Russland styrer klar av sanksjonene og har orden på sin krigsøkonomi

Det er fortsatt mulig å få kjøpt bildeler i Russland. Et Russland som nå har organisert sin krigsøkonomi slik at mange ser muligheter for å bli nyrike. Og «Forsvaret» skal få alt de trenger.

Vadim selger bildeler i Russland. The Economist forteller i sin utgave 11. februar i år historien om Vadim, en bildel-forhandler i en mindre by i Russland, som i utgangspunktet støttet Vestens sanksjoner mot Russland fordi han mente det var den eneste måten man kunne stoppe de som ville ødelegge Ukraina, og mente han, også Russland. Men når han etter hvert ikke fikk bildeler til butikken sin på grunn av sanksjonene måtte han skaffe slike der han kunne få dem fra. Tyrkia ble løsningen. Her fant han et nettverk av "meglere" som mot godtgjørelse kunne skaffe de delene han trengte. Delene blir levert i bagger merket «Personlige effekter» tre til fire uker etter bestilling. Vadim spør ikke hvor varene kommer fra bare prisen er til å leve med, og han antar at de involverte tollerne heller ikke stiller spørsmål.

Russland har organisert krigsøkonomi. Vadim er del av en større fortelling om hvordan Russland og russerne nå organiserer sin krigsøkonomi. De Europeiske og Amerikanske sanksjonene var ment å skulle isolere Russland økonomisk. Land som er mer vennligsinnet i forhold til Russland, som Tyrkia, Kazakhstan, India og Kina, står nå for importen av eksport fra Russland av varer som er rammet av sanksjonene. I september 2022 var russisk import målt i dollar større enn gjennomsnittet av import månedlig i 2019. Og de samme landene tar også imot en stor andel av Russlands råvareeksport, som før krigen gikk til Europa. Slik har Russland unngått økonomisk katastrofe. Russisk BNP ble bare redusert med 2,2% i 2022 og Det internasjonale pengefondet venter en vekst i 2023 for Russland på nivå over det Tyskland og Storbritannia vil oppnå.

1990-tallets gangster-kapitalisme er tilbake. Russland i isolasjon kan også tilby sine innbyggere nye muligheter til å bli rike i en fei. Før krigen hadde Europeiske og Amerikanske firmaer direkte investeringer i Russland verdt 350 milliarder dollar. Russland tilbyr nå eierne tillatelse til å selge sine eiendeler til priser fastsatt av russiske myndigheter til typisk 50% av markedsverdien. Russere, men også andre som har kontakter i de aktuelle myndighetsorganer i Russland bearbeider nå disse for å gjøre «gode kjøp». Russland er, ifølge observatører med kunnskap om nyere russisk historie, tilbake til 1990-tallets ville tider med innslag av gangster-kapitalisme. De nye eierne vil neppe bry seg om sanksjoner når de tar over. Og bankvesenet i Russland fungerer. Inflasjonen er under kontroll. Forsvarsindustrien har innført tre-skiftordning og engasjert fengsels-innsatte for å holde produksjonen i gang 24 timer i døgnet. Og presidenten har sagt klart i fra at det ikke vil bli satt grenser for ressurstilgangen til de væpnede styrkene.

Både sanksjons-regimet og 1990-tallets gangster-kapitalisme er tema i tidligere poster på denne bloggen. En post tidligere i denne måneden supplerer en heller dyster situasjon. Krigen i Ukraina er forferdelig. Det som skjer i Russland nå kan indikere at det kan bli forferdelig over lengre tid.

Debatten om helvete i 1953 - Den norske Helvetesdebatten

Professor Ole Hallesby og Biskop Kristian Schelderup var opponenter i den norske helvetesdebatten i 1953. Departementet avlyste debatten etter 19. dager.

Debatten om helvete i 1953. Aftenposten hadde lørdag 11. april i år hentet frem fra sitt arkiv «helvetes-debatten» som ble innledet 6. februar for 70 år siden. Dette etter at avisen rettet oppmerksomhet mot en tale holdt av den ene hoved-debattanten, professor Ole Hallesby og initierte en kommentar til denne fra biskop Kristian Schjelderup. Debatten var så eksotisk at den fortjener en post på denne bloggen.

Professor Ole Hallesby var norsk teolog født i 1879 og i 1953 altså 74 år. Han var professor i teologi ved menighetsfakultetet. I 1902 opplevde han en radikal omvendelse og ble ortodoks pietist. Mellom 1904 og 1907 reiste han rundt som ulønnet predikant. I 1909 ble han dr. philos fra universitet i Erlangen og begynte samme året som lærer ved menighetsfakultetet. Med årene ble han strengere i sin tro. Han hadde på et tidspunkt akseptert Luthers aksept av gjengifte etter skilsmisse, men trakk denne aksepten tilbake. Han ble en av de mest energiske motstandere av liberal teologi i Norge. I sin «Sædelære» skrev han at ektefolk skulle bestrebe seg på å gjøre samleiet minst mulig behagelig, for å unngå synd. Han anmeldte Arnulf Øverland for blasfemi for et foredrag med tittelen «Kristendommen, den tiende landeplage» der Øverland tok utgangspunkt i at siden det påstås at vi er skapt i Guds bilde måtte man kunne ta Bibelen på ordet og fremstille Gud som en av oss. Øverland ble frikjent i rettssaken som fulgte.

Biskop Kristian Schjelderup var i 1953 59 år og kjent som en radikal teolog engasjert i religionspsykologi, psykoanalyse, fredssak og humanisme. Han ble militærnekter etter opplevelser fra en reise til Tyskland i 1915. Han ble arrestert og satt på Grini de siste årene av krigen. I 1947 ble han viet til biskop i Hamar. I 1961 ordinerte han den første kvinnelige prest i Norge, Ingrid Bjerkås.  

Talen til Hallesby ble holdt 22. januar 1953 under et ettermiddags-møte i indremisjonens senter i Oslo og ble radio-kringkastet. Hallesbys utgangspunkt var Lukas 9, 57-62: «Ingen som legger sin hånd på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike». Bruddstykker fra talen var: «Min kjære uomvendte tilhører. Du har opplevd meget mer med Gud enn du har fortalt til noe menneske. Du har opplevd merkelige stunder kanskje midt i ditt daglige mas og jag, hellige stunder. Du hadde ikke ønsket dem, men du kunne ikke hindre dem. Det var Gud som rørte ved din tankeløse og lettsindige sjel. Og da var det som skjell falt fra dine øyne. Du så hele ditt liv i en helt ny belysning. Det var nederlag og svikt hele veien». Og så kom det som virkelig skapte debatt: «Jeg taler sikkert til mange i kveld som vet de er uomvendt. Du vet at om du stupte død ned på gulvet i dette øyeblikk, så stupte du like i helvete». Han fremholdt at også Satan preker omvendelse, men da med fristelse: «Det står skrevet at du må omvende deg, ellers kommer du i helvete. Men -sier han- det haster jo ikke slik som predikantene alltid forteller».

Departementet avlyste debatten etter 19. dager. Biskop Schjelderup ble bedt av Aftenposten om å kommentere talen til Hallesbys og trykket hans uttalelse i avisen den 31.1.1953. Her skriver Schjelderup blant annet at: «Å true med helvete for å skremme mennesker inn i kristendommen anser jeg ikke bare uriktig, men direkte skadelig. Og sikkert vil det være langt mer i pakt med Jesu egen ånd å forsøke å vinne menneskene med kjærlighet og forståelse». Med det var helvetes-debatten i gang. Hallesby reagerte sterkt på Schjelderups kommentar sammen med andre fra den konservative kristenheten som la vekt på Jesu «klare lære» om helvetes-straffen. Schjelderup henvendte seg etter «disse bøttene» til departementet for å få avklart om han hadde satt seg ut over den norske kirkes bekjennelse med sin kommentar. Den 19. februar 1953 konkluderte departementet etter høringer og utredninger med at han hverken hadde satt seg utenfor bekjennelsen eller bekjennelsesplikten. Så vet vi det. Knut Lundby hevder i sin artikkel i Samtidens Temanummer "Er løpet kjørt for kristendommen", nr. 5-2022, at "Helvete eksisterer knapt lenger i forkynnelsen" og at så sent som «..på 1970-tallet hadde statskirken stor innflytelse på medienes fremstilling av kristendommen. I 2020-årene er det mediene som svinger taktstokken». Slik Aftenposten allerede gjorde i 1953 da avisen hadde regien i helvetes-debatten, kan vi vel tilføye her. Mer om "helvetes-straffen" finner du her. 

Putin, Putins kokk og slik «vi» gjør det i Russland

Russland på 1980 og 90-tallet var et eventyr for utenlandske forretningsfolk og russisk mafia. Senere tok sentrale russiske politikere og russisk mafia kontrollen, skal vi tro noen forfattere og The Guardian.

En russisk super-mafia vokser frem. I en tidligere post på denne bloggen har jeg skrevet om forfatteren Mark Galeotti som i boken «The Vory – Russia’s super mafia» har beskrevet hvordan russisk mafia slo seg opp etter Gorbachevs «Glasnost» og senere Yeltsins styre på 1980 og 90-tallet. De kriminelle miljøene i Sovjet Unionen hadde penger, hentet inn fra illegal sprithandel. De deltok som investorer i oppkjøp av statseide virksomheter for så å selge disse videre med fortjeneste til virksomhetsledere som så muligheter for å hente ut ytterligere gevinst. Putin utnyttet dette først som borgermester i St. Petersburg. Her innførte han en slags borgfred med de kriminelle mafia-miljøene i byen. Han tillot dem å drive sin kriminelle virksomhet så lenge det også kom den lokale offentligheten til nytte og de samtidig aksepterte overordnet myndighet og kontroll. Modellen videreførte han, ifølge Galeotti, nasjonalt da han overtok president-embedet. 

Bill Bowders eventyr i Russland. I samme post skrev jeg også om Bill Browder som fra 1966 til 2005 ledet det største utenlandsk-eide investeringsselskapet i Russland. Også selskapet hans kjøpte opp russiske selskaper og dro nytte av verdiøkningen etter hvert som selskapene ryddet opp i sin forretningsvirksomhet. Han ble i 2005 «sparket ut» av Russland. I 2006 avviklet han engasjementet i de russiske selskapene med en gevinst på en milliard USD hvorav 230 millioner USD ble betalt som skatt til det Russiske Finansdepartementet. I 2007 ble han tiltalt av russiske myndigheter for å ha stjålet det samme beløpet fra det russiske Finansdepartementet. Den russiske advokaten, Sergei Magnitsky, som ble engasjert for å føre saken i Russland ble etter å ha møtt i retten, fengslet, torturert og senere drept i fengselet. Bowder hevder med bakgrunn i sin erfaring det samme som Galeotti, at høytstående embetsmenn i Putins administrasjon, inkludert Putin selv, er korrupte.

The GuardianWeekly og Yevgeny Prigozhin – Putins kokk. I The GuardianWeekly datert 3. februar i år skriver Shaun Walker og Pjotr Sauer, som begge arbeider for The Guardian, en reportasje om Yevgeny Prigozhin, også omtalt som Putins kokk. Denne gir et mer detaljert innsyn i samarbeidet mellom Putin, hans administrasjon, og russisk mafia. Den forteller også noe om hvordan dette samarbeidet virker inn på krigføring i Ukraina, og på russisk politisk og militær tilstedeværelse i andre deler av verden. Prigozhin ble født i 1961 i Leningrad der også Putin kommer fra. Han tiltrakk seg for første gang offentlig oppmerksomhet en kveld i mars 1980, nær slutten på Leonid Brezhnev’s regjeringstid, da han sammen med tre kamerater en kveld overfalt en ung kvinne i en mørk gate. De tok kvelertak på henne slik at hun besvimte, og stjal deretter alle hennes verdisaker. Han ble senere dømt til 13 års fengsel for denne og tilsvarende handlinger, men ble løslatt i 1990. Han etablerte seg straks etter som selger av pølser i brød med hjemmelaget sennep. Vi er nå i samme tid som Bill Browder arbeidet i. Og Prigozhin beveget seg raskt oppover i verdikjeden. Han skaffet seg eierandeler i en kjede av supermarkeder og i 1995 åpnet han restauranten The Old Customs House, sammen med andre partnere. Han var også involvert i vinhandel. Han engasjerte Tony Gir, en britisk hotelladministrator, med bakgrunn fra Savoy i London. The Old Customs House ble raskt et møtested for celebriteter i St. Petersburg og etter hvert også byens borgermester Anatoly Sobchak og hans nestkommanderende Vladimir Putin. Etter at Putin ble president tok han ofte besøkende med seg til sin hjemby og til Old Customs House eller til New Island, en båt Prigozhin hadde gjort om til en flytende restaurant. Prigozhin figurerer i bakgrunnen på bilder fra slike møter mellom Putin og George Bush og også med Prince Charles på en mottagelse i St. Petersburgs Hermitage museum. Snart begynner Prigozhin også å vinne kontrakter for leveranser til offentlige tilstelninger og arrangementer, og også store kontrakter for leveranser til offentlige institusjoner, som skolene i Moskva by.

Krim 2014, Prigozhin og Wagner group. Da Russland invaderte Krim i 2014, og senere også områder øst i Ukraina, avviste Putin at russiske militære styrker var involvert. Selv om private militære selskaper er forbudt i Russland, opererte ulike militære bevæpnede grupper koordinert under invasjonen. Blant disse var Prigozhin’s Wagner-gruppen den mest prominente. Forsvarsdepartementet hadde i forkant forstrukket Prigozhin med et landområde syd i Russland der selskaper knyttet til Progozhin kunne etablere baser for soldater under dekke av å ha etablert en ferieleir for barn. En offisiell talsperson for det russiske forsvaret skal ha kommentert at Prigozhin må ha avtalt dette med Putin og at han og Putin er blitt enige om at det er på denne måten vi gjør det. I 2015 fremforhandlet Prigozhin kontrakter for leveranser av mat og andre nødvendigheter for mer en 92 billioner rubler til den russiske hæren. Og i 2015 vant han kontrakter på forsyninger til den russiske invasjonen i Syria og samtidig kontrakter for omfattende engasjement av soldater fra Wagner-gruppen i operasjoner der. Prigozhin’s Wagner-aktiviteter er nå også spredd til minst ti land i Afrika. Putin har som svar på hvor tett dette samarbeidet er, for sin del sammenlignet Prigozhin med finansmannen og filantropen George Soros og USA, og vist til at USA avviser et hvert samarbeid med Soros ved å vise til at hans engasjementer er Soros private. Ifølge Putin er det slik også med Prigozhin. Hans engasjement i afrikanske land og Wagner grupper er Prigozhin’s private forretninger. Oppslaget i The Guardian viser et bilde av Wagner gruppens hovedkvarter i St. Petersburg. Det er storslått, som planene for videre utvikling av organisasjonen også er.

Prigozhin og presidentvalget i USA. Men Prigozhins engasjement slutter ikke med mat og militære operasjoner. Under presidentvalget i USA i 2016 viste senere etterforskning at selskaper knyttet til Prigozhin stod bak et nettverk av pro-Donald Trump profiler på Facebook og Twitter. Profilene delte pro-Trump innhold og ga også pengebidrag til godtroende amerikanere slik at de kunne delta på valgkamp-arrangementer. Prigozhin har senere skrytt av engasjementet i denne påvirknings-operasjonen. Med Putin som president og Yevgeny Prigozhin som privat fristilt samarbeidspartner er Russland ikke en vanlig stat slik vi er vant til å forstå stater. Dette skyldes ikke bare at man i Russland har en annen politisk og historisk virkelighetsforståelse, men også at samarbeidet mellom stat og utenom-statlige virksomheter er spesielt. Eller kanskje er det ikke det?

Fra robotlover til Turing-testen og fra «people versus computers» til «people and computers».

AI-historie og fremsyn: Fra robotlover til Turing-testen. Fra sjakk-spill til en sjakk matt Garry Kasparov. Fra Moore’s lov til Singularitet. Fra «people versus computers» til «people and computers».

 

Fra robotlover til Turing-testen. I 1943 fikk Isaac Asimov utgitt fremtidsromanen "Rurnaround". Her formulerte han de tre lovene han mente burde gjelde for fremtidens menneskelignende roboter. Den viktigste av disse slo fast at en robot aldri må skade et menneske. Asimovs robot var det vi i dag kanskje ville kalle en humanoid, en robot med menneske-etterlignede kropp og med intelligens som overgår den vi er utstyrt med som vanlige mennesker. Slike roboter fantes bare i fantasien til forfattere på den tiden. Den egentlige AI historien startet litt senere med den britiske matematikeren Alan Turing i 1950. Turing har gitt sitt navn til Turing-testen som sier noe som ligner på "at dersom en maskin opptrer intelligent så er den intelligent". Testen skulle gjennomføres ved at et menneske som «dommer», via tastatur og skjerm kommuniserer med en datamaskin. Dersom dommeren ikke kan avgjøre om det er et menneske eller en maskin denne kommuniserer med, da har maskinen passert testen og er intelligent. Det var vel dette tidligere omtalte Blake Lemoine , omtalt i en tidligere post, følte på i møtet med sin kunstige intelligens, LaMDA, for anledning utstyrt med kvinne-stemme. Turing mente i sin tid at en slik datamaskin trolig ville være operativ i år 2000. Slik ble det ikke. Testen er for-øvrig svært omstridt og Blake ble permittert fra jobben sin som utvikler.

Fra sjakk-spill til en sjakk matt stormester Garry Kasparov. Til samme tid i 1950 fullførte den amerikanske matematikeren Claude Shannon en detaljert analyse av sjakkspillet som gjorde det mulig å spille sjakk med en datamaskin og noen år senere i 1956, var det en annen amerikaner, John McCarthy, som også spilte sjakk med datamaskiner, som for første gang introduserte begrepet Kunstig Intelligens (AI). Han utviklet senere programmeringsspråket LISP som da ble det andre høy-nivå-programmerings-språket etter Fortran. I 1965 utviklet den tysk-amerikanske datamaskin-forskeren ved MIT, Joseph Weizenbaum, ELIZA, den første Chatboten som kunne prosessere naturlig språk. I 1979 Laget man ved Standford universitetet i USA det første datamaskin-styrte kjøretøyet. Og i 1985 demonstrerte britisk fødte Harold Cohen, kjent som den første digitale billedkunstner, tegneprogrammet Aaron. Fra 1990 og utover skjedde det utvikling på alle områder av det vi i dag kaller kunstig intelligens. Og i 1997 slo IBMs superdatamaskin Deep Blue daværende stormester og verdensmester i sjakk, Garry Kasparov, i et sjakkparti.

Fra Moore’s lov til Singularitet. Allerede i 1965 hadde Gordon Moore, grunnleggeren av Intel, postulert det som senere ble kalt Moores lov, som tilsa at antallet transistorer på et areal fordobles hver 12. måned. Senere ble tidsrommet for fordobling justert til 24 måneder. Dette er betydningsfullt for utviklingen av kunstig intelligens som for å utvikles er avhengig av stadig større prosessorkapasitet. Med jevne mellomrom er det i ettertid blitt påstått at farten i utviklingen vil avta, men ny produksjonsteknologi har stadig gitt liv til forestillingen om at utviklingen er på veg mot et Singularitets tidspunkt i vårt liv på jorden, definert som det tidspunkt da kunstig intelligens passerer menneskelig intelligens. Året 2043 er antydet som året da dette vil skje. I 2045 vil ifølge versjoner av samme spådom, kunstig intelligens være på høyde med alle menneskers samlede intelligens. I noen scenarier ser man for seg at Kunstig intelligens tar over styringen av kloden. I så fall blir Azimovs robotlov aktuell. Noen har tatt til orde for at kunstig intelligens allerede nå bør omfattes av Menneskerettighetene for å unngå konflikter når dette «maktskiftet» skjer.

Fra «people versus computers» til «people and computers». «Fremtidens arbeidsmarked», med et stadig mer velutviklet kunstig intelligens "AI", og kanskje til slutt overlegent AI, var lenge en utfordring og stadig mer skremmende fremstilt for oss som mennesker. I løpet av året 2018 fant de som drev med slik fremtids-forskning ut at: «We have spent way too much time thinking about people versus computers, and not nearly enough time thinking about people and computers». Å redefinere arbeid med fokus på menneske og kunstig intelligens i samarbeid ble ei greie. Da så fremtiden straks lysere ut. Noen fant til og med ut at «en menneske jobb», slik arbeidslivet i dag er organisert, fyller 20-30 ulike og forskjellige funksjoner. En slik arbeids-virkelighet vil det opplagt være vanskelig å digitalisere og automatisere under ett. Kevin Scott som er Chief technology officer i Microsoft hevder nå at fremskritt på områdene AI-modeller, superdatamaskin-teknikker og nye applikasjoner i neural network arkitektur, kanskje allerede i 2023, vil kunne frigjøre arbeidskraft fra dagens tidkrevende og menneske-styrt koding. Han hevder at KI (eller AI) vil kunne overta kodingenen slik at menneskene kan konsentrere seg om å være kreative og foreslå løsninger via «Natural language input» som AI så kan kode og prøve ut. Det høres jo ut som et ganske løfterikt samarbeid og liv for fremtiden. 

Donald Trump 2023: «Vil du ha verdenskrig nr. 3. Stem på den andre kandidaten i 2024».

Trump forbereder sin valgkamp for en ny presidentperiode fra 2025. Han vil presentere seg som fredsdue og fredsskaper i en urolig verden.

Trump profilere seg som presidentkandidat med imponerende utenrikspolitikk. Gjennom de siste ukene har Donald Trump i offentlighet kritisert Joe Biden skarpt for hans evakuering fra Afghanistan. Han har påstått at han, Donald Trump, vil kunne få slutt på krigen i Ukraina i løpet av 24 timer. Han har antydet at det å sende tanks til Ukraina vil kunne utløse en atomkrig. Han har skjelt ut Kina. Og han har kalt Floridas Guvernør Ron DeSantis for «globalist». Hans fornyede fokus på internasjonale relasjoner er et forsøk på å demme opp for republikanske utfordrere til posisjonen som partiets presidentkandidat. Noen av disse vil trolig profilere seg med erfaring fra egen utenrikspolitikk. Blant aktuelle kandidater er tidligere FN ambassadør Nikki Haley og tidligere Secretary of State Mike Pompeo.

Donald Trump som internasjonal freds-skaper alternativt fredsdue. De som følger forberedelsene hans tett forteller at han vil forsøke å fremstille seg selv som anti-krigs-politiker, som en fredsdue blant krigerske hauker. Slik håper han å vinne republikanske velgere som blir stadig mer bekymret over støtten til Ukraina i krigen med Russland. Trump vil spille på at han er freds-presidenten, den første presidenten gjennom de to siste generasjoner som i sin presidenttid ikke har startet krig. Trump vil være alene som kandidat som vil avslutte støtten til Ukraina i krigen mot Russland. Og han vil altså få avsluttet denne krigen. Men han går også videre. Han skal på et av sine mange folkemøter ha fortalt sine tilhengere at en Tredje verdenskrig er uunngåelig om ikke han blir valgtsom USAs president i 2024. Han er, slik han selv uttrykker det, den eneste som kan gi løftet: «I will prevent World War Three, because I really believe we’re going to have World War Three.» Han beskyldte samtidig Joe Biden for å lede USA inn i en atomkrig som vil gjøre slutt på verden. Valget han vil stille amerikanske velgere overfor under presidentvalget i 2024 ser ut til å være: «Vil du ha verdenskrig nr. 3. Stem på den andre kandidaten i 2024».

Konkurrentene til president-kandidat-nominasjonen markerer seg. DeSantis har allerede, etter gjenvalget som guvernør i Florida, meldt seg på den internasjonale scenen. Han har hatt møter med den Israelske ambassadøren til USA og med den tilsvarende fra De Forente Arabiske Emirater. Han har dessuten hatt møter med Japanske handelsdelegasjoner først og fremst med tanke på samarbeid mellom disse landene og Florida. Bolton har for sin del uttalt at han tror Trump har så lite kunnskap om utenrikspolitikk og det meste annet at han vil fremstå sårbar i forhandlinger. Å antyde at han, Trump, kan forhandle frem fred i Ukraina på 24 timer viser tydelig dette, ifølge Bolton. Haley, vil, om hun stiller, ifølge kilder som kjenner henne, støtte seg på sin erfaring fra utenrikspolitikken. Hun hjalp, ifølge seg selv, Trump med å gjennomføre noen av hans største «triumfer» internasjonalt som å få flyttet USAs ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem, avvikling av atomavtalen med Iran og Kinas aksept for sanksjoner mot Nord Korea. Ellers vil hun konsentrere sin kritikk mot Biden. Haley har i skrivende stund så langt jeg vet ikke fått klistret på seg et nedlatende nickname fra Trump, men det har Ron DeSantis som nå systematisk omtales som "Ron Desactimonius" av Trump.

Konkurrende fredsduer? Kanskje får Trump konkurranse fra Benjamin Netanyahu. Israels statsminister har nemlig lansert seg selv som fredsmekler i Ukraina samtidig som han annonserte at Israel vurderer å forsyne Ukraina med våpen. Tyrkias Recep Erdogan har allerede forsøkt seg som fredsforhandler og stiller kanskje opp igjen. Denne fremstillingen er, der andre kilder ikke er nevnt, basert på et oppslag på POLITICO, en amerikansk medieorganisasjon som distribuerer innhold via, i dette tilfellet, internett. POLITICO eies av det europeiske selskapet Axel Springer som er Europas største avis-forlag. Trumps spesielle lederstil og kompetanse, eller mangel på kunnskap, er omtalt i flere poster på denne bloggen. For de som måtte være interessert: Start her eller her.

Micro-chiper, kinesisk utenlands-turisme og kinesisk kjempe ballong var nyheter først i februar i 2023.

Micro-chiper, kinesisk utenlands-turisme og en kinesisk kjempe ballong på avveie holder liv i flere internasjonale stormakts-konflikter.

Micro-chiper som konkurransefortrinn og konfliktstoff. Det tar mer enn et år å bygge den nederlandske EUV-maskinen. EUV står for Extreme Ultraviolet Lithography. Dette er en teknologi som brukes i fremstillingen av integrerte kretser. Maskinen koster 1.5 milliarder kroner når den er ferdig. Da lager den verdens mest avanserte databrikker. Bedriften som produserer EUV-maskinen heter ASML. Vestlig etterretning mener Kina ligger mellom seks og ti år etter Vesten når det gjelder produksjon av avanserte databrikker, men at Kina nå bruker store ressurser på å ta igjen forspranget. USA kan forby eksport av utstyr fra andre land dersom dette inneholder mer enn 25% amerikansk produserte deler. EUV-maskinen ligger under denne grensen så USA må bruke andre virkemidler for å hindre salg f.eks. til Kina. Kina er Nederlands største handelspartner etter Tyskland og har advart Nederland mot å politisere sin egen utenlands-handel. Slik politisering gjelder imidlertid ikke bare varehandel. I fjor grep både britiske og tyske politiske myndigheter inn for å hindre salg av bedrifter til en nederlandsk og en svensk bedrift. Begge bedrifter var underleverandører til databrikke-industrien og begge hadde kinesiske majoritetseiere.

 

Kineserne får lov til å reise på ferie igjen, men ikke til hvor-som-helst. Kina har nå åpnet for pakkereiser til utlandet etter pandemien, men det er noen sentrale land kineserne ikke får reise til. Både Indonesia og Thailand ønsker kinesiske turister, og pengene de bringer med seg, velkommen. Men da Kina hevet sine interne restriksjoner oppsto en ny smittebølge i Kina, og noen land, som Sør-Korea og Japan, har derfor stilt krav om negative covid-tester for kinesiske tilreisende. Det har ført til at disse landene ikke står på Kinas liste over land kinesere for lov å reise til. Dessuten hevder Kina at kinesiske reisende foretrekker reisemål med en vennligsinnet politikk og at de derfor velger vekk «uvennlige» land som USA, Storbritannia, og også Japan og Sør-Korea. Norge ble også rammet av slikt «turisme-diplomati» i 2012 etter tildeling av Nobelprisen til Liu Xiaobo. Men Norge står vist nok ikke på listen over uvennlige land nå i 2023 så kineserne får lov til å reise hit til oss.

 

Kinesisk spionballong eller vær-ballong på avveie. De siste dagene i forrige uke, frem til 6. februar, fikk en kinesisk ballong mye oppmerksomhet. Den befant seg da i luften drøyt 18 kilometer over bakken i USA, før den ble skutt ned av amerikanske jagerfly utenfor kysten av Sør-Carolina etter en tur som først førte den innover Canadas fastland og videre over statene langs østkysten av USA. USA hevder at ballongen var på spionoppdrag. Kina hevder for sin del at det er en værballong på avveie. I USA hadde man lagt planer for at den amerikanske utenriksministeren, Antony Blinken, skulle besøke Kina og Xi Jinping. Dette møtet er nå avlyst etter at Blinken skal ha gitt uttrykk for at ballongferden var «uakseptabel». Også Donald Trump meldte seg på med kritikk av Biden som en stund holdt tilbake nedskytingen. Men møtet, som var planlagt, er trolig like mye avlyst fordi amerikanerne nå mener å kunne dokumentere at kinesiske forsvars-selskaper sender militært utstyr til statlige russiske forsvars-selskaper. Det hjelper heller ikke på relasjonene at den nyvalgte republikanske kongress-lederen Kevin McCarthy har annonsert sin plan om å besøke Taiwan. Kinesiske myndigheter har protestert mot et slikt besøk som de gjorde da den forrige kongress-lederen, Nancy Pelocy, gjorde det samme.

AI - Trussel mot arbeidsplassene eller arbeidsliv for nysgjerrighet, empati og intuisjon?

Frykten for nye teknologier og forandringene disse fører med seg er ikke av ny dato. I deler av arbeidsmarkedet vil robotisering kunne skape konflikter, men grønt skifte vil gi nye jobber. I fremtiden ser noen for seg et arbeidsliv for utfoldelse av menneskelig nysgjerrighet, empati og intuisjon, eller?

Frykten for nye teknologier og forandringene disse fører med seg er ikke av ny dato. Socrates (470-399 f.Kr.) var alvorlig bekymret for at skriftspråk og at skriving som aktivitet ville svekke hukommelsen. Mange ville slutte å bruke hukommelsen når de begynte å skrive ned sine tanker, var hans bekymring. Da jernbanen ble introdusert, med etter hvert stadig kraftigere og raskere lokomotiver, mente mange at menneskesjelen ikke kunne være skapt for slik fart, kvinners livmor var heller ikke laget for så rask transport. Menn kunne bli angrepet av akutt galskap når de i tillegg til rask bevegelse ble utsatt for støyen fra lokomotivet og vognenes kontakt med skinnegangen. Senere mente man, da telefonen ble lansert, at denne ville ha negativ effekt på personlig kommunikasjon mellom mennesker og enda senere at video-kassetten ville føre til at folk ville bli sittende hjemme og bli passivisert i forhold til fysisk sosial omgang. De kunne ikke forestille seg strømming den gang.

Er vi på veg mot et «Storebror ser deg samfunn»? Med den historiske bakgrunn som er skissert her, er det kanskje ikke merkelig at utviklingen av kunstig intelligens skaper bekymring og kanskje også frykt. Video-overvåking, ansiktsgjenkjenning og identifisering er ingredienser i frykten for «Storebror-ser-deg-samfunnet.  Dette samfunnet beskrev George Orwell i sin fremtidsroman «1984» utgitt allerede i 1949. Ukemagasinet VG Helg hadde 7. januar i år et oppslag om Nijeer Parks som ble identifisert av et dataprogram som gjerningsperson i et grovt tyveri. Han satt i fengsel i ti dager før det ble klart at han ikke kunne ha vært på åstedet og var uskyldig. Dette skjedde i New Jersey i USA i januar 2019. Og han er ikke den første som har hatt en slik opplevelse. I følge tidsskriftet Wired finnes det i dag bilder av så mange som en av to voksne amerikanere i databaser som brukes for å identifisere gjerningspersoner. Kina er også langt fremme i bruk av slik teknologi.

Teknologisk singularitet blir brukt om en tilstand i fremtiden da vi har utviklet en kunstig intelligens som er likestilt med oss mennesker og raskt etter er i stand til å overta våre oppgaver i samfunnet. Noen deler av samfunnet er godt på veg allerede. I finansverdenens jakt på gevinst blir mennesket for treigt. En stor del av handelen med aksjer og andre verdipapirer utføres i dag av roboter. Dette har i noen tilfeller ført til mindre børskrakk fordi algoritmene som styrer det hele «løper» etter hverandre. Advokater bruker algoritmer til å analysere juridiske spørsmål. Algoritmer stiller også medisinske diagnoser. De blir også i økende grad brukt til å sortere jobbsøkere i store virksomheter. Noen ganger blir resultatet diskriminerende i forhold til kjønn, farge på huden, etnisitet. Sosiale medier bruker algoritmer for å sortere ut det de anser som relevant for deg. De tillater seg med dette kanskje å innsnevre horisonten din. Utfordringen er hele veien at algoritmene i utgangspunktet er laget av mennesker med forestillinger og motforestillinger. Algoritmene preges av hvordan disse menneskene tenker om samfunnet de lever i. Algoritmene arbeider etter hvert så raskt at vi noen ganger først i ettertid, og/eller for sent, oppdager at resultatet blir feil. Slik det trolig ble med de første Boeing 737 MAX flyene. De etiske utfordringene står i kø. Og lovmakerne arbeider med saken.

Fra smal til generell kunstig intelligens. I videre utvikling vil vi bevege oss fra smal til generell kunstig intelligens. Generell kunstig intelligens er utviklingen videre mot maskiner som kan gjøre alle intellektuelle øvelser et menneske kan. Det er stor usikkerhet rundt når man vil være kommet dit, men utviklingsmiljøene og de som finansierer disse arbeider med veien fram dit. Maskin-læring er dagens vitenskap rundt utvikling av algoritmer i en forening av informatikk, matematikk og statistikk. Gjenkjenning av komplekse mønstre i store datamengder som grunnlag for beslutninger er viktig fokus. På andre områder av utviklingen av kunstig intelligens forsøker man å etterligne menneskets hjerne og/eller den naturlige evolusjonsprosessen med arv, mutasjoner, utvalg og rekombinasjon til å utvikle genetiske algoritmer. Utviklingen og perfeksjonering av sensorer som gjør det mulig for maskiner selv å hente inn data fra omgivelsene er en viktig del av utviklingen videre mot generell kunstig intelligens. Men kunstig intelligens med sjel, som oss, vil vi aldri møte sier noen, eller?

Arbeidsmarkedet: Grønt skifte gir nye jobber. Robotisering skaper konflikter. ILO, den internasjonale arbeidstaker organisasjonen, mener at det grønne skiftet vil skape millioner av jobber når vi skal utvikle og legge om til bærekraftig praksis og ren teknologi, men at andre jobber vil forsvinne etter hvert som vi nedskalerer karbon- og ressurs-intensiv næringsvirksomhet. Word Economic Forum, de som samler verdens ledere i Davos, som snart nå møtes igjen, beskrev for noen tid tilbake åtte fremtidsperspektiver på arbeid. Et av disse omtaler roboters inntog på arbeidsplassene og konsekvensen av dette i form av voksende materiell ulikhet, polarisering og konflikter rundt opplevelsen av den teknologiske utvikling på dette området. Verden er ellers full av virksomheter som lever av å gi råd om hva som venter oss i fremtidens arbeidsmarked. Og for at de skal kunne leve av det må de vise seg frem og formidle hva de tenker. Det er slik de får nye kunder og/eller medlemmer. McKinsey & Company har fortalt oss at over 50% av dagens aktiviteter i arbeidslivet kan automatiseres, men siden en jobb i dag består av mange aktiviteter (20 – 30) vil bare ca. 5% av dagens jobber bli borte. OECD har ment at de som velger å arbeide i fremtiden vil ha større muligheter for å bestemme hvem de arbeider for, hvor mye de arbeider og hvor og når de arbeider. Ganske lyse utsikter, med andre ord.

Et fremtidig arbeidsliv med plass for menneskelig nysgjerrighet, empati og intuisjon? Deloitte presenterte for noen år tilbake en visjon for i hvilken retning menneskers arbeidssituasjon vil utvikle seg. Menneskelige egenskaper som fortsatt vil være viktige, når fremtidens arbeidsplasser skal ta form, er nysgjerrighet, forestillingsevne, intuisjon, kreativitet, evne til selvrefleksjon og empati, og emosjonell og sosial intelligens. Dette er alle egenskaper som mange foreløpig ikke ser for seg at kunstig intelligens kan erstatte fullt ut. Arbeid som mennesker fortsatt vil måtte bidra med vil, litt fritt oversatt, være «kontekst-spesifikt heller enn standardisert», «ikke rutine basert», «ikke-prosess-basert», «dynamisk heller enn forutbestemt», i økende grad «arbeidsgruppe- og samarbeids-orientert» og fokusert mot «å skape verdier», alt fortsatt ifølge Deloitte.  Det ligger underforstått at alt arbeid som har karakter av rutine, fastlagte og standardiserte prosesser vil kunstig intelligens kunne ta seg av. Men i et slikt arbeidsliv bør det fortsatt kunne være plass for kreative individualister, gjerne med egen virksomhet, som har spesielle kunnskaper og ferdigheter, sosial intelligens og som er samarbeids-orienterte. Kanskje blir det ikke så ille.