Nord-Norge har ideelle vilkår for kryptovaluta-mining

Kina har stengt for privat produksjon av kryptovaluta. Nord-Norge har ideelle vilkår for kryptovaluta-mining. Kryptokriminalitet all time high og all time low i 2021. Kryptovaluta som  offisiell valuta og problemer i det "Grønne skiftet.

Kina har stengt ned privat produksjon av kryptovaluta. Kina la ned forbud mot utvinning av kryptovaluta innenfor sine landegrenser i juni i fjor. En forståelig beslutning siden el-produksjon i Kina i all hovedsak skjer i kullkraftverk og Kina har ambisiøse mål om å begrense sine CO₂-utslipp. Forbudet var begrunnet med at kryptovaluta-utvinning har stort strømforbruk, at kryptovaluta er mye benyttet i økonomisk kriminalitet og at verdsettelsen svinger svært mye og slik kan bidra til økonomisk instabilitet. Nær 80% av utvinningen av kryptovalutaen bitcoin skjedde på dette tidspunktet i Kina. Senere er det kommet meldinger om at Kina har lansert sin første offisiellekryptovaluta, e-CNY, en digital Yean, i noen av sine store byer. Mange av Kinas kryptominere flyttet etter forbudet virksomheten til nabolandet Kazakhstan. Der vurderer man nå å skattlegge virksomheten med særskatt.

Nord-Norge har ideelle vilkår for kryptovaluta-mining. Tidligere denne måneden skrev Klassekampen at «utenlandske interesser» nå hadde meldt sin interesse for Nord-Norge, som et sted med lave strømpriser der man kunne utvinne kryptovalutaer under gunstige vilkår. Interessen blir møtt med skepsis fra noen og entusiasme fra andre. Det lokale næringsselskapet i Helgeland vil ikke prioritere kryptoindustrien fordi den ikke skaper verdier av betydning for lokalsamfunnet. Andre er mer optimistiske. Torbjørn Bull Jensen som er leder for kryptoselskapet Arcane Crypto og en av Norges fremste kryptoeksperter viser til at det er et kraftoverskudd i nord og kraftanlegg som ikke har tatt ut hele sitt potensiale som kan brukes til å skape arbeidsplasser. Det blir ikke mange arbeidsplasser av slike etableringer, men noen.

Kryptokriminalitet all time high og all time low i 2021. Krypto-valuta får mye oppmerksomhet som oppgjør for kriminelle aktiviteter blant kriminelle. I 2021 har man regnet seg frem til at kryptovaluta tilsvarende USD 14 milliarder var i omløp knyttet til slike aktiviteter. Det var ny rekord. Men samtidig utgjorde dette bare 0,15% av all aktivitet med kryptovaluta og også dette var rekord i form av den laveste andelen av totalomsetningen som noen gang er registrert siden starten i 2008. Beslagene økte også. I 2021 ble kryptovaluta tilsvarende USD 3.2 milliarder stjålet fra sine eiere ofte i form av tyveri av maskiner benyttet til mining eller ved hacking. Det er fem ganger større verdier enn verdien av tyveriene i 2020. Enda større verdier, omtrent det dobbelte, ble borte gjennom svindel og lureri. I USA venter nå et par, en kvinne og en mann på tiltale, for hvitvasking av Bitcoin verdt flere milliarder USD, stjålet i 2016.

Bitcoin som offisiell valuta og problemer i det "Grønne skiftet. Ved siden av Kina er El Salvador det eneste landet i verden som har gjort krypto-valuta til offisiell valuta. Bitcoin ble her gjort til offisiell valuta, men det rapporteres allerede om utfordringer i et land der 30% av befolkningen ikke har tilgang til tradisjonell bankvirksomhet. Jeg har tidligere i en post på denne bloggen introdusert Caitlin Long som som talsperson for å gjøre nettopp denne amerikanske staten til forerunner for å inkludere krypto-valuta som fortsatt investeringsobjekt og som betalingsmiddel i ordinære økonomiske transaksjoner. Denne staten har nylig vedtatt en egen lov som regulerer bruk av krypto-valuta og hva slik valuta kan brukes til. Kryptert valuta er opplagt noe som kommer. Kina er nevnt. India har annonsert at en digital rupi kommer i 2023. Sverige er også på veg med et initiativ. Liv Freihov som er direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norwegian Block Exchange mener i Dagnes Næringsliv 11. februar at en av oppgavene Jens Stoltenberg må prioritere som ny sentralbanksjef vil være å lansere en digital krone for å sikre norske kroner som betalingsmiddel i fremtiden. Ellers har fokus i omtalen av krypto-valuta på denne bloggen vært utfordringene knyttet stabilitet/ustabilitet i en økonomi der dagens krypto-valuta får stor plass og til energiforbruket ved mining og forsøkene på å komme rundt disse utfordringene. Her ligger det noen utfordringer fortsatt.

Datahackerangrep øker i antall og konsekvenser. Løsepengekravene øker. Hvordan kan vi forsvare oss?

Datahackerangrep gir stadig flere, større konsekvenser og større løsepengekrav. Hvorfor klarer vi ikke å forsvare programmene våre og dataene vi har lagret?

Datahackerangrep: Flere, større konsekvenser og større løsepengekrav. Irlands helsestell er i uorden. Den 14. mai ble landets Health Service Executive (HSE) rammet av et dataangrep som stengte ned de fleste av datasystemene deres. Angriperne truet med å publisere data fra systemene inklusive konfidensielle pasientjournaler om ikke HSE betalte løsepenger. Kravet var på 16,5 mill. Euro. Hackerne bak angrepet skal etterhvert ha gitt fra seg software som kan reetablere systemene, men truer fortsatt med offentliggjøring om ikke løsepengene blir betalt. Economist, som omtaler saken, bruker dette som et eksempel av mange der viktige datasystemer blir angrepet og satt ut av spill og der hackere forlanger løsepenger. I USA ble Colonial Pipeline, et selskap som leverer nær innpå halvparten av drivstoffet til USAs øst-kyst, tvunget til å stenge forsyningen etter et dataangrep. Her ble det krevd og betalt mer enn USD 4 mill. i løsepenger. Både JBS, en storleverandør av kjøttvarer og Apples underleverandør Foxconn har nylig vært utsatt for datasystemangrep. The Economist peker på dette som en ny trend. Mange av angrepene kan føres tilbake til Russland. Men de er ikke nødvendigvis del av statlig organisert sabotasjevirksomhet, men noe myndighetene ser gjennom fingrene med fordi det tjener politiske formål de ser seg tjent med. 

Agenter, spioner og kriminelle i samme miljø. Economist viser til at moderne stater gjennom alle tider har drevet spionasje mot hverandre for å samle opplysninger, understøtte propaganda, forberede og også gjennomføre angrep. Offentlig ansatte spioner og kriminelle har lusket rundt i de samme miljøene og ofte ytt hverandre tjenester. Skillelinjen mellom det hva som er kriminelt og hva som er etterretning og spioners virksomhet har ikke alltid vært lett å trekke opp. Teknologiene man kan gjøre seg nytte av både som spion og kriminell har også utviklet seg. Mens man tidligere måtte samle informasjon over lang tid og videreformidle denne på ofte tusenvis av sider med papir, er informasjon i dag «lettere tilgjengelig» gjennom bruk av såkalt ransomware og tastetrykk. Og «de kriminelle» lusker ikke rundt i trange og mørke bakgater, men sitter ved pcene sine i kontorliknende lokaler slik også etterretningspersonell og spioner gjør. The Economists artikkel inneholder er oversikt over alvorlige dataangrep siden 2007 med angivelse av adresse (land) for angripere og angrepsmål. Oversikten viser at miljøer i Russland har vært blant de dominerende aktive siden 2015 og at alle de tre angrepene omtalt ovenfor er regissert fra Russisk område.

Stormaktspolitikk og "den enes død", den annens brød. I Bidens samtaler med Putin, 16 juni i år, var dette et av mange temaer som ble tatt opp. Biden skal ha presentert en liste med 16 typer viktig infrastrukturer som han ikke ville akseptere nye dataangrep mot, og antydet at USA ville kunne komme til å svare tilbake. Biden skal ifølge Time ha minnet Putin om at USA har sitt eget cyberforsvar og også kapasitet til å iverksette angrep om nødvendig. Og at også allierte i Europa har kapasitet til å delta i slike angrep om nødvendig. Men utenfor stormaktpolitikken er det i ferd med å vokse frem en hel næring av «konsulenter og profesjonelle forhandlere» som tilbyr sine tjenester til virksomheter som blir offer for dataangrep. Dette er ifølge Fortune forhandlere du bør håpe at du aldri vil ha behov for å tilkalle. Men de er der altså. Trikset ligger, ifølge en av de intervjuede spesialistene, i å forstå at «The bad guys know they are bad guys – they are trying to pretend to be businesspeople». «As long as you pretend with them that this is just a normal business transaction, it goes better».

Hvorfor klarer vi ikke å forsvare programmene våre og dataene vi har lagret? Economist peker i sitt oppslag til økonomen GeorgeAkerlof som i sin tid formulerte en lov om effekten av asymmetrisk informasjon i markedet for omsetning av bruktbiler inspirert av en tilsvarende lov om asymmetrisk informasjon i markedet for sitroner. Poenget i denne lovmessigheten er at kjøperne normalt ikke er i stand til å identifisere en bruktbil som er i god stand fra en som ikke er det. De er derfor uvillige til å betale prisen en selger av gode bruktbiler forlanger. Dette fører over tid til at det «de gode bruktbilselgerne» må gi seg som bruktbilselgere og at vi markedet overtas av bruktbilselgere slik vi kjenner dem fra karikerte roller i filmer og serier. Tilsvarende lovmessighet sies å ha eksistert i markedet for omsetning av sitroner. The Economist antyder at forklaringen på manglende forsvar mot ransomeware ligger her. Intervjuer med næringslivsledere har avdekket at de har lite felles utviklet forståelse for hvordan man måler effektivitet og sikkerhet ved software man kjøper eller får utviklet for å ivareta sikkerhet. Forsikringsselskapene er en potensiell fremtidig driver for å utligne asymmetrien. Forsikringsutbetalingene ved slike angrep kan bli store. Riksrevisjonen la 22. juni frem sin rapport med evaluering av Direktoratet for e-helses styring av vårt lands største IT-prosjekt. Også her var det mye å sette fingrene på. Kanskje er det også asymmetrisk informasjon i markedet for bestilling og omsetning av denne typen it-prosjekter?

I en tidligere post på denne bloggen var problemstillingen hvorfor «smarte byer» ikke fremsto som smarte under da pandemien traff oss. Asymmetri i informasjon og forståelse mellom tilbydere og bestillere/«brukere» ble også her pekt på som en forklaring.