Søk i denne bloggen

onsdag 20. januar 2021

When I think I’m right, nothing bothers me.

Jeg har i en tidligere blogg sagt at jeg vil komme tilbake til dette "diktet" i Chris Felts bok "Make Poetry Great Again" som han hevder er inspirert av Trumps taler. Jeg tenker at dette passer bra på dagen da Trump nå har flyttet ut av Det Hvite Hus.









Jeg har gjort litt research for å finne talen det refereres til, men uten å lykkes. Men jeg har funnet et TV-intervju fra 1985 med den da 39 år gamle Donald Trump som på spørsmål om hva han mente om at det fantes leieboere i et av boligkompleksene hans som opplevde ham som både arrogant og ond. Da svarte han: «When I think I’m right, nothing bothers me».

Den siste tiden har vi opplevd at han fortsatt følger denne «leveregelen». Som i talen etter valgnederlaget, som han absolutt ikke kunne akseptere, fordi han tenkte at han hadde rett i at det var juks, juks, og gjentatt juks alle steder der stemmer ble talt opp slik at han ikke fikk flest av dem. Valget var rigget. "They stole it from me/us".

På samme måte med pandemien der han tenkte og fortsatt vel tenker at han har rett i at USA er best i verden når man teller «tests and cases» og at det er dette som teller. Tallet på døde under og av pandemien er mindre interessant. God Bless America. 


tirsdag 19. januar 2021

Om idioter og firefeltstabeller

Det å være omgitt av idioter og det å lede etter firefeltstabeller hører sammen. Her er forklaringen.









Omgitt av idioter. Thomas Erikson, han med boken «Omgitt av idioter», og senere «Omgitt av psykopater», ble kåret til Årets villeder 2018 av foreningen Vetenskap och Folkbildning (VoF). Foreningen kårer hvert år «Årets beste kunnskapsformidler». Samtidig peker de også ut en organisasjon eller person som etter deres mening motarbeider vitenskapelig innsikt. Foreningen skriver som begrunnelse for kåringen av Erikson, med boken sin og foredragsvirksomheten sin, har lykkes i å villede en stor del av det svenske folket til «å tro på pseudovitenskap og grove psykologiske forenklinger». Erikson er ikke alene om slike forenklinger. Mange før ham forenklet virkeligheten inn i firefeltstabeller. Ledelse etter firefeltstabeller er faktisk ganske vanlig i litteratur og foredragsvirksomhet, og kanskje også i hodene på ledere.














Firekantet utvikling av selvinnsikt. Verktøyet her heter JOHARIS-vindu oppkalt etter opphavsmennene Joseph og Harry. Dette er en enkel firefeltstabell der den ene aksen gjelder deg og det ved din personlighet som er kjent for deg og det som ikke kjent for deg. Den andre aksen gjelder andres opplevelse av deg slik de kjenner deg og sider ved deg de ikke vet noe om. Bruken av denne modellen for å etablere bedre selvforståelse er enkel. Ved være åpen om hvem du mener du er, vil du invitere andre til å fortelle om sine opplevelser av deg. Slik vil du gjennom åpen samtale med andre kunne bli bedre kjent med deg selv om du hører godt etter. Kanskje et alternativ til Erikson?















Fire typer organisasjonskultur. Charles Handy, født i 1932, er irsk filosof og spesialist på organisasjonskultur. Han er faglig autoritet på dette feltet og har vært på listen over de 50 mest innflytelsesrike management-tenkerne. Handys modell beskriver organisasjonskultur sammensatt av fire subkulturer. «Klubbkultur», eller maktkultur, har vi der ansatte med makt og særlig innflytelse er seg bevisst at de har makt. I «Byråkratkulturen» er ansatte opptatt av stillingsinstrukser, hierarki, regler og prosedyrer. I «Oppgavekulturen» er mennesker samlet om arbeid i team, med oppgaver knyttet til utfordringer som skal løses. Når oppgaven er løst «løper» de videre til nye team og utfordringer. «Individualistkulturen» fanger opp de i organisasjonen som motiveres mest av å realisere seg selv. Det finnes skjemaer for å kartlegge organisasjonskultur etter denne tabellen. Med den nye og sikre kunnskapen du får om hvordan det står til i organisasjonen har du grunnlag for å utøve ledelse etter denne firefeltstabellen.














Blake Moutons Ledergitter gir tusenvis av Google-treff. Robert R. Blake og Jane S. Mouton var amerikanske lederskapsteoretikere. De er begge borte, men kvadratet deres lever. Tabellen sorterer ledelse fra lav (1) til høy (9) omsorg for ansatte, og fra lav (1) til høy (9) oppmerksomhet rundt å få jobben gjort. Vi får fire + en lederstiler. Lederstil 1.1. (nederst til venstre) betegner ledere som bare gjør det nødvendige for å beholde jobben. Lederstil 1.9 gir høy medarbeidertilfredshet. Lederstil 9.1 gir høy produktivitet. Her begrenses kontakt mellom medarbeiderne til det minst mulige. Lederstil 9.9 (øverst til høyre) gir medarbeidere som aktivt samhandler for å gjøre best mulig jobb for virksomheten. Også her finnes det spørreskjemaer. Etter at du har fått oversikt kan du som leder vurdere om du, med din lederstil, har en fremtid der du nå er eller om du skal endre deg til mer gunstig ledelse etter firefeltstabellene. 














Å kartlegge interessenter. Vi har nå sett på firkanter for virksomhetskultur og lederstiler. Stakeholders, eller interessenter, kan være både eksterne og interne. Johnson, Scholes og Wittingham laget i sin tid en firefeltstabell for å sortere disse. Interessentene sorteres fra lav til høy påvirkningskraft horisontalt, og fra lav til høy interesse for virksomheten vertikalt. Her kan både ansatte, ledere og eksterne interessenter få sitt pass påskrevet. Interessentene nederst til venstre, som er lite interessert og uten innflytelse kan du glemme, med mindre de rotter seg sammen. Interessentene øverst til høyre bør få mest oppmerksomhet. Fortsatt interesse fra disse er avgjørende for fremtiden.














Samfunnsanalyse med firefeltstabeller. Politikeren Torbjørn Røe Isaksen, ble i 2009 intervjuet av Universitas om sin studietid ved Universitetet i Oslo, og om sitt forhold til firefeltstabeller. Han hevder som sin viktigste lærdom etter sine åtte år med studier og mastergrad i statsvitenskap «at innen statsvitenskap er ingenting i livet så komplisert at det ikke kan settes inn i en firefeltstabell. Det er et typisk eksempel på forenkling av virkeligheten». Det er altså ikke bare innenfor psykologi og ledelse at man forenkler på denne måten. Røe Isaksen mente i 2009 at han kanskje heller burde studert idehistorie. Da hadde han kanskje unngått firefeltstabeller. Men hadde han i stedet valgt samfunnsøkonomi kunne han ha dumpet borti spillteorien som også starter med en firefeltstabell.

mandag 18. januar 2021

Twitter og Amazone har stengt nettet for Trump

Twitter og Amazone har stengt nettet for Trump. Hva med ytringsfriheten? Hvor går grensene for denne friheten og hvem fastsetter disse?










Trump og høyrekonservative ytringer stoppet av Amazone. Parler er et amerikansk alternativt nettsted for mikroblogging og sosial nettverksbygging. En stor del av brukerne er Donald Trump tilhengere, høyrekonservative. Tilhengere av konspirasjonsteorier og høyre ekstremister er også blant brukerne. Parler markedsfører seg selv som et uavhengig nettsted og forsvarer av ytringsfriheten. Da Twitter stengte kontoen til Trump 8. januar økte aktiviteten på Parler. Drøyt to millioner brukere ble til 15 millioner. Parlers mobil-app ble deretter fjernet fra Apples og Googles app stores. Amazon Web Services, som betjente Parler på sine servere, stengte ned tjenesten.

 

Twitter stengte Trumps ute. Begrunnelsen fra Twitter for å stenge Trumps konto var knyttet til Twittermeldinger Trump publiserte i etterkant av stormingen av Kongressbygningen der han 8. januar skrev: “The 75,000,000 great American Patriots who voted for me, AMERICA FIRST, and MAKE AMERICA GREAT AGAIN, will have a GIANT VOICE long into the future. They will not be disrespected or treated unfairly in any way, shape or form!!!”. Og senere: “To all of those who have asked, I will not be going to the Inauguration on January 20th.” Meldingene ble oppfattet som en oppfordring til fortsatt opprør.

 

Er det Big-Tech-firmaene som skal sette grenser for ytringsfriheten? I etter tid er har flere reist spørsmål rundt Tech-gigantenes definisjonsmakt når det gjelder offentlige ytringer. Er det Tech-gigantene alene som skal fastsette grensene for politiske ytringer? Og det er ikke bare de store som skyver Trump ut i kulden. Ifølge The Economist har en lang rekke nettselskaper avsluttet sitt samarbeid med Trump. Dette gjelder Stripe, en betalingstjeneste som avslutter sitt samarbeid med Trumps kampanje. Shopify, et kanadisk selskap som setter opp netthandel og har avsluttet sitt samarbeid med to butikker knyttet til Trump. Tilsvarende har TikTok, Twitch, Youtube og Pinterest alle innført restriksjoner på Trumps kontoer og bruk av hashtags som #stopthesteal.

 

Freedom of speach and expression. Dette er fundamentale verdier i det amerikanske samfunnet og demokratiet. Den amerikanske grunnlovens §1 (1st Amendment) slår fast amerikaneres rett til frihet når det valg av religion, ytringer og til å møtes i forsamlinger. I Norge har vi tilsvarende bestemmelse i Grunnlovens § 100 med røtter tilbake til 1814. Ytringsfriheten kan trolig føres enda lenger tilbake, til Athen og århundreskiftet 600 til 500 år før vår tidsregning. I 1948 ble en bestemmelse om ytringsfrihet tatt inn i de universelle menneskerettighetene. Men i dagens medieverden - Hvem setter grensene for ytringsfriheten? Er det eierne av de sosiale møteplassene og bloggene, de som eier serverne og inviterer oss inn i "skyen", eller er det nettleverandørene som eier kablene og eller styrer signalene, eller er det noen andre? 

fredag 15. januar 2021

“I’ve heard these are people that love our country… they do supposedly like me,”

Qanon er en oppdiktet sammensvergelse mot Donald Trump som USAs president

QAnon er en oppdiktet sammensvergelse, det er en konspirasjonsteori som deles i ytrehøyrepolitiske miljøer. En hemmelig sammenslutning av djevel-dyrkende barnemissbrukende kannibaler skal ha organisert seg, de styrer landet (USA), og er aktive i et plott mot Donald Trump som USAs president. Trump på sin side kjemper mot denne sammensvergelsen som forsvarer av Amerikanske verdier. Mange fremstående skuespillere, demokratiske politikere og offentlig ansatte i høyere posisjoner er pekt ut som medlemmer av sammensvergelsen.

Qanon kan spores tilbake til anonyme meldinger fra «Q» på nettstedet imageboard 4chan i oktober 2017, men liknende konspirasjonsteorier, som f.eks. «Pizzagate» har versert tidligere og skal nå ha sluttet seg til. QAnon-tilhengere merker ofte sine meldinger på sosiale medier med #WWG1WGA for å fremme mottoet «Where We Go One, We Go All». «Q» er blitt et kjennetegn for tilhengerne. Merket ble båret av mennesker som deltok i stormingen av Kongressen. Også blant representanter i Kongressen har det vært QAnon-tilhengere. QAnon var i utgangspunktet et amerikansk fenomen, men har spredd seg til andre land. FBI har pekt på QAnon som en mulig kilde til terror.

Nettmedier gjør det lettere å spre slike teorier og å samle tilhengere. QAnon er ikke spesiell sett i et historisk perspektiv. Anders Behring Breivik la som et eksempel sine planer under innflytelse av forestillinger om at det fantes en «kulturmarxistisk og multikulturelle elite som utgjorde en dødelig trussel» med en hemmelig plan om «rett og slett å rasere Europas kultur, religioner og tradisjoner og i siste instans utrydde den hvite rasen». Forestillinger som dette som forklaring på «hvorfor noe går galt» har versert siden 1800-tallet. Det nye nå er sosiale nett-medier som gjør det mulig raskt å spre forestillingene til et stort publikum. Nytt er det også at tilhengerne opptrer så åpenlyst og tilkjennegir sin tro og støtte til utvalgte politikere i valg og ditto motstand mot andre. 

“I’ve heard these are people that love our country… so I don’t know really anything about it, other than they do supposedly like me,” skal være Trumps kommentar om QAnon. Sønnen hans er bedre orientert og skal ha promotert QAnon på en Instagram-post i forkant av valgmøte i Tulsa i Oklahoma. Selv om Trump ikke kjenner the people som «supposedly like me» er det klart at han med sine enetaler om «fraud», knyttet til opptellingen av stemmer under valget, og «the steal», som omtale av valgutfallet, styrker oppfatning av konspirasjon hos tilhengerne av QAnon. Henvisninger til det uspesifiserte «They», som angivelig står bak, passer også med forestillingen om at Trump kjemper mot sammensvergelsen. 


onsdag 13. januar 2021

I play into people's fantasies

Om Crooked Hillary, en ustoppelig strøm av ord og en kokong rundt tilhørere og vrangforestillinger


 








Crooked Hillary. Den 28. oktober 2016, elleve dager før valgdagen ved forrige presidentvalg, kunngjorde FBI-sjefen James Comey at FBI hadde startet undersøkelse av nylig oppdagede e-poster knyttet til Hillary Clintons bruk av en privat e-post-server under den første tiden som utenriksminister under Obama-administrasjonen. Tidligere i mai samme år hadde samme Comey meddelt at FBI da hadde avsluttet sin undersøkelse og konkludert med at Clinton hadde opptrådt «extremely careless», men at dette ikke var gjort med kriminell hensikt og at det derfor ikke ville bli tatt ut tiltale. I ettertid har det vært spekulert i om dette utspillet den 28. oktober, rett før valgdagen, var utslagsgivende for valgutfallet. Donald Trump hadde hele tiden under sin valgkampanje omtalt Clinton som Crooked Hillary og fikk «ekstra vann på mølla» etter denne kunngjøringen. 

I diktsamlingen "Make Poetry Great Again", inspirert av Donald Trumps taler, har forfatteren Chris Felt sitert Trump med diktene "I play into people's fantasies", og "When I think I'm right, nothing bothers me".

En ustoppelig strøm av ord og en kokong rundt tilhørere og vrangforestillinger. Nevnte James Comey, skrev etter at han fikk sparken som FBI-sjef av Trump, boken "A higher loyalty" der han gjengir tanker fra møter han var med på med Trump. Disse gir kanskje bidrag til meningen med "diktet" og utsagnet "I play into people's fantasies". Comey beskriver Trumps hang til å holde enetaler under møter med staben sin, og rådgivere utenfra, her litt fritt oversatt fra den engelske utgaven av boken.  "Hans (Trumps) påstander om at "everyone thinks" og hva som er "obviously true" skyller inn over deg uimotsagt, fordi han aldri stopper å snakke. Som et resultat av dette trekker Trump alle som er tilstede inn i et tiende samtykke. Han fyller hvert minutt med en sammenhengende strøm av ord som gjør det umulig for de som er tilstede å ta ordet for samtale. Jeg kunne observere hvor enkelt alle i rommet ble til kokongspinnende bidragsytere til hans foretrukne sett av "fakta" og/eller vrangforestillinger. Mens jeg satt der observerte jeg presidenten med sine ord spinne en kokong av alternative realiteter som han vevde rundt alle oss som var tilstede".

Trumps enetale om valgfusk under pressekonferansen to dager etter valgdagen kan kanskje være illustrasjon på det Comey her skriver om. James Comey har i boken sin også andre interessante betraktninger fra møter med Trump. Kanskje kommer vi tilbake til diktet "When I think I'm right, nothing bothers me" senere. 

Det hører til historien at Comey fikk sparken via en  nyhetssending i mai 2017. Trump kalte ham etter bokutgivelsen "a proven leaker and liar". Og at flere enn Trump har reflektert rundt "play into people's fantasy".


tirsdag 12. januar 2021

Donalds horoskop

Er Donald Trump styrt av skjebnen eller av "a very good brain".



Alternativbevegelsene har også engasjert seg i Trump og hans leder- og presidentskap. Det norske alternativmagasinet Harmoni som presenterer seg som bidragsyter til ".. et liv fullt av mirakler" publiserte etter valget av Trump i 2016 Donald Trumps horoskop. Donald Trump er født i New York 14. juni 1946 kl. 10.45. Solen var i Tvillingene, Månen i Skytten og Acedenten i Løven. Glemmer vi bøllefaktene hans og "ser etter hans egentlige vibrasjon og personlighet, så våkner en undring og tanken om at "skjebnen" kanskje har planer det kan være vanskelig ¨å se ved første øyekast", skriver man i Harmoni nr. 6/2016.

"Når vi ser på det som skjedde under valgkampen, så er det som om den kosmiske sangen bar Trump fremover, for at han skal være noe annerledes"..... "Om det skjer ved at han raserer det som er og blir en stormannsgal fare for verden, eller om han klarer å endre noe av det politiske maktsystemet i USA og resten av verden på en konstruktiv måte vil fremtiden vise". Her kan vi vel si i dag, i 2021, at skribentene i Harmoni i 2016 var i nærheten av noe.

Too much and nevner enough. Donald Trump er onkel til Mary L. Trump, psykolog med PhD, som skrev bok om sin onkel utgitt i fjor. "Too much and nevner enough" var tittelen, med undertittel: "How my family created the world's most dangerous man". Mary skriver om sin farfar og faren til Donald, at hans grunnleggende forståelse av hvordan verden fungerte var at "... in life, there can be only one winner and everybody else is a looser and kindness is a weakness". Oppdragelsen av sønnene i familien skjedde ut fra denne virkelighetsforståelsen. Om sin onkel Donald skriver hun: "By the time he was twelve, the right side of his mouth was curled up in an almost perpetual sneer of self-conscious superiority". Den eldre broren, Freddy, far til Marry, hadde allerede gitt ham kallenavnet "the Great I-Am". Familielivet i familien Trump var opplagt ikke alltid idyllisk. Mary er nok noe preget av det. 

Make Poetry Great Again. Den norske forfatteren, produsenten og musikeren Chris Felt ble inspirert av Trump til å skrive boken "Make Poetry Great Again" basert på Donald Trumps taler. Her er det flere tankevekkere rundt hvordan Donald Trump tenker  om seg selv og forholdet til andre mennesker: "I have a very good brain". "My IQ is one of the highest and you all know it!" "I play into people's fantasies". "When I think I'm right, nothing bothers me".Kanskje kan også følgende "dikt" fra diktsamlingen si oss noe om hva vi har i vente: "I try to learn from the past .. but I plan for the future ..by focusing exclusively on the present .. That's where the fun is". 

mandag 11. januar 2021

Hvor henter Trump sin støtte fra?

Støttespillerne til Trump er en mangfoldig flokk av "opprørere", men også delvis velorganiserte og religiøse.









Hvor kom stemmene fra? Donald Trump fikk ved valget i fjor like mange stemmer som ved forrige valg da han ble President. Biden fikk imidlertid enda flere stemmer hele USA rundt, og langt flere enn Hillary Clinton gjorde da hun stilte opp mot Trump i 2016. Dette er vel en av årsakene til at Trump mener valget var rigget og stiller spørsmål ved når og hvor disse stemmene kom fra? Hvem er det som stemmer på Trump og støtter ham så intenst at han med en oppfordring eller to kan få dem til å samle seg i Washington og storme Kongressbygningen? 

En sammensatt flokk. Et titalls demonstranter og kongress-stormere er arrestert per i dag. De vi kjenner navnet på kommer fra flere delstater. Det er vanskelig å se at de hører til en eller noen få organiserte grupper. Adam Johnson, som ble kjent fordi han tok med seg Pelosis talestativ, er en gift fembarnsfar fra Florida. Jacob Anthony Chansely eller Jake Angeli, gjenkjent for hodeplagg med horn og ansiktsmaling i rødt, hvitt og blått kaller seg QAnon shaman, forfekter konspirasjonsteorier, og bor sammen med moren sin i Arizona. Derrick Evans var til nylig valgt delegat til delstatsforsamlingen i West Virginia for Republikanerne. Richard Barnett som ble avbildet med beina på bordet i kontoret til Pelosi kom fra Arkansas. 

Proud Boys, gruppen Trump adresserte med «Stand Back and Stand By» i debatten med Biden, var representert og skryter av sin medvirkning. Men det er lite som tyder på at de organiserte stormingen. Når det nå også viser seg at noen ansatte i vaktstyrken i Kongressen tok i mot demonstrantene ser det ut som at den som faktisk icenesatte stormingen var Trump selv. 

Men disse individualistene og missnøyegruppene de kommer fra er ikke i stand til å samle det antall stemmer som trenges for å konkurrere om presidentvervet i et valg i USA. Trump har, til tross for alle sine skandaler, vært svært dyktig når det gjelder å samle støtte fra religiøse kristne grupper i USA. Opptoget med bibelen ved St. John kirken var til ære for pastorer, forkynnere og menighetene deres rundt om i USA. 

Televangelisten Paula White-Cain fungerer som rådgiver for Trump på dette området. En rekke fremstående forkynnere, og menighetene deres, ser på Trump som utpekt av Vår Herre. Trumps støtte til Israel veier tungt i disse kretsene. Flytting av den amerikanske ambassaden til Jerusalem var en viktig symbolhandling. Men også andre spørsmål er viktige for religiøse amerikanere. Abortmotstand og kristendommens stilling i skolen er blant disse. I grunnskoler i USA er skapelsesberetningen sidestilt med evolusjonslæren. Trump har bidratt ved å redusere føderale tilskudd til abortklinikker og ved utnevning av konservative dommere. For mange av disse tilhengerne er "Make America Great Again" synonymt med "Make America Christian Again". Noen av forkynnerne, som Brian Gibson grunnlegger av HIS Church, forfekter konspirasjons-teorier slik Trump gjør. Andre sentrale kirkeledere som er pro Trump er Samuel Rodrigues, John Hagee, Tim Remington og Darell Scott. Også religiøse tilhengere av Trump deltok i marsjen mot Capitol.

Den såkalte basen til Trump er altså svært mangfoldig og delvis også velorganisert og inneholder også tilhengere han har samlet rundt seg ved bruk av sosiale nett-medier. Vil Trump som ex-president arbeide videre, med det nettverket han har opparbeidet seg, og fortsatt spille en rolle i amerikansk politikk? Eller vil han trekke seg tilbake til golfbanen sin i Florida? Det er det vel flere enn meg som lurer på?