Om konsulenter, tanke-smier, færre departementer, kommuner, ansatte og politikere

Om landet som ble for rikt for privat innsats, konsulent-sløseri, feil hovedbudskap og boken som ble for populær 

«Landet som ble for rikt» er tittelen på en bok skrevet av Martin Bech Holte, utgitt på Kagge Forlag. Den har fått stor oppmerksomhet og er blitt en bestselger. Kristin Clemet, lederen for den liberale tanke-smien, Civita, gir boken oppmerksomhet i Aftenposten 27. januar i år. Hun benytter anledningen til å servere et «tilfeldig utvalg» av «gryteklare» forslag, 25 i tallet, som passer inn debatten rundt boken og som peker riktig vei for Norge. De ligger allerede «gryteklare» både i departementene og på Stortinget ifølge Clemet. Øverst på listen står «Færre fylker, større kommuner og færre offentlig ansatte, flere frikommuner, som gis fritak fra flere lover og regler». Litt lenger ute i rekken kommer: «Vi bør ha færre departementer og færre politikere i hvert departement. Antall rådgivere på Stortinget bør også reduseres». En som også er begeistret er Espen Henriksen som representerer Institutt for finansiell økonomi ved Handelshøyskolen BI. Han mener i DN 28. januar at boken burde fått en annen tittel og foreslår «Landet som burde vært enda mye rikere» som han mener ville være mer presis tittel i bokens ånd.

Statlig rikdom kan svekke privat innsats. Dette mener Gunnar S. Eskeland, professor og leder av ENE Senteret, NHH og DNF i et innlegg i Dagens Næringsliv 17. januar i år. Han støtter opp om Holtes advarsler i boken om at Norge nå med økte og nye skatter driver eier-familier og unge grundere vekk. Han viser til at Holte kopler eier-flukt og bedrifts-flukt til produktivitets-tap. «Eiere som flytter, sparer gjerne skatte-kroner, men i Holtes verden motiveres eiere av at bedriftens vekstmuligheter skal realiseres, langt mer enn av forbruk». Eskeland tror Holte har rett her. Han refererer til Holtes argument om «at oljerikdommen har svekket vår interesse for skapende eiere som på egen risiko stiller kapital og endrings-evne til disposisjon. Og at dette kan vi og bør vi gjøre noe med».

«Om Konsulentsløseri». Men la oss også se på andre kommentarer til fremstillingen i boken «Landet som ble for rikt» av Bech Holte. Samme Holte har tidligere vært leder av den norske delen av konsulentselskapet McKinsey & co, direktør i Aker, og har også en fortid som forsker i samfunnsøkonomi. Det har ikke manglet på debatt-innlegg som er kritiske til Holtes fremstilling. Morten Jerven, professor i utviklingsstudier ved NMBU skriver under vignetten «Kron og Mynt» i Klassekampen 22. januar et innlegg med tittelen «Sløseriombudet» der han mener det er toppen av ironi at en norsk konsulent vil forklare oss hvordan staten har sløst bort penger. Han viser til egen forskning og hevder at er det en ting konsulentselskaper kan noe om så er det sløsing. Jerven kaller det "super-sløsing" når offentlig sektor kaster penger til private konsulentbyråer som råd-gir offentlig sektor i hvordan de skal sløse bort pengene. Jerven mener det er over-raskende undervurdert å finne ut hvordan systemer fungerer før man kutter i dem. Kirurger og mekanikere vet dette, mens konsulenter og politikere ikke har tid til slike vurderinger, ifølge Jerven. Journalsystemet Helseplattformen som nå tilsynelatende vrakes av fastleger er kanskje et eksempel på dette.  En blogg-post på denne bloggen fra juni 2021 illustrerer utfordringer som oppstår når konsulent-kompetansen ikke møter brukerbehovene.

Holtes hovedbudskap er feil. Dette hevder økonomi professor Steinar Holden i et innlegg i Dagens Næringsliv 20. januar. Holden mener, som Holte, at politikernes frie disposisjonsrett over oljepengene må erstattes av en ordning som sikrer at pengene kommer befolkningen direkte til gode. Men Holden mener at Holtes andre hovedbudskap er feil. Økonomisk stagnasjon og lav produktivitets vekst skyldes ikke økende offentlig pengebruk. Produktivitets-veksten har falt i de aller fleste land, et særnorsk fenomen kan neppe være hovedårsaken. Holden mener at Holte tar feil også i sitt tredje hovedbudskap. "Endret bruk av oljepengene, som svært lave og negative skatter for lave arbeidsinntekter, vil neppe gjenskape noe vekst-mirakel. Det er likevel gode grunner til å redusere skatten på lave arbeidsinntekter, fordi det bidrar til økt sysselsetting og økte inntekter til lavinntekts-husholdninger. Men siden lavere produktivitets-vekst har andre årsaker, kan ikke utgiftskutt hjelpe her". Holden mener at Holtes argumentasjon og løsninger er overfladiske og svake blant annet når han hevder at en karensdag vil redusere merkostnader knyttet til sykelønnsordningen, rundt 35 milliarder kroner per år, betydelig.

«Boken som ble for populær» var tittel på et innlegg i Dagens Næringsliv 24. januar av Steinar Juel, også han knyttet til Civita, som samfunnsøkonom. Han viser til sjefsskiftet i McKinsey i 2021 der Bech Holte og hans etterfølger Fritjof Norman Lund i et oppslag pekte på elleve mulige «industrieventyr», herunder flytende havvind, batteri-fabrikker og hydrogen – dersom «rammebetingelsene» kom raskt på plass. «Rammebetingelser er her et penere ord for subsidier og særordninger, som nettopp er gift for produktiviteten» skriver Juel avslutningsvis og regner med at Holte ikke lenger mener det han var med på å presentere i august 2021. 

Boken inneholder mange feil. Dette mente tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen i et møte med Martin Bech Holte i Oslo Konserthus, referert i Dagens Næringsliv 22. januar. Men Olsen er også enig med Bech Holte om noe, som at Oljefondet kan ha fått for stor plass i norsk økonomi og er blitt en sovepute. Olsen mente imidlertid at boken gir at altfor negativt bilde av nåsituasjonen og det som har skjedd fra 2013. Bech Holte beskriver det som skjedde som at Norge ble forandret fra å være et "Dag 1-samfunn" til et "Dag 2-samfunn". Olsen mente at Bech Holte ikke i det det hele tatt har lykkes med å begrunne denne overgangen. Olsen mente også at boken er "preget av overdrivelser og unøyaktigheter og bidrar dermed til en svartmaling av norsk økonomi". En alvorlig mangel ved boken er i følge Olsen en manglende anerkjennelse av at oljeindustrien har skapt en meget suksessrik leverandørindustri".

USAs gullalder starter nå skal vi tro Donald Trump

USAs gullalder starter nå. Å redusere inflasjonen står på på Trumps handlingsplan. Han vil benåde 6. januar-opprørerne, avslutte den «nye grønne svindelen», og avslutte Ukraina-krigen i løpet av to til 100 dager eller kanskje mer, og enda mer...

USAs gullalder starter nå sa Donald Trump etter at han var blitt tatt i ed som president 20. januar. Han annonserte det han kalte «en revolusjon for sunn fornuft». Rundt 100 president-ordre ligger klar. Denne omfatter massedeportasjon av innvandrere, det største deportasjons-programmet i amerikansk historie for å få de kriminelle ut. Så mange som 1,4 millioner innvandrere har fått endelig nei til sin søknad om opphold. Trump vil stenge grensen for nye innvandrere trolig ved å sette inn soldater i Nasjonalgarden. Tom Homan, som er utnevnt som sjef for grensekontrollen, mener deportasjon av innvandrere som allerede er i landet vil ta tid. Og noen ar regnet på kostnadene ved å deportere mennesker i et slikt omfang som det her er snakk om og kommet frem til at deportasjon av en million mennesker i året vil koste 970 milliarder kroner per år.

Å redusere inflasjonen står på også på Trumps handlingsplan. Dette vil han gjøre ved å senke prisene fra første dag. Hvordan dette skal skje er noe uklart, men han har gitt ordre til alle offentlige etater om å sloss mot inflasjon og høye priser. Trump har selv snakket om økt oljeutvinning som vil gi lavere energipriser, men dette vil ikke kunne skje fra en dag til den neste. I denne sammenhengen har han tidligere annonsert at han vil være diktator for en dag. Han vil både ha mur langs grensen og flere oljeborings-tillatelser som gjør det mulig «å bore, bore, bore». 

Å benåde 6. januar-opprørere er på Trumps liste. Presidenten har myndighet til å benåde personer som er dømt i føderale domstoler og Trump har i flere omganger sagt at han vil benåde deltakere i stormingen av kongressbygningen. Visepresidenten J. D. Vance har tidligere uttalt at aksjonister som begikk vold mot politiet ikke vil slippe unna. Trump har ikke tatt hensyn til dette. I alt ble 1600 demonstranter tiltalt og dømt etter stormingen 6. januar. Trumps medvirkning og de som støttet opp om og medvirket til denne er dekket av flere poster fra 2021 på denne bloggen: Om Trumps oppfordring til stormingen, og  om de som støttet hans fortelling om et stjålet presidentvalg, og om Trumps egen omtale av støttespillerne. 

Det skal bli slutt på å bruke den føderale staten som et våpen. Dette innebærer at en rekke av etterforskere og dommere som etterforsket og dømte Trump og hans medarbeidere under Bidens presidentperiode skal etterforskes. De er uklart om de også skal kunne straffeforfølges. "The Big Lie" var opprinnelig i 2020 betegnelsen demokrater brukte på Trumps påstander om at han egentlig vant dette president valget der han stilte mot Joe Biden. Trump adopterte senere, mai 2021, "The Big Lie", men nå i sin egen versjon, senere også omtalt som "The Steal". Dette var nå historien om at valget var "Rigget" og "Stjålet" og at han egentlig vant presidentvalget i 2020 noe som igjen kunne forsvare stormingen av Kongressbygningen for å få omstøtt valget. Senere har han nylig erklært at han nå som president vil igangsette etterforskning for å få straffet de som etter hans mening bidro til å forfalske valgresultatene i 2020.

Avslutte den «nye grønne svindelen». Dette står også på Trumps liste og hva han mener med og om dette har han allerede sagt fra om i sine kommentarer til brannen i Los Angeles og Hollywood Hils der 130.000 mennesker har blitt tvunget til å flykte fra flammene. Trump skylder på den demokratiske guvernøren og på udugelige ledere i de lokale brannvesenene. Trump snakker om den «nye grønne svindelen» når han møter påstander om at menneske-skapte aktiviteter fører til global oppvarming, til værforandringer, orkaner, mer nedbør og oversvømmelser og branner som ikke lar seg slukke. USA  skal trekke seg ut av den internasjonale klima-avtalen og regler som forbyr oljeboring i Alaska skal oppheves.

Fryser antall ansatte i staten. "Sex ikke gender". Ledige stillinger skal ikke besettes med unntak for militæret og grensekontroll. Offentlige etater skal ikke la  ansatte arbeide fra hjemmekontor. Trumps administrasjon vil bare anerkjenne to kjønn, mannlig og kvinnelig. Føderalt ansatte skal heretter bruke ordet "sex" og ikke "gender".

Avslutte Ukraina-krigen i løpet av to til 100 dager. Tidlig i valgkampen hevdet han at han skulle skape fred i Ukraina, kanskje allerede før han overtok som president. Så ble det i løpet av to dager som nå etter hvert er blitt til 100 dager eller mer. Går man mer grundig til verks, og ser på Ukraina-ledelsens forventninger, og også Putins forventninger, innser man kanskje at det i verste fall kan ta enda lengre tid. 

Kan Trump skape fred i Russland og Ukraina i løpet av 2 til 100 dager fra 20. januar?

Trump ville «tvinge» Putin og Zelensky til forhandlingsbordet. Zelensky har forventninger om gjenforening og samling av ukrainere i Ukraina etter krigen. Russland vil ikke ha et slikt Ukraina. Trump ga, før valget, seg selv to dager for å dra i land en avtale om avslutning av krigen. Nå snakkes det om 100 dager.

Trump ville «tvinge» Putin og Zelensky til forhandlingsbordet. Hevder han kjenner deres styrker og svakheter. Den 20. januar blir Trump innsatt som president i USA. Han har tidligere uttalt at han skal få slutt på krigen i Ukraina i løpet av to dager ved å tvinge partene til forhandlingsbordet rundt et forslag til løsning for å avslutte krigen som han vil legge frem. Han har i anledningen fortalt oss at han kjenner både Putin og Zelensky godt og at han kjenner deres styrker og svakheter. Etter hva noen mener å vite er hans plan at Ukraina avgir de områdene i øst som Russland nå er i ferd med å delvis erobre navnlig Donetsk og Luhansk. Kanskje omfatter dette slik Putin ser det også Kehrson og Zaporzhzhia. I områdene som nå er nevnt gjennomførte Russland valg høsten 2024. Der ble Putin «valgt til president» for disse områdene i Ukraina. Det store spørsmålet er: Er Trumps initiativ, hva enn det til slutt vil inneholde, mulig grunnlag for en fredsavtale mellom Putin og Russland og Zelensky og Ukraina?

Putins krig for å avverge folkemord og Den Russisk Ortodokse Kirkens frykt for vestlig liberale verdier.  Russerne i disse områdene risikerte, slik Putin så det før krigen brøt ut, å bli utsatt for folkemord av «nazistene» i Kiev. Dette var begrunnelsen til Putin før invasjonen. Det var behov for å sette inn såkalte fredsbevarende styrker i Ukraina. Denne "fredsbevarende styrken" fikk også med seg oppgaver fra Den Russisk Ortodokse Kirken (ROC) og dens overhode Patriark Kirill. Patriark Kirill stilte seg bak Putins felttog med sin oppfatning av at angrepet på Ukraina var del av en forsvarskrig mot at vestlig liberale verdier og dekadanse skulle få innpass i det russiske samfunnet. Kirill forsøkte med sitt initiativ å stoppe flere menigheter i Ukraina fra å erklære seg selvstendige og uavhengige av ROC. Kirill og ROC hadde over tid støttet Putin i presidentvalgene ut fra en forestilling om at han, Putin, var den eneste kandidaten som kunne stå i den verdikampen som ROC mente var nødvendig. Som kjent startet krigen med et ganske så mislykket russisk felttog rettet mot hovedstaden Kiev lenger vest i Ukraina før vi fikk invasjonen østfra mot det som i dag er «slagmarken». Mer om den Den Russisk Ortodokse kirkens støtte til Putins invasjon og krigføring finner du her og her. Putin presenterte i 2023 en ny plattform for Russlands utenrikspolitikk den er også noe å ta med seg for å forstå at fred i Ukraina ikke blir enkelt å fremforhandle. Kort sammendrag finner du her.

Zelensky har forventninger om gjenforening og samling av ukrainere i Ukraina. I Ukraina er det tradisjon for å lytte til presidentens nyttårstale. Ifølge Klassekampen 9. januar har disse talene i krigsårene hatt noen faste hovedpunkter: «Tro og takknemlighet overfor den ukrainske hæren og internasjonale partnere, forventninger om seier, hyllest til ukrainernes motstandskraft, Ukrainas EU-framtid og tanker om de ukrainere som lever under russisk okkupasjon». Nyttårstalen 2025 handlet dessuten mye om rettferdig fred som innebærer at «Russland må holdes ansvarlig for de krigsforbrytelsene og lidelsene de har påført» Ukraina og ukrainerne. Det viktigste budskapet i årets tale dreide seg imidlertid om betydningen av innsats for ikke bare å bevare, men også å gjenforene ukrainere i Ukraina. Dette omfatter også de som i dag lever som flyktninger i andre land.

Zelensky bærer nå ansvaret for at den ukrainske hæren ikke har lykkes i å stoppe Russlands invasjon. Den engelske historikeren og journalisten Owen Matthews skrev i desember-utgaven av The Spectator en artikkel med tittelen «Final chapter».  Matthews er sønn av en engelsk ekspert på Sovjet-samfunnet og en mor født og oppvokst i Ukraina. Han har vært leder for Newsweeks redaksjoner i Moskva og Istanbul. I artikkelen i The Spectator gir han en statusrapport for situasjonen i Ukraina i dag. Utgangspunktet var at Zelensky etter tusen dagers krig hadde innrømmet at gjenerobring av områder som nå er besatt av Russerne var umulig. Zelensky mente man måtte aksepteres å avgi disse i bytte mot umiddelbart NATO-medlemskap for Ukraina. Matthews mener å vite at ukrainerne nå gir Zelensky ansvaret for at man ikke har lykkes i å stoppe Russlands invasjon øst i Ukraina. Han viser til meningsmålinger som viser at bare 22% av ukrainerne vil gjenvelge Zelensky til president for en ny periode. Så mye som 60% av de spurte i undersøkelsen ga samtidig uttrykk for at de ville foretrekke at han ikke stiller til gjenvalg. I meningsmålingene leder generalen Valerii Zaluzhny som fikk sparken av Zelensky i februar i fjor og som nå er ambassadør i London. Velgerne deler historier om korrupsjon og så mye som 70% av de spurte er overbevist om at de regjerende profiterer på krigen ved å tilgodese slektninger med lukrative kontrakter på medisiner, utstyr og forsyninger. Det er også sterk misnøye knyttet til metodene som benyttes ved rekruttering av nye soldater som nå uanmeldt hentes fra konserter og nattklubber og transporteres til forlegninger. Åtti prosent av Ukrainias energi-infrastruktur er tatt ut og økonomien har kollapset med GDP ned 30%. Anslagsvis 150.000 ukrainere, hovedsakelig russisk språklige, som var fordrevet fra områder i øst har returnert til russisk okkuperte områder. Antall omkomne i krigen er hemmeligholdt, men andre kilder tett på utviklingen har dokumentert at 60,435 ukrainere, inkludert sivile, er omkommet i krigen frem til november i 2024. Total-antallet er trolig mye høyere. Og nå mobiliserer man soldater helt ned til 18 år mot tidligere aldersgrense på 25 år for slik tjeneste. Zelenzky er nå, med tanke på forhandlinger om en fredsavtale, i skvis mellom ukrainske-nasjonalister som vil klandre ham for et hvert kompromiss med Kreml og andre ukrainere som klandrer ham for at han ikke inngikk et kompromiss med Kreml før krigen startet. Den fredsavtalen som nå vil bli lagt frem av amerikanerne vil trolig være lik avtalen som ble drøftet i mars og april 2022 og innebære forslag om å fryse grensen til frontlinjen uten løfter om NATO-medlemskap. Kremls representanter under forhandlingene kunne ikke godta denne fordi den ikke inneholdt instrukser for en demilitarisering av Ukraina. Forhandlingene blir uansett ikke enkle ifølge Matthews. Meningsmålingen som det er referert til tidligere antyder at så mange som fire femtedeler av Ukrainerne ønsker seg et Ukraina som er uavhengig av Russland for å kunne utvikle demokrati etter europeisk modell.

Trump ga seg selv to dager for å dra i land en avtale om avslutning av krigen. Han omtaler seg selv som «et meget stabilt geni». Han, og hans delegasjon, kommer til å trenge bidrag fra den beste versjonen av dette geniet for å ro i land en avtale i denne konflikten. Vi andre kan bare vente og følge med.

Fra to dager eller 24 timer til 100 dager. Trump lovet under valgkampen i fjor at han skulle skape fred i Ukraina, "Stop the killing", som han sa han var mest opptatt av. Han antydet til og med at han kanskje kunne klare dette før han ble innsatt som president den 20. januar. Nå (i følge Aftenposten 11. januar) er det snakk om 100 dager. Generalen Keith Kellog (som i forrige presidentperiode fungerte som Trumps sikkerhetsrådgiver) er utpekt som spesialutsending til Ukraina. I følge ham er målet nå "å finne en løsning som er bærekraftig og setter en stopp for blodbadet". I følge Kellog er "Trump ikke ute etter å gi noe til Putin eller russerne, han prøver virkelig å redde Ukraina og deres suverenitet". Kanskje er dette et mer realistisk spor, men det er trolig fortsatt svært utfordrende å skape fred i Ukraina.