: Krig skaper krigsforbrytelser og krigsforbrytere. Hvem er disse forbryterne?

Den 21. år gamle russiske soldaten Vadim møter i retten i Kyiv tiltalt for en krigsforbrytelse. Dette skjer i en krig satt i verk og styrt av lydige og tilpasningsdyktige generaler under ledelse av en President. Studier av ondskap under krig viser at krig «skaper» ondskap. Men hvem har ansvaret når ondskap skapes?

Den 21. år gamle russiske soldaten Vadim møter i retten i Kyiv tiltalt for en krigsforbrytelse. Han skal etter tiltalen ha skutt og drept en u-bevæpnet 62-år gammel mann som syklet langs veien i det Vadim sammen med andre russiske soldater kjørte forbi i en stjålet bil. Han ble skutt for at han ikke skulle kunne varsle noen om at han hadde sett russiske soldater. Den ukrainske riksadvokaten Iryna Venediktova sier at man etterforsker over 10.000 tilsvarende krigsforbrytelser begått av russiske soldater. Seks hundre mistenkte er identifisert og det vil komme mange flere saker som denne som nå føres for retten. Russerne avviser alle påstander om krigsforbrytelser. Men etter at de ukrainske soldatene, som hadde forskanset seg i stålverket Azovstal i Mariupol, overga seg, har nå russerne ukrainske krigsfanger, nesten 1000 totalt. Ukraina forlanger å få sine soldater utlevert, men Russland har svart at «kriminelle nazister» ikke bør være del av utvekslingen. Da sikter de særlig til soldater fra Azov-regimentet som har en forhistorie som milits av ultra-nasjonalistiske patrioter som kjempet mot prorussiske separatister i Donbas-regionen. De er kriminelle nazister slik russerne ser det og deres videre skjebne er usikker.

Lydige og tilpasningsdyktige generaler – «The doppelgangers of the Nazis». Den engelske journalisten og forfatteren Daniel Johnsen skrev en artikkel i tidsskriftet The Critic’s mai-utgave i år med tittelen «The moral blindness of Putins generals». Her sammenligner han tyske generalers innordning under Hitlers regime under andre verdenskrig, med russiske generalers innordning under Putins regime under den pågående krigen i Ukraina. Han peker spesielt på Hitlers general Heinz Guderian, oppfinneren bak panzerdivisjonen som gjorde «blitzkrigen» mulig, som en parallell til Putins general Vassily Gerasimov. Gerasimov har sin teori om «en ny generasjons krig». «Gerasimov doktrinen» bygger på den «ikke lineære» formen for psykologisk underkastelse som man benyttet da Russland annekterte Krim. Den innledende psykologiske krigføringen hadde som formål å redusere Ukraina til «a web of chaos, humanitarian disaster and civil war», for å bruke Johnsons beskrivelse. Tilintetgjørelse av sivile var ifølge Johnson en integrert del av planen for invasjonen i Ukraina. Han mener Putins generaler forteller seg selv at de dreper sivile, kvinner og barn for å de-nazifisere Ukraina, og at de tror på det. Det hører til saken her at de fleste av Hitlers generaler fikk milde fengselsstraffer, eller slapp unna å bli straffeforfulgt. Noen valgte imidlertid å avslutte livet selv.

Studier av ondskap under krig viser at krig «skaper» ondskap. «Studier i ondskap» er tittelen på en bok skrevet av den norske filosofi-professoren Arne Johan Vetlesen. Vetlesen skriver, med henvisning til sosialpsykologen Philip Zimbardo: «at vanlige mennesker er villige til å gjøre praktisk talt hva som helst – inklusive å begå grusomme handlinger mot definerte ofre i en annen gruppe – for å bevare tilhørigheten til sin egen gruppe. Å handle slik at man risikerer å bli frosset ut av inngruppen, for eksempel ved å motsette sed det dens leder krever, er for de langt fleste intet reelt handlingsalternativ. Dersom prisen for fortsatt aksept i egen gruppe er å være grusom mot de som er gruppens «fiender», så vil det store flertallet være villige til å betale denne prisen, som oftest uten synlige kvaler». Slik som Vadim. Senere viser Vetlesen til boken «Soldaten» basert på 150 000 sider med avhørsprotokoller der tyske soldater åpent forteller om sine krigsopplevelser og om massehenrettelser av sivile, kvinner og barn. Forfatterne Welzers og Neitzel konkluderer med: «Sett fra vårt ståsted er forskyvningen av referanserammen fra en sivil tilstand til krigens tilstand den avgjørende faktor, viktigere enn alt som har med «Weltanschauung», disposisjon og ideologisering å gjøre». «Krigen danner en hendelses- og handlingssammenheng der mennesker gjør ting som de aldri ville gjort under andre betingelser». Vi må «holde opp med overvurderingen av det ideologiske». «Ideologi kan være utslagsgivende for at en krig starter, men forklarer ikke hvorfor soldater dreper eller begår krigsforbrytelser». Slike som Vadim er tiltalt for å ha gjort. Men er det slik som Welzer og Neitzel konkluderer, hvem bør da egentlig stilles til ansvar og møte i retten?

Vadim ble dømt. Vladimir kan ikke bli dømt, eller? Vadim tilsto drapet og ble dømt til livstid i fengsel, men anket dommen med begrunnelsen at han handlet "etter ordre" fra en overordnet som insisterte på at han måtte skyte  mannen som snakket i telefon slik at han ikke kunne røpe hvor de russiske soldatene befant seg. En annen person om også i sin tid henviste til at han handlet "etter ordre" og derfor ikke kunne dømmes var Adolf Eichmann. Han var blant de ansvarlige for logistikken under  Holocaust og var selv tilstede og hadde tilsyn med deporteringen av 437 000 menneske til konsentrasjonsleiren i Auschwitz. Han er dessuten kjent for å ha blitt bortført, på spektakulært vis, av israelske agenter, fra Argentina der han bodde i 1960, og bragt til Israel for å bli stilt for retten. Han er også kjent fra boken "Eichmann in Jerusalem" som forfatteren Hannah Arendt skrev om rettsaken. Han ble dømt til døden og hengt 1. juni 1962. Stortinget behandler nå et forslag om at Norge skal slutte seg til avtalen som gir Den Internasjonale straffedomstolen  (ICC) adgang til å dømme statsledere for folkerettsstridig angrepskrig. Norge har allerede godkjent at man kan straffe folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Det hører til saken at hverken Russland, USA eller Kina, og heller ikke Ukraina, har ratifisert denne avtalen. Det er derfor heller tvilsomt om man vil kunne få stilt Vladimir for retten og dømt.