Søk i denne bloggen

fredag 28. mai 2021

Intelligensfella og andre feller som lurer oss når vi skal ta beslutninger

Selv intelligente mennesker kan gå i tankefeller. Noen ganger er vi flinkere til å løse andres problemer enn vår egne. Politiske verdier trumfer av og til kunnskap. Og noen overvurderer verdien og rekkevidde av egen ekspertise.










Selv intelligente mennesker kan lure seg selv. Mange virkelig smarte mennesker er dårlige til å ta gode beslutninger hevdes det. Dette skyldes at også smartinger kan gå i de «fellene» som vi mindre smarte går i. Innramming (Framing) er et faguttrykk for en slik felle. Det sies at mange av oss vurderer tallstørrelser mer eller mindre fordelaktige avhengig av hvordan de er fremstilt. Sier samtykke-erklæringen at det er mer enn 90% sannsynlig at operasjonen går bra, vil mange umiddelbart vurdere dette som bedre enn om erklæringen sier at de er mindre enn 10% risiko for det motsatte. I alle fall om vi skal tro psykologene som arbeider med slikt. Eiendomsmeglere er gode på innramming. De finner alltid noe attraktivt ved et salgsobjekt og om ikke annet «flytter» de på adressen til et mer attraktivt nabolag i nærheten. Sunc-cost-fella viser til tilbøyelighet noen av oss har til å ville fortsette å bruke penger og/eller arbeidsinnsats på «prosjektet» vi allerede har lagt ned mye penger og energi i, selv om det er ganske sannsynlig at vi ikke lykkes og at vi derfor vil tape enda mer. Gambler-fella sitter vi i når vi begynner å tro at det snart må være vår tur til å vinne i f.eks. Lotto siden vi har betalt for de samme 10 rekkene i 10 uker flere ganger. Dette er bare tre av flere tankefeller vi kan rote oss bort i.

Kong Salomons paradoks henviser til en annen menneskelig forvirrende egenskap. Kong Salomon var berømt for sine kloke innspill til beslutninger som kunne løse andre menneskers dilemmaer. Beslutninger.  Berømt for sine kloke beslutninger i forhold til andre menneskers dilemmaer. Ifølge Det gamle testamentet skal Salomon ha blitt anmodet om å dømme i en sak mellom to kvinner som begge hevdet å være moren til et barn. Salomon løste ifølge skriften konflikten ved å foreslå å dele barnet i to. Deretter ga han barnet til den kvinnen som ville gi barnet fra seg for å spare barnets liv. I ettertid har slik klokskap fått betegnelsen Salomonisk dom. I sitt eget liv rotet Salomon det til. Han tok andre guder og ble selvsagt straffet av den eneste Gud for dette. Og han forsømte oppdragelsen av sin sønn Rehoboam. Mange av oss er paradoksalt nok flinkere til å løse andres problemer enn våre egne.

Verdimotiverte overveielser og standpunkt trumfer kunnskap. Verdier er noe vi bærer med oss uansett hvor intelligente og smarte vi er og ikke sjelden styrer de våre beslutninger på tvers av det som ytre sett og allment fremstår som fornuftig.  Dette er enkelt å konstatere om vi ser til USA. Amerikanere som stemmer på Republikanere i USA er vesentlig mer skeptisk til påstanden om at CO2-utslipp er årsak til global oppvarming, enn velgere som stemmer på Demokratene. Og i USA har man også funnet ut at blant republikanere med høyere utdanning er skepsisen større enn gjennomsnittet. Omvendt hos Demokratene. Slik er det trolig også et stykke på veg hos oss også. I en undersøkelse gjennomført av Norstat i 2017 sa 45% av de som sa de vil stemme på Fremskrittspartiet at de var helt eller delvis uenige i at klimaendringene er menneskeskapte. I Senterpartiet var 35% av samme oppfatning, i Høyre 20%. De andre partiene hadde fra 11% og nedover velgere som delte denne oppfatningen. Vaksineskepsis følger samme mønster i USA. Skepsisen er mer utbredt hos Republikanere enn hos Demokrater, uavhengig av utdanningsnivå. I en undersøkelse gjennomført av ISF her sier 36% av KrF-velgerne at der er sannsynlig eller svært sannsynlig at de ikke vil ta vaksine. Blant FrP velgere sier 26% det samme. Samlet sett, uavhengig av oppgitt partitilknytning, er det bare 8% som sier at det er svært usannsynlig at de vil ta vaksinen. Og hvorfor er det slik? Når det gjelder årsak til global oppvarming er det trolig slik at tonangivende politiske talsmenn har stor gjennomslagskraft. I USA vises det til republikaneren Frank Lunz som allerede for 20 år siden insisterte på at det ikke fantes vitenskapelige bevis for at global oppvarming var menneskeskapt. Han har siden justert seg. Trump meldte som kjent USA ut av Paris-avtalen og har i dag et sterkt grep om det republikanske partiet fra sitt skrivebord i Florida. Karl I Hagen hos oss var enda tidligere ute med protester mot rapporten om drivhuseffekten allerede tidlig på nitten-nitti-tallet og har fortsatt siden.

Å overvurdere verdi og rekkevidde av egen ekspertise. Dogmatisme. Velutdannede overdriver noen ganger egen erfaring. Dette er vist i flere studier i USA. Opplevelse av egen ekspertise kan lede til dogmatisme, det at man med sterk påståelighet hevder standpunkter som det ikke finnes bevis for.  Fra historien kjenner man Nobelprisvinnere som har laget seg teorier for andre områder enn det de er berømmet for med prisen. Nobelprisvinneren Kary Mullis, som var en pioner innenfor genetikken, ble på sine eldre dager klimaskeptiker og AIDs fornekter. James Watson, en av de som oppdaget DNA, hevder fortsatt utdaterte synspunkter på sammenhenger mellom rase og intelligens. 

Denne posten bygger på og er inspirert av en artikkel av David Robson i New Scientist tilbake fra 2019. Andre poster på denne bloggen som kan være av interesse i forhold til det som er tatt opp her er posten om tenkehatter, og om adaptiv intelligens.  


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar