Nord-Norge har ideelle vilkår for kryptovaluta-mining

Kina har stengt for privat produksjon av kryptovaluta. Nord-Norge har ideelle vilkår for kryptovaluta-mining. Kryptokriminalitet all time high og all time low i 2021. Kryptovaluta som  offisiell valuta og problemer i det "Grønne skiftet.

Kina har stengt ned privat produksjon av kryptovaluta. Kina la ned forbud mot utvinning av kryptovaluta innenfor sine landegrenser i juni i fjor. En forståelig beslutning siden el-produksjon i Kina i all hovedsak skjer i kullkraftverk og Kina har ambisiøse mål om å begrense sine CO₂-utslipp. Forbudet var begrunnet med at kryptovaluta-utvinning har stort strømforbruk, at kryptovaluta er mye benyttet i økonomisk kriminalitet og at verdsettelsen svinger svært mye og slik kan bidra til økonomisk instabilitet. Nær 80% av utvinningen av kryptovalutaen bitcoin skjedde på dette tidspunktet i Kina. Senere er det kommet meldinger om at Kina har lansert sin første offisiellekryptovaluta, e-CNY, en digital Yean, i noen av sine store byer. Mange av Kinas kryptominere flyttet etter forbudet virksomheten til nabolandet Kazakhstan. Der vurderer man nå å skattlegge virksomheten med særskatt.

Nord-Norge har ideelle vilkår for kryptovaluta-mining. Tidligere denne måneden skrev Klassekampen at «utenlandske interesser» nå hadde meldt sin interesse for Nord-Norge, som et sted med lave strømpriser der man kunne utvinne kryptovalutaer under gunstige vilkår. Interessen blir møtt med skepsis fra noen og entusiasme fra andre. Det lokale næringsselskapet i Helgeland vil ikke prioritere kryptoindustrien fordi den ikke skaper verdier av betydning for lokalsamfunnet. Andre er mer optimistiske. Torbjørn Bull Jensen som er leder for kryptoselskapet Arcane Crypto og en av Norges fremste kryptoeksperter viser til at det er et kraftoverskudd i nord og kraftanlegg som ikke har tatt ut hele sitt potensiale som kan brukes til å skape arbeidsplasser. Det blir ikke mange arbeidsplasser av slike etableringer, men noen.

Kryptokriminalitet all time high og all time low i 2021. Krypto-valuta får mye oppmerksomhet som oppgjør for kriminelle aktiviteter blant kriminelle. I 2021 har man regnet seg frem til at kryptovaluta tilsvarende USD 14 milliarder var i omløp knyttet til slike aktiviteter. Det var ny rekord. Men samtidig utgjorde dette bare 0,15% av all aktivitet med kryptovaluta og også dette var rekord i form av den laveste andelen av totalomsetningen som noen gang er registrert siden starten i 2008. Beslagene økte også. I 2021 ble kryptovaluta tilsvarende USD 3.2 milliarder stjålet fra sine eiere ofte i form av tyveri av maskiner benyttet til mining eller ved hacking. Det er fem ganger større verdier enn verdien av tyveriene i 2020. Enda større verdier, omtrent det dobbelte, ble borte gjennom svindel og lureri. I USA venter nå et par, en kvinne og en mann på tiltale, for hvitvasking av Bitcoin verdt flere milliarder USD, stjålet i 2016.

Bitcoin som offisiell valuta og problemer i det "Grønne skiftet. Ved siden av Kina er El Salvador det eneste landet i verden som har gjort krypto-valuta til offisiell valuta. Bitcoin ble her gjort til offisiell valuta, men det rapporteres allerede om utfordringer i et land der 30% av befolkningen ikke har tilgang til tradisjonell bankvirksomhet. Jeg har tidligere i en post på denne bloggen introdusert Caitlin Long som som talsperson for å gjøre nettopp denne amerikanske staten til forerunner for å inkludere krypto-valuta som fortsatt investeringsobjekt og som betalingsmiddel i ordinære økonomiske transaksjoner. Denne staten har nylig vedtatt en egen lov som regulerer bruk av krypto-valuta og hva slik valuta kan brukes til. Kryptert valuta er opplagt noe som kommer. Kina er nevnt. India har annonsert at en digital rupi kommer i 2023. Sverige er også på veg med et initiativ. Liv Freihov som er direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norwegian Block Exchange mener i Dagnes Næringsliv 11. februar at en av oppgavene Jens Stoltenberg må prioritere som ny sentralbanksjef vil være å lansere en digital krone for å sikre norske kroner som betalingsmiddel i fremtiden. Ellers har fokus i omtalen av krypto-valuta på denne bloggen vært utfordringene knyttet stabilitet/ustabilitet i en økonomi der dagens krypto-valuta får stor plass og til energiforbruket ved mining og forsøkene på å komme rundt disse utfordringene. Her ligger det noen utfordringer fortsatt.

Tema: Dumme økonomer og bitcoin

Bitcoin og andre kryptovalutaer åpner for å stille spørsmål om «Kvifor er økonomar så dumme?» Eller om hva som er feil med bitcoin som valuta, del av svart økonomi, eller som «klimasynder».

Bitcoin og andre kryptovalutaer har vært tema i poster på denne bloggen flere ganger. Første gang når nyheten kom om at Elon Musk og Kjell Inge Røkke hadde investert i Bitcoin og at Musk ville akseptere Bitcoin som valuta ved kjøp av el-bilen Tesla. Deretter når Musk annonserte at han trakk dette tilbudet, kanskje fordi han innså at utvinning av cryptovaluta ikke passet perfekt med konseptet utslippsfrie biler. Strømforbruk knyttet til blokk-kjeder, cryptovaluta og cryptokunst har vært et hovedtema i den hittil seneste posten. De seneste dagene har cryptovaluta engasjert flere til å dele meninger i Dagens Næringsliv. Her følger en kort oppdatering.

Kvifor er økonomar så dumme? Svein Ølnes, som er seniorforsker ved Vestlandsforskning og er ansvarlig for Bitcoin-kurs ved Høgskolen på Vestlandet skrev 25. august et leserinnlegg i DN med denne overskriften, der vinklingen var at «dumme økonomer» ikke ville «studera eit ope og radikalt pengesystem» som bitcoin. Med henvisning til Thomas Kuhn skrev han videre at «…alle forskningsdisiplinar heldt seg innanfor eit definert paradigme, eit sett vedtekne sanningar, og at det er veldig vanskeleg å bryta dette paradigmet.» Og, skrev han, «Tankar som utfordrar det etablerte miljøet, ofte kalla ortodokse økonomar, har vanskar med å nå fram i dei dominerande tidsskrifta og innan utdanningane ved universiteta». Han mente økonomer som til nå har avvist bitcoin bør vise nysgjerrighet og ta fenomenet på alvor.

Feiler som valuta, fremmer svart økonomi, er en klimasynder, var overskriften på svaret Ølnes fikk to dager etter frasjeføkonom i Econa Tore Vamraak. Vamraak mener at teknologien har ulemper blant annet knyttet til at det kreves uhorvelige mengder energi til å holde ved like et system som forutsetter stadig mer avanserte krypteringer. Energiforbruket er per i dag tilsvarende Norges samlede strømforbruk. Vamraak innrømmer at Bitcoin har en konkurransefordel som betalingssystem knyttet til at myndighetene har små muligheter til å ettergå transaksjoner. Dette gjør imidlertid kryptovaluta populær blant enkelte kriminelle. Og hevder Vamraak, «.. bitcoin fremmer svart økonomi. Sist, men ikke minst er bitcoin et spekulasjonsobjekt».

Bekrefter økonomane sin dumskap er overskriften på Ølnes sitt tilsvar til Vamraak allerede lørdag 28. Ølnes viser til tidligere CIA-direktør Michael Morell som har uttalt at bare 0,5% av bitcoin-transaksjonene i 2020 kunne kategoriseres som illegale. Han viser til at energibruken er dynamisk og at den ble halvert i løpet av sommeren på grunn av innstramninger i Kina og at siden Kina stort sett bruker kull til å produsere elektrisitet så har dette ført med seg at «fornybar-delen av energibruken har gått markant opp». Han henviser Vamraak til å bruke helgen på "å lese seg opp på" en introduksjonsartikkel om bitcoin og blokkkjeder i Econas tidsskrift Magma fra høsten 2019 skrevet av Torbjørn Bull Jensen.

Skjerpings om bitcoin, og økonomer som er like dumme som bitcoin. I dag, mandag 30. august, tok det av i DN med to nye debattinnlegg om bitcoin. Først ut var direktør for politikk i IKT-Norge, Liv Freihow. Som mener Vamraaks svar til Ølnes «var oppsiktsvekkende tynt». «Kryptovalutaer, med bitcoin i spissen, er uten tvil det største og mest radikale økonomiske fenomenet som er blitt lansert i nyere tid. Anslagsvis 100 millioner mennesker eier i dag bitcoin», ifølge Freihow. Are Oust og Jon Olaf Olaussen, henholdsvis førsteamanuensis og professor ved NTNU Handelshøyskolen har også meldt seg på denne mandagen. De hevder at «Bitcoin har fått et rykte om at en trenger dyp teknisk innsikt for å forstå den. Og at en trenger å forstå hele infrastrukturen. Det er noe vi kjenner igjen fra bobler». De mener at det både forskes og undervises i bitcoin, men ofte da under tittelen «fintech». De mener at «vi har allerede i dag pengesystemer/valutaer som fungerer bedre enn bitcoin har potensial for. Derfor bør ikke bitcoin bli en stor og sentral valuta». Men de mener allikevel at bitcoin kan være og vil forbi et investeringsobjekt i tiden fremover. «Det finnes tross alt mye rart i investeringsuniverset».

Caitlin Long Wyomings Blockchain Pioneer. I mitt eget søk etter å forstå mer av kryptovaluta-greia har jeg kommet over et oppslag om Caitlin Long i Fortunes august/september utgave. Hun forsøker å gjøre den amerikanske delstaten Wyoming til et etableringsparadis for kryptoindustrien. Wyoming er en stor stat målt i areal, med lite folk og ganske svakt næringsgrunnlag så Caitlin Long er blitt tatt imot med åpne armer og har etablert seg som CEO i Avanti Financial Group som har hjulpet myndighetene i Wyoming med lovverk som er ferd med å gi denne staten et rykte som kryptovalutaenes Forjettede Land, eller Ville Vesten, avhengig av hvem man spør. Ikke alle er like begeistret. Det Wyoming nå gjør kan føre til økonomisk ustabilitet lenger frem i tid hevder Lee Reiners, direktør ved Global Financial Market Center ved Duke-University Law School. Han frykter vi kan få en krise tilsvarende den vi fikk i 2008 som en følge av at investorer drev veddemål i stor stil med lån uten sikkerhet. 

Om jakten på «grønnere» bitcoin og microchip-krise i bilindustrien

Om jakten på «grønnere» bitcoin langs veien fra «proof of work» til «proof of space». Microchip-industrien følger en Grisesyklus og skaper krise i bilindustrien.

Jakten på «grønnere» bitcoin. Estimert årlig forbruk av elektrisitet for å utvinne Bitcoin sies nå å være 148 terrawatt-timer tilsvarende Polens el-forbruk. Det hører til saken at det finnes mange slike estimater, og mange sammenligninger, men alle mer enn antyder at utvinning av Bitcoin og andre kryptovalutaer er svært energikrevende. Alternative mindre energikrevende måter å utvikle kryptovaluta på får derfor oppmerksomhet. Harddisker i stort antall kan erstatte prosessorer og fremstår som et mindre energi-intensivt alternativ. Det vil også gjøre det billigere å bygge datasentre. Men transformasjonen fra prosessor til harddisk er ikke uten snublesteiner.

Fra proof of work til proof of space? Utvinning av kryptovaluta innebærer bruk av prosessorer som krever mye elektrisitet i et «proof og work»-konsept. Alternativet er «proof of space» som er basert på bruk av et stort antall tomme harddisker. Dette er i utgangspunktet en mer miljøvennlig og mindre energikrevende løsning. Men det er haker også ved dette konseptet. En alvorlig hake er at etterspørselen etter harddisker den seneste tiden har vokst mer enn tilbudet. Chia, en kryptovalutta som utvinnes i Asia, rapporterer mangel på harddisker. Chia alene krever for tiden tre millioner terabytes harddisk-kapasitet. Dette tilsvarer lagringsplass for 3 milliarder filmer. En annen utfordring er at overgangen til «proof of space» innebærer at kryptovaluta-utvinnere må skaffe seg ny hardware. I tillegg til det høye energiforbruket vil man da også få fjell av elektronisk avfall.

Fra 7- og 5- til 2-nanometre chip. IBM har også kastet seg på utfordringene som følger av de stadig voksende elektrisitetsforbruket ved dataprosessering. Nye kommersielle datamaskiner og telefoner inneholder i dag chips ned til 5-nanometer. IBM hevder at de har fremstilt en dataprosessor med 50 milliarder transistorer på et område tilsvarende en fingernegl og 2-nanometer chips. Denne vil gi 45% høyere ytelse og 75% lavere energiforbruk enn 7-nanometers chips som er de mest vanlige i dag. Chips slik vi kjenner dem i dag ble først utviklet i 1959. Siden har de blitt stadig mindre og fulgt Moore’s lov om at antall transistorer i en prosessor fordobles hvert annet år. Men som ikke gjelder lenger fordi vi nå nærmer oss det som er fysisk mulig. IBMs chips vil kunne redusere energibehovet i datasentre rundt om i verden og også energiforbruket knyttet til utvinning av kryptovaluta. Men så var det også her utfordringer med det elektroniske avfallet.

Microchip-krise skaper krise i bilindustrien. Men det er ikke bare cryptovaluta som er avhengig av chips. Toyota er en av mange bilprodusenter som nå må redusere bilproduksjonen på grunn av en global mangel på mikrochips. Toyota varsler nedstengning av fabrikker i Japan. Ford, General Motors og Jaguar Land Rover har allerede sendt deler av arbeidsstokken hjem av samme grunn. Men det er ikke bare bilindustrien som møter slike problemer. Foxconn, Nintendo og Samsung har også forsyningsproblemer. 

Produksjonen av chips ligner produksjonen av grisekjøtt. Chip-industrien har svingninger syklisk mellom overproduksjon og underproduksjon i forsyningskjedene. Som i produksjon av grisekjøtt er det ikke mulig for chip-industrien og reagere raskt på endringer i etterspørselen. Det tar tre til fire måneder å gjøre en blank silicon wafer til en brukbar batch med chips. Forsyningssvikten nå er nært knyttet til ualminnelig stor etterspørsel etter laptops og annet utstyr kjøpt inn til arbeidstakere henvist til hjemmekontor på grunn av covid-19-pandemien. I tillegg ble en chip-fabrikk i Japan rammet av omfattende brann. Selv om det nå satses stort på utbygging av nye produksjonsenheter kan forsyningsproblemene komme til å vare 1 til 2 år ifølge de som kjenner denne industrien.

Denne posten er i hovedsak basert på oppslag i Economist og New Scientist. Bitcoin og andre kryptovalutaer (det er over 200 av dem) har vært tema i flere poster på denne bloggen allerede. De mest relevante i denne sammenheng er poster om «det grønne skiftet», «bitcoin-influenserne» og kanskje også refleksjoner rundt hva vi møter etter pandemien.

Om bitcoin, influensere, elefanten i drivhuset og det grønne skiftet

Elon Musk dropper bitcoin av hensyn til klimaet. Norske finansinfluensere, derimot, satser friskt på kryptovaluta. Det er ikke et bidrag til det grønne skiftet.

Elon Musk dropper bitcoin av hensyn til klimaet. Dette var oppslag i flere aviser noen uker tilbake. Men før det var oppslaget at Musk selv hadde investert heftig i Bitcoin og bidratt til å kursen kom over 500.000 norske kroner og at Tesla ville akseptere Bitcoin som betalingsmiddel for sine biler. Nærmere en paradoksal beslutning er det vanskelig å komme. Tesla lever godt med «tilskudd» til sin el-bil-produksjon fra bilprodusenter som fortsatt ikke har fått sving på egen el-bil-produksjon. Bra at han snudde. Kryptovaluttaer som Bitcoin er ikke grønne og utslippsfrie. Kina er storprodusent av kryptovalutta med elektrisitet hentet fra kullfyrte kraftverk. Bitcoin-kursen er når dette skrives under 320.000 norske kroner.

Ikke alle influensere er «grønne». Dagens Næringsliv har de siste ukene (ukene 22 og 23) hatt oppslag om Finansinfluenserne «som lokker med «gratis bitcoin» hvis følgerne blir kunder hos den norske kryptobørsen Mirai Exchange. De tjener selv på vervingen. Øystein Stray Spetalen er inne på eiersiden i denne børsen. Hensikten med verveprogrammet er ifølge oppslaget «er å inspirere folk til å bli interessert i fremtidens sparing og investering, og å gjøre det mindre skummelt å ta et steg inn i kryptoverdenen. I en tidligere post på denne bloggen omtalt utfordringene som følger med krypterte digitale kunstverk som benytter samme teknologi som kryptovaluta-utvinning gjør i dag. Almenningens tragedie beskriver en situasjon der en fellesressurs ødelegges fordi brukerne av ressursen handler til sitt eget beste. Kryptovaluta-utvinning og omsetning er i ferd med å bli et nytt eksempel på en slik tragedie, i alle fall dersom det grønne skiftet er noe man skal ta på alvor. 

Elefanten i drivhuset. Bjørn Vassnes brukte dette som tittel på Viten-oppslag i Klassekampen 6. mai i år. Hans konklusjon er at dersom vi ikke får gjort noe med energibehovet til databruk og datalagring, vil andre klimatiltak være nytteløse. Her peker han ikke bare på kryptovaluta-utvinning, men også på datalagring og kunstig intelligens som utfordringer. Kunstig intelligens kommer vi ikke unna når vi skal gjennomføre det grønne skiftet. Men virksomheten ved Kinas «kryptovaluta-fabrikker» vil følge beregninger som er foretatt føre til utslipp av 130 millioner tonn karbonutslipp i 2024, ca. seks ganger mer enn Norges samlede utslipp. Er dette riktig bør kanskje finansinfluenserne tenke en gang til gjennom hva de influerer på eller til. Lotteritilsynet er allerede på saken med det tilsynet er bekymret for.

Now or never. New Scientist hadde i april en spesialutgave om klimaendringer med tillegget «Now or never». COP26-møtet i Glasgow i november i år er ifølge oppslaget siste sjanse å få fart på anstrengelsene man ble enig om i Paris i 2015 om å begrense global oppvarming til et sikkert nivå på +1.5 grader. Vi har allerede passert +1 grader, polisen smelter, havnivået stiger og ekstremvær blir stadig mer påtrengende. Bytt til el-bil, installer varmepumpe, reis mindre med fly og spis mindre kjøtt er blant rådene til oss vanlige forbrukere. En overgang til investeringer i kryptovaluta er ikke på listen.

Det grønne skiftet og andre paradoksale beslutninger. Også andre poster på denne bloggen inneholder slike og mer. Godt nytt for eiere av Bitcoin er ikke godt nytt for "Det grønne skiftet". Nye salgsrekorder for SUVer er ikke godt nytt for "Det grønne skiftet". Usikre ambisiøse klimamål er ikke godt nytt for "Det grønne skiftet". Ny form for intelligens er nødvendig.

Godt nytt for eiere av Bitcoin er ikke godt nytt for «Det grønne skiftet».

Kraftig kursoppgang på verdien av Bitcoin, men store svingninger i kursen. Musk og Røkke kjøper seg opp. Men Bitcoin «suger» elektrisitet. Forbruket er på nivå med nasjoner, og øker. Krypterte digitale kunstverk setter energifokus på NFT-ene og det grønne skiftet.

En Bitcoin er når dette skrives verdt 455.000 kroner etter at verdien tidligere i denne måneden var notert til over 500.000 kroner. Elon Musk tillater nå salg av Teslaer mot oppgjør i Bitcoin, etter at han selv sammen med bla.fl. Kjell Inge Røkke hadde handlet Bitcoin og bidratt til kraftig verdioppgang i kryptovalutaen før den igjen sank i verdi . Fra starten på dette "eventyret", i slutten av 2013 og frem til slutten av 2016, lå verdien rundt USD 200 og 600 før den i 2017 passerte USD 10.000. På det nivået ble kursen liggende til slutten av 2020 da den igjen steg til USD 60.000 i løpet av noen måneder. Dette var godt nytt for kryptovalutaer og de som sitter på dem. Men dårlig nytt for det grønne skiftet. 

Bitcoin mining, dvs. "utvinning" av Bitcoin krever mye energi. Dette har vi visst lenge. Også at behovet vokser med verdien av valutaen. Tidligere på denne bloggen er energimengden knyttet til å utvinne nye Bitcoin sagt å ligge på nivå med det totale årsforbruket av elektrisitet i Ukraina med sine 44 millioner innbyggere. I andre sammenligninger er både Irland, Danmark og også Norge nevnt som tilsvarende referanser. På årsbasis forbruker Bitcoin mining per i dag 138 terawattimer som er tilsvarende det årlige strømforbruket i Norge.

Om "NFTer" og krypterte digitale kunstverk. At Bitcoin-handel og handel med andre kryptovaluttaer var energikrevende har man som nevnt kjent til lenge. Problemstillingen har imidlertid fått fornyet oppmerksomhet etter at kunstnere som produserer digitale kunstverk begynte å signere og omsette sine kunstverk ved hjelp av den samme teknologien man benytter i Bitcoin-eventyret, nemlig såkalte NFT-er (non fungible tokens). Kjøperne av slike kunstverk får ikke eksklusiv rett til verket, som kan være et stillbilde eller en video, andre kan se dette på nettet gratis, men de får rett til å selge det videre i form av et digitalt eierskapsbevis. Og her har det åpnet seg et marked. Aftenposten kunne nylig fortelle at slike eierskapsbevis var omsatt for mer enn 2 milliarder  dollar i løpet av dette årets tre første måneder. Nå har utviklerne av NFT-ene selv advart mot utviklingen og søker etter alternativer for handel med digitale kunstverk som er "mer energivennlige".

 

Det grønne skiftet er ikke bare grønt. Skyen er ikke en sky og Bitcoin er ikke gull

Pandemien har forstyrret det grønne skiftet. Den pågående pandemien har skapt alvorlige hindringer for tilførsel av mineraler som er nødvendig for å redusere klimautslippene. Produksjon av solcellepaneler, vindturbiner og batterier er avhengig av tilførsel av silicon, cobolt og lithium m.fl. for å omsette og lagre energi. Hundrevis av gruver er blitt stengt ned i Syd-Amerika og Afrika. I Peru måtte man stoppe produksjonen av jern og tinn. I Sør-Afrika måtte man midlertidig stenge gruver som produserte platinium-metaller. Nedstengning i Kina reduserte tilførselen av batteri-materialer til det halve i perioder av fjoråret. 

Det grønne skiftet er foreløpig ikke bare grønt. Mer enn 30 metaller er avgjørende viktig for det vi kaller grønn-energi-teknologi. Blant disse er aluminium, kobber, cobolt, lithium, nikkel og jern er hovedingredienser i batterier. Hele 60 % av all Cobolt som produseres ender opp i oppladbare batterier. Forbruket av disse metallene vil øke med ambisjonene i de grønne skiftene verden rundt. Samtidig gir gruvedrift etter mange av disse mineralene oss miljøutfordringer. Forurensning av jord, grunnvann og overflatevann forårsaket av kjemikalier som brukes i utvinningsprosessene er slike utfordringer. Erosjon, utrasinger og tap av biologisk mangfold er andre effekter.

Skyen er ikke hvit. Antallet dataservere i verden vokser raskt som et skybasert tilbud. Et sted mellom 15 og 20 millioner servere er i virksomhet jorda rundt i dag, i fjellrom og avanserte lagerbygninger. I USA harman regnet seg frem til serverne legger beslag på 40 TWh/år. Datalagring skjer på lagringsmedier som HDD (Hard Disk Drive) og SSD (Solid State Disk). I USA alene antas disse å bruke 8 TWh/år i 2020. Serverne må koples til hverandre og til internett. Nettverksutstyr må ha strømtilførsel som igjen avhenger av antallet porter og hastighet på dataoverføring. Infrastrukturen som støtter opp om bruken av servere, disker og nettverk består av kjøling, strømforsyning, back-up batterier, generatorer med mer. Overslag peker mot at ca. 40% av tilført el-kraft blir borte i varmespill som man etter hvert forsøker å gjøre seg nytte av lokalt. En oversikt for USA antyder et samlet forbruk i datasentre på ca. 70 TWh/år. På verdensbasis er tallene svært usikre, men antydes å kunne ligge mellom 250 -300 TWh i 2020. Til sammenligning er Norges samlede el.kraft-produksjon per i dag rett over 150 TWh/år i et normal-år med en 90% vannkraftandel. Ellers i verden er som regel vannkraftandelen svært mye mindre. Skyen er ikke hvit.

Bitcoin er ikke gull. Lørdag 13. mars i år ble Bitcoin omsatt til 60 315,69 dollar ifølge Dagens Næringsliv. I fjor til samme tid var kursen mot dollar 5082,6 for en Bitcoin. Siden mars 2020 er energiforbruket ved å drifte Bitcoin-systemet mer enn doblet. Ifølge DN koster det nå mer målt i TWH å utvinne nye Bitcoin, enn det totale årsforbruket av elektrisitet i Ukraina med 44 millioner innbyggere. Og kraftkonsumet vil øke i årene som kommer. Interessen for «å utvinne» nye Bitcoin er knyttet til mulig gevinst den som vinner kappløpet vil motta. Per i dag er belønningen 6,25 nye Bitcoin tilsvarende noe over 350.000 USD. Det er allerede vanvittig kraftkrevende å holde dette spillet i gang. For deltakerne i spillet er innsatsen liten i forhold til den mulige gevinsten. For verden sett under ett er dette særdeles dårlig energi- og ressursøkonomi med tanke på det grønne skiftet. 

Elektrisk energi er foredlet og har mange bruksområder. Kanskje står vi i Bitcoin-tilfellet overfor en spesialvariant av allmenningens tragedie. Andre grønt-skifte-utfordringer er på denne bloggen bl.fl. knyttet til balsa-tre og vindturbiner, SUVer og artsmangfold, og "Menneskehetens historie 1950-2050" som enda ikke er skrevet..