Russlands krig mot Ukraina: En våpenhvile sitter langt inne om det i det hele tatt er mulig.

 

Russland nekter å diskutere våpenhvile. De som nå følger «freds-forhandlingene» rundt Ukraina-krigen mener at Putin ikke ønsker fred. Han vil ha Ukraina. Kreml beskriver samtalene med Trumps forhandlere Steve Witkoff (Amerikansk forretningsmann og nær bekjent av Trump) og Jared Kushner (Trumps svigersønn) som konstruktive. I flere måneder har Putin avvist Trumps forslag om en midlertidig våpenhvile langs dagens frontlinjer, som Ukraina har sagt ja til. Nå hevder Putin at de grunnleggende årsakene til krigen fortsatt ikke er tatt tak i. Med «grunnleggende årsaker» hevder mange, som følger forhandlingen, at Putin og Kreml i realiteten mener at Ukraina bør underlegges ubegrenset russisk kontroll.

Ukraina ble selvstendig nasjon da Sovjetunionen ble oppløst i desember 1991. Men allerede før 2022 hadde Russland overtatt kontrollen over Krim-halvøya. Å legge under seg Ukraina skulle innledningsvis i 2022 skje, i følge Putin, ved en invasjon av en såkalt fredsbevarende russisk styrke som skulle forhindre et forestående folkemord i Ukraina. Dette gikk ikke slik Putin hadde planlagt det og folkemordet ble det vel heller ikke noe ut av. De russiske militære kjøretøyene kjørte seg tidlig fast i myrområder nord for Kyiv. Vi kan i ettertid konstatere at Putins invasjon av Ukraina i 2022 innledningsvis langt fra gikk som planlagt. Senere fikk Putin moralsk støtte fra den Russisk ortodokse kirkens Kardinal Kirill som ville gjenvinne kontrollen over kirke-menighetene i Ukraina. Hvorfor startet denne krigen i det hele tatt? I en post på denne bloggen fra april 2022 finnes noen tidligere forsøk på å forklare dette.

I "valget" i regionene i øst som Russland arrangerte i 2024 stemte innbyggerne overveldende for Putin. Det uttalte målet til Putin og Kreml ble etter invasjonen i 2022 først å erobre Donbas regionen og de andre regionene i Øst-Ukraina, som Donetsk, Luhansk, Kehrson og Zaporizhia, som Russland har okkupert deler av frem under krigen siden 2022. Krim-halvøya, som tidligere også var en del av Ukraina, hadde Russland allerede underlagt seg før 2022. Russland gjennomførte i 2024 valg i disse områdene i østlige Ukraina som alle "bekreftet" stor oppslutning om Putin som statsleder i følge russiske opptellinger etter "valget". 

Nå vil Putin samtidig frata Ukraina både militær kapasitet og sikkerhetsallianser som eventuelt kan beskytte Ukraina som selvstendig stat i fremtiden. Den norske oberstløytnanten Palle Ydstebø uttalte for sin del for noen tid tilbake, til Nettavisen, at det kan ta tre år for Russland å ta hele Donetsk med dagens tempo. «– Nøkterne vurderinger tyder på at russerne antakelig vil bruke like lang tid på å ta den siste fjerdedelen av Donetsk regionen som de brukte på den forrige. Da er det tale om 3 til 3 1/2 år, hvis det da ikke skjer fullstendig kollaps på den ene eller andre siden», sa Ydstebø. Vi kan vel allerede konstatere at Putin grovt har undervurdert Ukrainas evne til å forsvare seg militært. En av Putins utfordringer nå er at hans innledende annonserte «fredsbevarende operasjon», som blant annet Trump, da den ble annonsert i 2022, utrykte sin beundring for. Denne ble uendelig langt fra hva Putin hadde forestilt seg i februar 2022. Den kan kanskje også virke demotiverende for menige russere når Russland  møter langt større motstand fra Ukraina enn det som var annonsert av russiske myndigheter innledningsvis. Putin virker uberørt og pøser på med nye trusler om gjengjeldelser mot de som hindrer russisk fremrykking og ikke minst de som angriper mål i Russland.

Putin truer med atomkrig. Putin er ikke mindre opptatt av få kontroll over Ukraina, snarere tvert i mot. Han legger skylden for sine mislykkede krigsoperasjoner på "angrep" fra NATO-landene som forsyner Ukraina med våpen. Og han truer med atomkrig. Cornelia Kristiansen, kommentator i Dagsavisen, skriver i en kommentar 6. desember, at "Hver gang det går dårlig for Russland, kommer det trusler om atomkrig". Hun viser til russiske trusler som kom etter Trumps såkalte "fredsplan" som stort sett ga etter for alle Russlands krav. "Da Europa foreslo justeringer, raslet Russlands president igjen med sin favorittsabel: "Vi planlegger ikke krig med Europa, men hvis Europa vil og starter er vi klare nå", sa Putin. Trusselen kom i et mildere språk enn vanlig, i følge Kristiansen. "Atomvåpen nevnes ikke direkte, Men Russland har endret sin atomvåpendoktrine, slik at selv et angrep med "vanlige våpen" fra andre land kan besvares med atomvåpen. Effekten blir derfor den samme", i følge Kristiansen. "Krigstrusselen er dessuten svøpet inn i ord de kan vri seg unna: Bare hvis Europa starter! Men ingen har snakket om at Europa skal angripe Russland. Det er Putin som later som at innrømmelser til Ukraina i en forhandling kan sammenlignes med militær aggresjon". Aftenposten gjorde en opptelling i fjor, i følge Kristiansen, der de fant at Russland i snitt har truet med atomvåpen annen hver uke mellom fullskala-invasjonen start i februar 2022 og september 2024. Til sammen 82 ganger. De fleste av truslene er knyttet til nye våpen til Ukraina, ukrainske militære fremskritt og uttalelser fra vestlige ledere. Oppslaget i Dagsavisen, 6. desember inneholder en detaljert oversikt over disse. Kristiansen konkludere med at vi må regne med flere atomtrusler fra Putin fremover.

Putin er godt fornøyd med USAs nye sikkerhetsstrategi. Denne ble nylig lagt frem og fremstiller Europa som et problem. Hadde kontinentet hatt litt mer selvsikkerhet kunne de ordnet opp selv med Russland når det gjelde krigen i Ukraina hevdes det. Men i følge USAs sikkerhetsstrategi ødelegges friheten til folk i Europa av EU og andre overnasjonale organer. Feige liberalere gir kulturelt forfall, lave fødselstall, masseinnvandring, manglende patriotisme og styrende eliter som driver med sensur, fjerner ytringsfriheten og ser bort fra folks egne ønsker i og for Europa. Alt dette fritt gjengitt med bakgrunn i et kort sammendrag i Verdens Gang 10. desember i år. I Moskva, slik de som styrer der ser det, er man helt enig i denne beskrivelsen av Europa. Derfra erklæres det at den amerikanske strategien er i tråd med Moskvas oppfatning og syn. I VG-oppslaget påpekes ironien i at Både USA og Russland i dag styres av autoritære eliter. I USA sitter "Trump-familien på toppen og beriker seg selv, mens uønskede meninger stemples som ekstremisme. Putin for sin del svømmer i luksus svært få russere får mulighet til erfare og ytringsfrihetens grenser der byr på lite frihet for de aller fleste. Europa for sin del har høyere levealder enn USA, mindre ulikhet, har et bedre helsevesen for alle, mindre barnefattigdom og bedre sosialt sikkerhetsnett, bare for å ha nevnt noe.

 

Om Sverige som foregangsland og djevelen som sitter i tallene, om bistand og mer....

 

Før stortingsvalget i høst fikk forfatteren Andrè Mundal stor oppmerksomhet om en bok med tittelen «Knust av systemet» der han beskrev offentlig sektor i Norge som en koloss på leirføtter på veg mot stupet. Samtidig utga Martin Bech Holte boken «Landet som ble for rikt» som ble en bestselger. Budskapet i begge disse bøkene var at det er rom for store forbedringer i offentlig sektor gjennom mindre detaljstyring, bedre organisering av helsetjenestene og ved å kutte antallet kommuner m.m. Begge bøkene skapte debatt av typen «er det virkelig slik?». Mange meldte seg på med alternative synspunkter. Noen av disse er gjengitt i to poster på denne bloggen om henholdsvis sykepleiere og stortingsvalg fra september 2025.

Alternativt statsbudsjett. Nå har den sistnevnte av disse forfatterne utgitt en ny bok i samme sjanger: Martin Bech Holtes bok «Alternative statsbudsjett» har allerede solgt over 60 000 eksemplarer før julehandelen er begynt for alvor. Den er slik en suksess for forfatteren. Men også her har flere økonomer meldt seg på med kritiske korrigerende leserinnlegg. Dagens Næringsliv 29. november kan vi lese at «økonomer tilbakeviser Holtes krispåstander». Holte hevder at produktiviteten har gått kraftig ned. Det stemmer ikke hevder finansredaktør Terje Erikstad i denne avisen. Han viser til tall fra SSB som «viser at nivået på produktiviteten er rundt tre prosent høyere i 2024 enn i 2013.Det er ikke imponerende, men langt unna påstanden fra Martin Bech Holte om en kollaps i produktiviteten». Andre økonomer som har forsøkt å rekonstruere Bech Holtes regnestykke på produktivitetsutvikling har konkludert med at «Holte anvender modellen på en skjev måte. Dermed blir resultatet deretter. Og skaper inntrykk av at det står virkelig dårlig til i norsk økonomi».

Sverige som foregangsland. I Klassekampen 1. desember skriver samfunnsøkonomen Ali Esbati, som er en del av Klassekampens faste spaltister kommentarer til Holtes påstander Sverige vs Norge slik: «Holtes oppsummering av utviklingen er at svenskenes fornyelse av arbeidslinja har vært svært vellykket, noe som har gjort Sverige til et foregangsland. Dette sammenligner Holte med «det ambisiøsløse samfunnet Norge, der det utvikles en kultur som skaper utenforskap, særlig blant unge». Andelen unge (15-29 år) i Norge som ikke er i arbeid, går i lære eller studerer (6,2%), er det nest laveste i alle OECD-landene, lavere enn i Sverige og under halvparten av OECD-gjennomsnittet. Dette ifølge samfunnsøkonomen Esbati i Klassekampen.

Djevelen sitter i tallene. I et innlegg i Dagens Næringsliv 2. desember i år Under tittelen «Djevelen sitter i tallene, Holte» skriver samfunnsøkonomen Knut Moum, med bakgrunn fra Finansdepartementet: «Martin Bech Holte fremstår som en forkjemper for realfag i skolen, men styrer unna faglig diskusjon om sine egne regnestykker». «Det er dermed et tankekors at han styrer unna faglig diskusjon om egne regnestykker, samtidig som han også i denne boken selger inn sine forslag til politikk ved å fortelle en dramatisk historie , basert på gale tall».

Bistands-bomm. I Dagens Næringsliv 3. desember skriver Håvard Mokleiv Nygård som er kunnskapsdirektør i Norad at Martin Bech Holte i sin bok om det alternative statsbudsjettet går i den samme fellen som Trump og Musk gjorde da de kuttet amerikansk bistand. Holte påstår i sin bok at 1) Tradisjonell bistand ikke har dokumenterbar effekt, 2) at bistand ikke bidrar til velstandsutvikling og 3) at asiatiske land har hatt en oppskrift på vekst som ikke inkluderer bistand. Mokleiv hevder for sin del at alle disse påstandene er feilaktige. Mokleiv stiller deretter spørsmål rundt hvilken tradisjonell bistand Holte vil kutte når han samtidig vil fortsette å gi bistand til barn i dyp fattigdom. Mokleiv hevder for sin del at for å hjelpe barn i «dyp fattigdom» må vi hjelpe mor og far og samfunnene de lever i. Vaksine- programmer gir viktige bidrag. Mokleiv viser også til regnskog-satsingen og Verdensbankens Ukraina fond som gjør det mulig å levere velferdstjenester til krigsutsatte områder i Ukraina. 

...som fanden leser bibelen. Første amanuensis Martin B. Holm ved Økonomisk Institutt, Universitetet i Oslo i et innlegg i Aftenposten 6. desember at Martin Bech Holte forholder seg til data som fanden leser bibelen. Holm mener i samme oppslag at dette er synd, fordi det ødelegger det som kunne vært  en konstruktiv debatt om hvordan Norge bør se ut. Mange av Bech Holtes forslag er helt ukontroversielle, mener Holm og viser til: "For eksempel foreslår han å fjerne en del subsidieordninger. Her vil han få støtte fra nær sagt alle samfunnsøkonomer når det gjelder skipstunneler, gratis ferger, billige barnehager, elektrifisering av sokkelen, subsidier av havvind og statlige investeringsfond. Han vil også få støtte for deler av hans forslag til justeringer av skattesystemet". Men, skriver Holm avslutningsvis, "det kan jo være at prosjektet ikke egentlig handler om å fornye Norge. Kanskje handler det mest o må selge bøker og foredrag. Og man selger kanskje ikke bøker ved å gjøre ting ordentlig å være nyansert. Det er tross alt slik den uovertrufne markedsmekanismen virker" avslutter Holm.

Går Norge glipp av et viktig ordskifte? Dette er overskriften på en kommentar skrevet av Rakel Haugen Strand i Aftenposten, også 6. desember. Hun mener innledningsvis at Bech Holte har gode intensjoner, men at disse drukner i et hav av irriterte økonomer. Hun mener at ".. Holte setter fingeren på samfunnsutfordringer som fortjener ordentlig debatt. Den rekordhøye oljepengebruken kan ikke fortsette. Samtidig vil en eldrebølge føre til færre inntekter for staten og utgifter gjennom pensjon. Det er i alle fall tre  debatter Norge trenger å ta. Hun viser til at "En av fem personer i arbeidsfør alder får en helserelatert ytelse. Det er skremmende høyt. Det utgjør nå hele åtte prosent av statsbudsjettet." Og videre "Mer enn en av ti unge fullfører ikke videregående skole". Og hun fortsetter: "Med Holtes forslag om mindre skatt på arbeidsinntekt vil en helt vanlig familie med to voksne få 165.000 kroner mer å rutte med. Da er det også rom for at folk betaler mer for barnehage, kollektivtransport og strøm". Og videre: "Holte foreslår å fjerne formuesskatten og erstatte den med en progressiv eiendomsskatt. ... han vil at folk skal investere pengene sine på nyttigere måter. I dag er mye av den private kapitalen nedsyltet i hus hytter. Bør disse pengene heller gå til å skape nye arbeidsplasser? Haugen Strand avslutter med: "Boken er en tapt mulighet til et viktig ordskifte, slik Aftenposten bokanmelder skriver. Det er lett å avfeie Holtes løsninger, når han stiller feil diagnose. Debatten må tas likevel".