Donald Trump 2023: «Vil du ha verdenskrig nr. 3. Stem på den andre kandidaten i 2024».

Trump forbereder sin valgkamp for en ny presidentperiode fra 2025. Han vil presentere seg som fredsdue og fredsskaper i en urolig verden.

Trump profilere seg som presidentkandidat med imponerende utenrikspolitikk. Gjennom de siste ukene har Donald Trump i offentlighet kritisert Joe Biden skarpt for hans evakuering fra Afghanistan. Han har påstått at han, Donald Trump, vil kunne få slutt på krigen i Ukraina i løpet av 24 timer. Han har antydet at det å sende tanks til Ukraina vil kunne utløse en atomkrig. Han har skjelt ut Kina. Og han har kalt Floridas Guvernør Ron DeSantis for «globalist». Hans fornyede fokus på internasjonale relasjoner er et forsøk på å demme opp for republikanske utfordrere til posisjonen som partiets presidentkandidat. Noen av disse vil trolig profilere seg med erfaring fra egen utenrikspolitikk. Blant aktuelle kandidater er tidligere FN ambassadør Nikki Haley og tidligere Secretary of State Mike Pompeo.

Donald Trump som internasjonal freds-skaper alternativt fredsdue. De som følger forberedelsene hans tett forteller at han vil forsøke å fremstille seg selv som anti-krigs-politiker, som en fredsdue blant krigerske hauker. Slik håper han å vinne republikanske velgere som blir stadig mer bekymret over støtten til Ukraina i krigen med Russland. Trump vil spille på at han er freds-presidenten, den første presidenten gjennom de to siste generasjoner som i sin presidenttid ikke har startet krig. Trump vil være alene som kandidat som vil avslutte støtten til Ukraina i krigen mot Russland. Og han vil altså få avsluttet denne krigen. Men han går også videre. Han skal på et av sine mange folkemøter ha fortalt sine tilhengere at en Tredje verdenskrig er uunngåelig om ikke han blir valgtsom USAs president i 2024. Han er, slik han selv uttrykker det, den eneste som kan gi løftet: «I will prevent World War Three, because I really believe we’re going to have World War Three.» Han beskyldte samtidig Joe Biden for å lede USA inn i en atomkrig som vil gjøre slutt på verden. Valget han vil stille amerikanske velgere overfor under presidentvalget i 2024 ser ut til å være: «Vil du ha verdenskrig nr. 3. Stem på den andre kandidaten i 2024».

Konkurrentene til president-kandidat-nominasjonen markerer seg. DeSantis har allerede, etter gjenvalget som guvernør i Florida, meldt seg på den internasjonale scenen. Han har hatt møter med den Israelske ambassadøren til USA og med den tilsvarende fra De Forente Arabiske Emirater. Han har dessuten hatt møter med Japanske handelsdelegasjoner først og fremst med tanke på samarbeid mellom disse landene og Florida. Bolton har for sin del uttalt at han tror Trump har så lite kunnskap om utenrikspolitikk og det meste annet at han vil fremstå sårbar i forhandlinger. Å antyde at han, Trump, kan forhandle frem fred i Ukraina på 24 timer viser tydelig dette, ifølge Bolton. Haley, vil, om hun stiller, ifølge kilder som kjenner henne, støtte seg på sin erfaring fra utenrikspolitikken. Hun hjalp, ifølge seg selv, Trump med å gjennomføre noen av hans største «triumfer» internasjonalt som å få flyttet USAs ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem, avvikling av atomavtalen med Iran og Kinas aksept for sanksjoner mot Nord Korea. Ellers vil hun konsentrere sin kritikk mot Biden. Haley har i skrivende stund så langt jeg vet ikke fått klistret på seg et nedlatende nickname fra Trump, men det har Ron DeSantis som nå systematisk omtales som "Ron Desactimonius" av Trump.

Konkurrende fredsduer? Kanskje får Trump konkurranse fra Benjamin Netanyahu. Israels statsminister har nemlig lansert seg selv som fredsmekler i Ukraina samtidig som han annonserte at Israel vurderer å forsyne Ukraina med våpen. Tyrkias Recep Erdogan har allerede forsøkt seg som fredsforhandler og stiller kanskje opp igjen. Denne fremstillingen er, der andre kilder ikke er nevnt, basert på et oppslag på POLITICO, en amerikansk medieorganisasjon som distribuerer innhold via, i dette tilfellet, internett. POLITICO eies av det europeiske selskapet Axel Springer som er Europas største avis-forlag. Trumps spesielle lederstil og kompetanse, eller mangel på kunnskap, er omtalt i flere poster på denne bloggen. For de som måtte være interessert: Start her eller her.

Krisen i Ukraina - Er norsk basepolitikk et bidrag til elendigheten?

Hva vil Putin? Er han egentlig en sikkerhets-søkende fredsdue? Ukraina ja, Luhansk og Donetsk er en utfordring. Hva med Norsk basepolitikk og et brain-death NATO?

 

Hva vil Putin? Han mener i alle fall at Ukraina aldri kan få bli med i Nato og forsvarsalliansen må aldri utplassere soldater og våpensystemer der. Nato og USA må trekke alle soldater og våpensystemer fra Øst-Europa. NATO har i dag 30 medlemsland. Tretten av disse tilhører det som vi før Berlinmurens fall i november 1989 og Sovjetunionens sammenbrudd kalte Øst-Europa. Polen er spesielt nevnt, men Øst-Europa før november 1989 omfattet også Albania, Bulgaria, Tsjekkia, Estland, Kroatia, Latvia, Litauen, Montenegro, Nord-Makedonia, Polen, Romania, Slovakia og Ungarn som i dag alle er med i NATO. Ukraina er i forhandlinger om medlemskap og dette er åpenbart en utløsende årsak til konflikten vi nå står oppe. Vi i Norge kan også være blant de som utfordrer Russiske sikkerhetsinteresser.

Putin som sikkerhets-søkende fredsdue? I fjor høst sendte Putin ni artikkel langt utkast til en sikkerhets- og fredsavtale til amerikanerne. Avtalen hadde tittelen: Agreement on measures to ensure the security of The Russian Federation and member States of the North Atlantic Treaty Organization. Artikkel 3 og 4 er gjengitt nedenfor:

 

Article 3

The Parties reaffirm that they do not consider each other as adversaries.

The Parties shall maintain dialogue and interaction on improving mechanisms to prevent incidents on and over the high seas (primarily in the Baltics and the Black Sea region).

 

Article 4

The Russian Federation and all the Parties that were member States of the North Atlantic Treaty Organization as of 27 May 1997, respectively, shall not deploy military forces and weaponry on the territory of any of the other States in Europe in addition to the forces stationed on that territory as of 27 May 1997. With the consent of all the Parties such deployments can take place in exceptional cases   to eliminate a threat to security of one or more Parties.

 

Det er denne avtalen Putin sikter til når han hevder at ingen krav er imøtekommet. Article 3 er jo nær opptil en gjensidig fredsdeklarasjon. Ingen kan vel være uenig i denne. Article 4 er det jo helt umulig å få tilslutning til. Forventet Putin forhandlinger om denne? Putin er født i 1952. Han blir 70 år i oktober i år. Kanskje tenker han på sitt ettermæle? Kanskje var denne avtalen ment som en byggestein i dette?

Ukraina ja, Luhansk og Donetsk er en utfordring. Ukraina har sine utbryter republikker Luhansk og Donetsk lengst øst i Ukraina. Her har det vært uroligheter og krigslignende tilstander siden starten av Donbas-krigen i 2014 da pro-russiske separatister gikk til angrep på Ukrainske millitære styrker. Seperatistene tok etter hvert kontrollen over regionens største by, Donetsk, og erklærte den som senter for Donetsk People's Republic (DPR). I dag har separatistene fortsatt kontroll over denne byen. Området rundt Donetsk var kort tid egen Sovjetrepublikk i 2018 før det ble innlemmet i den Ukrainske Sovjet Republikken og etniske russere er i flertall i området. Dette området har vært utpekt som et konfliktområde som kunne bli benyttet som påskudd for invasjon fra Russlands side. Per i dag går det rykter om Putin vil kunne komme til å følge opp et vedtak i Dumaen som innebærer russisk godkjenning av disse republikkene som selvstendige. Det vil neppe legge «olje på vannet» i konflikten.

Hva med Norsk basepolitikk og et brain-death NATO? Forsvarsdepartementet i Norge har for tiden en sak til behandling, hvor de ber om høringsinstansenes syn på om Norge bør inngå en tilleggsavtale om forsvarssamarbeid med USA, samt innspill til de foreslåtte lovendringene. Kjernen i avtalen er at USA etablerer fire militære baser på norsk jord, men delvis utenfor norsk kontroll. De kritisk innstilte høringsinstansene mener Norge som nasjon her frasier seg kontroll over norsk territorium, og dermed innflytelse over hva amerikanske militære myndigheter finner det for godt å bruke områdene til. De hevder også at en slik avtale innebære en ytterligere øking av spenningen mellom USA og Russland i nordområdene, hvor Norge har sterke interesser i lavspenning og samarbeid med Russland blant annet om forvaltning av ressurser til havs. Om vi ser på artikkel 4 i Putins avtale bør det være liten tvil om konflikten med russiske interesser om det inngås en slik avtale. President Emmanuel Macron advarte i 2019 europeiske ledere mot et Brain-Death NATO etter at USA uten forvarsel trakk seg ut av Nordlige Syria og åpnet for en tyrkisk offensiv mot de Syrisk Kurderne. Om litt mer etter at enn to år er det per i dag mer enn sannsynlig at Donald Trump kommer tilbake som president der borte og hva med NATO da?

Andre poster om Russland og Ukraina tar opp andre perspektiver på konflikten og norske bidrag Ukrainas historie. Og mulighetene for at Trump kommer tilbake som president er omtalt i flere poster.