Om jakten på «grønnere» bitcoin og microchip-krise i bilindustrien

Om jakten på «grønnere» bitcoin langs veien fra «proof of work» til «proof of space». Microchip-industrien følger en Grisesyklus og skaper krise i bilindustrien.

Jakten på «grønnere» bitcoin. Estimert årlig forbruk av elektrisitet for å utvinne Bitcoin sies nå å være 148 terrawatt-timer tilsvarende Polens el-forbruk. Det hører til saken at det finnes mange slike estimater, og mange sammenligninger, men alle mer enn antyder at utvinning av Bitcoin og andre kryptovalutaer er svært energikrevende. Alternative mindre energikrevende måter å utvikle kryptovaluta på får derfor oppmerksomhet. Harddisker i stort antall kan erstatte prosessorer og fremstår som et mindre energi-intensivt alternativ. Det vil også gjøre det billigere å bygge datasentre. Men transformasjonen fra prosessor til harddisk er ikke uten snublesteiner.

Fra proof of work til proof of space? Utvinning av kryptovaluta innebærer bruk av prosessorer som krever mye elektrisitet i et «proof og work»-konsept. Alternativet er «proof of space» som er basert på bruk av et stort antall tomme harddisker. Dette er i utgangspunktet en mer miljøvennlig og mindre energikrevende løsning. Men det er haker også ved dette konseptet. En alvorlig hake er at etterspørselen etter harddisker den seneste tiden har vokst mer enn tilbudet. Chia, en kryptovalutta som utvinnes i Asia, rapporterer mangel på harddisker. Chia alene krever for tiden tre millioner terabytes harddisk-kapasitet. Dette tilsvarer lagringsplass for 3 milliarder filmer. En annen utfordring er at overgangen til «proof of space» innebærer at kryptovaluta-utvinnere må skaffe seg ny hardware. I tillegg til det høye energiforbruket vil man da også få fjell av elektronisk avfall.

Fra 7- og 5- til 2-nanometre chip. IBM har også kastet seg på utfordringene som følger av de stadig voksende elektrisitetsforbruket ved dataprosessering. Nye kommersielle datamaskiner og telefoner inneholder i dag chips ned til 5-nanometer. IBM hevder at de har fremstilt en dataprosessor med 50 milliarder transistorer på et område tilsvarende en fingernegl og 2-nanometer chips. Denne vil gi 45% høyere ytelse og 75% lavere energiforbruk enn 7-nanometers chips som er de mest vanlige i dag. Chips slik vi kjenner dem i dag ble først utviklet i 1959. Siden har de blitt stadig mindre og fulgt Moore’s lov om at antall transistorer i en prosessor fordobles hvert annet år. Men som ikke gjelder lenger fordi vi nå nærmer oss det som er fysisk mulig. IBMs chips vil kunne redusere energibehovet i datasentre rundt om i verden og også energiforbruket knyttet til utvinning av kryptovaluta. Men så var det også her utfordringer med det elektroniske avfallet.

Microchip-krise skaper krise i bilindustrien. Men det er ikke bare cryptovaluta som er avhengig av chips. Toyota er en av mange bilprodusenter som nå må redusere bilproduksjonen på grunn av en global mangel på mikrochips. Toyota varsler nedstengning av fabrikker i Japan. Ford, General Motors og Jaguar Land Rover har allerede sendt deler av arbeidsstokken hjem av samme grunn. Men det er ikke bare bilindustrien som møter slike problemer. Foxconn, Nintendo og Samsung har også forsyningsproblemer. 

Produksjonen av chips ligner produksjonen av grisekjøtt. Chip-industrien har svingninger syklisk mellom overproduksjon og underproduksjon i forsyningskjedene. Som i produksjon av grisekjøtt er det ikke mulig for chip-industrien og reagere raskt på endringer i etterspørselen. Det tar tre til fire måneder å gjøre en blank silicon wafer til en brukbar batch med chips. Forsyningssvikten nå er nært knyttet til ualminnelig stor etterspørsel etter laptops og annet utstyr kjøpt inn til arbeidstakere henvist til hjemmekontor på grunn av covid-19-pandemien. I tillegg ble en chip-fabrikk i Japan rammet av omfattende brann. Selv om det nå satses stort på utbygging av nye produksjonsenheter kan forsyningsproblemene komme til å vare 1 til 2 år ifølge de som kjenner denne industrien.

Denne posten er i hovedsak basert på oppslag i Economist og New Scientist. Bitcoin og andre kryptovalutaer (det er over 200 av dem) har vært tema i flere poster på denne bloggen allerede. De mest relevante i denne sammenheng er poster om «det grønne skiftet», «bitcoin-influenserne» og kanskje også refleksjoner rundt hva vi møter etter pandemien.