Kamela Harris er nå den mest sannsynlige presidentkandidat for demokratene og hun vinner oppslutning.

Kamela Harris er den mest sannsynlige presidentkandidat for demokratene etter at Biden trakk sitt kandidatur og utpekte visepresidenten som sin prefererte etterfølger. 

 

Trump sverter Harris og kaller henne en stupid lunatic. Trump innledet ganske umiddelbart sin valgkamp mot Harris med å stemple henne som “stupid,” a “lunatic” and “ultra-liberal”.  I sitt første valgkamp-møte etter at Kamela Harris ble lansert som presidentkandidat gikk Trump i kjent stil til massivt personlig angrep. Møtet ble arrangert i Nord-Carolina. Påstandene han kom med ble i ettertid fakta-sjekket av CNN. Blant påstandene han fremsatte som klart ikke er korrekte er at Harris betingelsesløst støtter rett til abort i åttende og niende måned av svangerskapet og også "abort" etter fødselen, som er forbudt i USA og de fleste andre land. Han hevdet at Harris vil forby omsetning av rødt kjøtt av hensyn til miljøet. Han hevdet at Harris har vært aktiv i å fremme søksmålene og rettssakene mot ham selv. Han hevdet at Harris har tillatt 20 millioner immigranter å slippe ulovlig inn i USA. Tallet på immigranter er en stor overdrivelse og det er uavklart hvilken rolle Harris faktisk har hatt i immigrant-administrasjonen. Trump hevdet også at USA har mistet 300.000 amerikanere hvert år som en følge av manglende grensekontroll og illegal import av fentanyl. Det samlede tall på overdosedødsfall årlig i USA er imidlertid 75.000 og da medregnet alle opiater. Trump hevdet at Harris er «totally against the Jewish people». Fakta er at hun har vært gift med en mann av jødisk herkomst i snart ti år og er omgitt av jøder daglig. Trump hevdet også at Harris ikke besto sin jus-eksamen til tross for at hun har fungert som statsadvokat i California i mange år. Og dette er bare et kort sammendrag av Trumps hets mot demokratenes sannsynlige presidentkandidat. Så langt ser det ut som Harris nærmer seg Trump i oppslutning frem mot presidentvalget.

Trump og Bidens debatt: Om fri fantasi, bløff og løgn

Trump og Bidens debatt 27. juni og om helse, fri fantasi, noe bløff og ren løgn

 

Trump og Bidens debatt torsdag 27 juni 2024. Torsdag 27. juni møttes Joe Biden og Donald Trump til debatt om presidentskapet på TV-kanalen CNN i USA. Frithjof Jacobsen, politisk redaktør i Dagens Næringsliv, beskrev opplevelsen av debatten som et syn å bli trist av. På den ene siden: «en avkreftet president som famler med ordene. Den beklemmende følelsen av å feire bursdag på sykehjem og se noen på vei inn i glemselen». «På den andre siden en presidentkandidat som tilsynelatende lever i en verden koblet fra alt som er sant og virkelig. Som lyver og babler som en forfyllet mytoman slektning som aldri har hatt en ekte jobb, men likevel insisterer på at han er den smarteste av alle». Mange har presentert møtet mellom de to med tilsvarende utsagn. Christina Pletten i Aftenposten skriver «Han var forkjølet. Han holdt på å sovne. Det var for sent på kvelden. Bortforklaringene for Joe Bidens elendige debatt i forrige uke har vært til dels latterlige». Og videre: «Blir han gjenvalgt skal han sitte helt til januar 2029. Ingen kan med hånden på hjertet tro at det det kan gå bra».  Så langt har Biden ikke signalisert at han trekker seg og han har fortsatt støttespillere. USAs visepresident Kamala Harris er enig med Jacobsen når hun har uttalt at «Donald Trump har rett og slett ikke karakteren som skal til for å være USAs president». Mye kan tyde på det.

Om fri fantasi, bløff og løgn i debatten. Flere nyhetsmedier (factheck, bbc og Associated Press (AP) m.fl.) har i ettertid sjekket sannhets-gehalten i påstander fra både Biden og Trump. Her er et lite utdrag fra AP’s fakta sjekk:

1)     Trump uttalte om 6. januar sammenstimlingen rundt Kongress-bygningen at det her var snakk om relativt få personer som gikk til Kongressbygningen og der ble mottatt av politi for en omvisning. AP skriver motsatt at dette var det mest dødelige angrepet på en politisk institusjon i USA på over 200 år. Mange av av deltakerne i marsjen og stormingen av Kongressbygningen er i ettertid dømt.

2)     Trump påsto at han tilbød demokraten Nanci Pelosi 10.000 soldater fra nasjonalgarden under denne sammenstimlingen rundt Kongress-bygningen, men at hun avviste tilbudet. Pelosi’s versjon er at hun og republikaneren Mitch McConnel ba om militær assistanse, men at fullmakten til å tilkalle slik assistanse lå hos politiledelsen på Capitol som ønsket å avvente.

3)     Trump påsto at Biden som president vil øke skattene «by four times». Bidens planlagte skatte-regime innebærer ikke skatteøkninger for de som tjener mindre enn USD 400.000 per år, som er de fleste skattebetalere i USA. Men Biden vil øke skattene for lønnsomme virksomheter og de aller rikeste.

4)     Trump uttalte om sin egen miljøpolitikk at «I had the best environmental number ever». Dette er et stykke fra sannheten. I sin presidentperiode lettet han på reguleringen av virksomheter som utvinner kull, olje og gass. Han ønsket å trekket USA ut av Parisavtalen. Han foreslo også store kutt i budsjettet til USAs Miljødirektorat, (EPA) men ble stoppet av politikerne.

5)     Trump hevdet at abortlovgivningen vil bli endret dramatisk om Demokratene får anledning til å bestemme. De vil, i følge Trump, tillate abort i åttende og niende måned og også etter fødselen. Det siste er forbudt i USA som i de fleste andre regimer. I 2020 ble mindre enn 1% av aborter i USA utført så sent som i 21 uke eller etter dette. Demokratene har ingen planer om å endre dramatisk på dette regimet. Republikanerne vil vel helst gå motsatt vei.

Netanyahu mener krigen på Gaza snart er over og at det nå er Hezbollah som skal nedkjempes.

Om Israels tro på kortsiktige, taktiske løsninger på langsiktige, strategiske problemer. En talsperson for Israels hær sier nå at Hamas ikke kan kriges bort. For å finne grunnlaget for alt hatet må vi tilbake til 1947-48 og til "nakba".

Israels tro på kortsiktige, taktiske løsninger på et langsiktig, strategisk problem. Den 1. november i 2023, kort tid etter Hamas angrep på NOVA-festivalen, skrev den tidligere norske forsvarssjefen Sverre Diesen et debatt-innlegg i DagensNæringsliv, med tittelen «Når taktikk blir strategi». Israels gjengjeldelses-krig mot Hamas var utgangspunkt for innlegget. Han mente krigen «illustrerer Israels forfeilede tro på kortsiktige, taktiske løsninger på et langsiktig, strategisk problem». Han mente tragedien som da utspilte seg i Gaza eksponerte «fanatismen til ekstremistene i Hamas», men også «den sviktende rasjonaliteten i Israels politikk overfor palestinerne». Hamas terroraksjon inne i Israel, mente Diesen, «skaper en stemningsbølge i Israel som tvinger regjeringen til å gå etter Hamas inne i Gaza, og det er ikke mulig uten humanitære konsekvenser som langt overstiger konsekvensene av Hamas opprinnelige angrep». Diesen mente at «Netanyahu og de ultra-ortodokse kreftene som holder ham ved makten» ikke har planer om å behandle palestinerne anstendig. For de ortodokse dreier det seg om å fordrive palestinerne fra hele området mellom Jordan-elven og Middelhavet, som de mener de har historisk rett til». Diesens budskap var at Netanyahu og hans støttespillere har satt i gang en krig uten å tenke på hvordan de skal kunne komme ut av den. Han viste til rykter om at det allerede fantes et dokument som sirkulerte i Israels statsapparat der man forutsatte at palestinerne skulle fordrives til Sinai-halvøya. Jødiske bosettere på Vestbredden var dessuten allerede i gang med å fordrive palestinerne fra Vestbredden. Han fikk støtte av flere andre.

 

IDF talsperson sa nylig at Hamas ikke kan kriges bort. Nå senest får Diesen støtte fra en fremstående representant i den israelske hæren som har uttalt at Hamas ikke kan kriges bort for så å forsvinne. Å hevde at dette er mulig er å kaste sand i øynene på publikum og Israels innbyggere. Hamas er en ideologi og en ide som har dypt rotfeste i den palestinske befolkningen på Gaza-stripen. Slik ideologi lar seg ikke utslette. Daniel Hagari har frem til dette vært talsperson for den israelske hæren IDF (Uttalelsene er her fritt oversatt). Uttalelsene fra Hagari er i ettertid kritisert av fremstående høyre-politikere i Israels regjering. Og statsminister Netanyahu, som hevder at IDF har drept minst 14 000 Hamas-krigere, og har uttalt at man ikke vil avslutte krigen før Hamas militære- og kontrollerende ambisjoner er eliminert, men at dette ikke nødvendigvis innebærer at alle medlemmer av Hamas er drept. Samtidig hevder Netanyahu på den ene side at krigshandlingene ikke vil bli avsluttet før alle gisler er løslatt, men samtidig at krigen mot Hamas går mot slutten og at Israel nå vil flytte militær oppmerksomhet til grensen i nord mot Libanon for å nedkjempe Iransk-støttede Hezbollah. Men det er altså fortsatt i dag 4. juli 2024 krig på Gaza-stripen og Israelske bosettere på Vestbredden fordriver fortsatt palestinere derfra.

                                                                                                                

Hvor kommer hatet fra? Vi må tilbake til 1948 og "nakba" - "en arabisk katastrofe". Den 14. mai i 1948 erklærte jødene Israel som egen stat. De omkringliggende arabiske land gikk til angrep dagen etter for å hindre etableringen av denne nye jødiske staten. Tre-kvart millioner mennesker som vi i dag kaller palestinere, 80 % av befolkningen i området som senere ble Israel, ble utvist eller tvunget på flukt fra sine hjem. Fordrivelsen ble først drevet frem av sionistiske paramilitære grupper, senere av Israels forsvar etter opprettelsen av staten Israel. Under fordrivelsen av palestinere ble palestinske arabere ble flere tusen palestinere drept, og over 500 byer, landsbyer og tettsteder med arabisk majoritetsbefolkning ble avfolket. Mange av disse ble enten ødelagt eller gjenbefolket av jøder og gitt hebraiske navn. Et år tidligere, i 1947, hadde man i FN stemte over en beslutning om å dele det britiske mandat-området Palestina i to stater en jødisk og en arabisk. I et forsøk på å gi jødene noe tilbake etter andre verdenskrig. Verken palestinerne eller de omkringliggende arabiske landene aksepterte denne etableringen av det moderne Israel. Vi fikk krigshandlinger mellom jødiske grupper og palestinere som spredte seg da Egypt, Irak, Jordan og Syria invaderte området etter at Israel hadde erklært sin uavhengighet i 1948. Den nyetablerte israelske hæren sto imot invasjonen og under våpenhvileforhandlinger i 1949 ble det fastsatt nye område-grenser som ga den jødiske staten betydelig større landområder (78%) enn de som var tildelt ved beslutningen i FN i 1947 (55%). Gaza-stripen ble til som eget område. Våpenhvilen medførte at rundt regnet 700.000 palestinere ble utvist eller flyktet, tilsvarende 85% av den arabiske befolkningen på de landområdene som nå ble del av Israel. De ble nektet å vende tilbake. Mer historie her.