Medvedevs hamskifte – Fra diplomati til trusler

Den tidligere russiske presidenten Dimitrij Medvedev som en gang reiste rundt og smilte til alle hevder nå at Nato risikerer krig med Russland og at atomulykker i Europa ikke er usannsynlig. 

«Putin kan bli presset til å starte en krig med Nato snart. En fullskala bakkekrig med Nato vil føre til en større kostnad for menneskeheten enn andre verdenskrig. En tredje verdenskrig vil være dødeligere. Vi er klare», advarer nestleder i Russlands sikkerhetsråd og tidligere president i Russland, Dmitrij Medvedev. Medvedev var Russlands president fra 2008 til 2012. I 2012 ble han valgt til leder for Det forente Russland og ble samtidig landets statsminister frem til 2020. Det forente Russland er et av Russlands såkalte «makt-partier» bygd opp med utgangspunkt i den sittende regjering og presidentadministrasjonen. Medvedev er for tiden nestleder i Russlands sikkerhetsråd, et grunnlovsfestet organ i Russland som rapporterer til Russlands president og gir presidenten råd om rikets sikkerhet og om spørsmål av strategisk interesse. Sikkerhetsrådet ledes av presidenten og består av faste og tilkalte medlemmer. Han er altså ikke noen «hvem som helst» i Russland.

 

Medvedev advarte også om mulige ulykker ved atomkraftverk, med henvisning til atomkraftverket i Zaporizhzhia i Russland-kontrollerte sydlige Ukraina. Moskva og Kyiv skylder på hverandre når det gjelder angrep på dette anlegget, men Medvedev hevder at det fra hans ståsted ser ut som: «Kyiv scumbags and their Western patrons are ready to orchestrate a new Chernobyl». «Å skylde på Russland for disse angrepene er 100% nonsens selv for det stupide Russofobiske offentligheten i Vesten» Han tilføyde at man ikke måtte glemme at det finnes atomkraftverk i EU-landene og at ulykker er mulig der også. Medvedev advarte allerede i mai i år om at det å sende våpen til Ukraina kunne lede til en konflikt som eksskalerte til en full-skala atomvåpen-krig.

Hvor mye er vi villige til å øke atomfaren for å bistå Ukraina? Even Hellan Larsen, doktorgrads-stipendiat i Oslo Nuclear Project, Institutt for Statsvitenskap ved UiO, skrev et debattinnlegg i Aftenposten 29. september der han gir ulike svar på dette spørsmålet. Han konkluderer med: «Å gi etter for denne type atom-press fra Russland er på ingen måte ubetydelig. Det vil ikke bare påvirke Ukrainas muligheter til å kjempe sin rettferdige og nødvendige eksistensielle kamp. Det vil også sette en farlig presedens hvor atomvåpen-stater – som Russland, Nord-Korea og Kina – tar lærdom av at vestlig støtte avskrekkes dersom atom-risikoen skrus opp tilstrekkelig».

Fredsforhandlinger har ingen hensikt – Planlegg for «a long struggle». Også The Economist siste utgave i september omtaler utsiktene for å finne en avslutning for krigen i Ukraina. Der slås det fast at Ukraina har frigjort mindre enn 0.25% av de områdene Russland okkuperte i juni. Frontlinjen på anslagsvis 1000 km er stort sett uforandret. Å be om våpenhvile har ingen hensikt. De mener Putin venter på at Donald Trump skal overta som president i USA og at Putin trenger krigen for å understøtte sitt diktatur. Zelensky sa under sitt besøk i Washington nylig at han er forberedt på en lang krig. Et lyspunkt er Ukrainas drone-produksjon og bruken av droner mot mål på Krim og også mot mål i Russland. Russlands marine i Sorte Havet er på vikende front og dette åpner nye muligheter for vareeksport. Et annet lyspunkt er Kyivs luftforsvars-system som er meget effektivt og som bør etableres også for andre byer, mener man i The Economist. Ukrainas økonomi er en bekymring. Den er krympet til med 30% og er helt avhengig av vestlig bistand. Economist foreslår et skifte fra bistands-avhengighet til å gjøre investeringer i landet attraktive. Ukrainas potensiale her er stort mener man i The Economist, men kampen mot korrupsjon må intensiveres. «Pray for a speedy victory, but plan for a longs struggle – and a Ukraine that can survive and thrive nonetheless», er siste ord i oppslaget i The Economist.