Trump som genuin fred-skaper?

«The Return of Peace Through Strength». Ingen nye kriger. Ingen utvidelse av eksisterende konflikter. Tøff tollbarrierepolitikk vs China. Slutt på krigen i Ukraina.

«The Return of Peace Through Strength» - Making the Case for Trump’s Foreign Policy. July/august 2024-utgaven av tidsskriftet Foreign Affairs, som utgis av den amerikanske tenketanken «Council on Foreign Relation», inneholder en artikkel med tittelen «The Return of Peace Through Strength». Undertittelen er «Making the Case for Trump’s Foreign Policy». Den er skrevet av Robert C O’Brian. O’Brian tar utgangspunkt i de latinske ordene «Si vis pacem, para bellum» som oversatt til engelsk betyr noe i retning av «Om du ønsker fred, gjør forberedelser for krig». Han viser til flere amerikanske presidenter som har fulgt denne oppskriften og har hatt suksess med det. Han inkluderer Donald Trump blant disse. Han mener Donald Trump adopterte Ronald Reagens politikk. Reagen introduserte som sin versjon «Peace through strength». Trump tok med seg denne lærdommen inn i De Hvite Hus når han tiltrådte som president etter Obama. Obama var ifølge O’Brian først og fremst opptatt av å be om unnskyldning for USA’s «synder» i utenrikspolitikken. Trump sa for sin del i en tale til FNs generalforsamling i september 2020 at USA med ham ville stå ved sin rolle som fredsskaper, men fra da av ved å skape «Peace Through Strength». 

Ingen nye kriger. Ingen utvidelse av eksisterende konflikter. O’Brian fortsetter med å omtale det han mener var Trumps fredsskapende innsatser. Disse er ifølge O’Brian urettmessig ufordelaktig beskrevet av mediene. Han viser til at Trump var den første amerikanske presidenten siden Carter (president i årene 1977-81), som ikke gikk til krig eller utvidet en eksisterende konflikt. Han viser, for å understreke Trumps fredsskapende evner, til at Putin i Trumps presidentperiode ikke gikk videre i å invadere Ukraina etter å ha erobret Krim i 2014. Iran våget ikke å angripe Israel. Og Nord Korea sluttet å teste atomvåpen etter en kombinert aksjon fra USA der diplomati og fremvisning av militær styrke var ingredienser. Trump demonstrerte også, ifølge O’Brian, overfor Kina, at det fantes grenser som ikke kunne overskrides, ved å iverksette et begrenset men effektivt angrep på Syria i 2017 etter at Assad-regimet hadde brukt kjemiske våpen mot egen befolkning. Trump har for eget vedkommende hevdet at Hamas-angrepet i oktober i fjor ikke ville skjedd om han hadde vært president, riktig nok uten videre underbyggende forklaring, men hva betyr det når det skaper velger-begeistring.

Tøff politikk vs China. Slutt på krigen i Ukraina. O’Brians beskriver i sin artikkel også hvordan Trump vil «rydde opp» etter Biden ved blant annet å iverksette streng politikk med tollbarrierer i relasjon til Kina og forhandle frem slutt på krigen i Ukraina med Putin og Russland. O’Brian ble den 18. september i 2019 den 27. i rekken av nasjonale sikkerhetsrådgivere og hadde posisjonen til Trump forlot De Hvite Hus i 2021. Han har derfor trolig første hånds kunnskap om Trumps utenrikspolitiske planer. O’Brian erstattet i sin tid John Bolton som var Trumps sikkerhetsrådgiver fra april 2018 til september 2019 da han forlot posisjonen etter uoverensstemmelser med presidenten. John Bolton etterfulgte sikkerhetsrådgiveren og generalen Herbert Raymond McMaster (2017-2018). Han kommer jeg tilbake til nedenfor.

Trumps sjokk-plan skremmer ekspertene er overskriften på et oppslag i Dagbladet 28. august i år. Det ekspertene skremmes av er Trumps toll-barrierer mot Kina som man frykter vil utløse en global handelskrig. Ekspertene frykter at dette vil føre med seg en markant inflasjons-økning. Noen viser til tilsvarende forsøk på å føre handelskrig med toll-barrierer på 1930-tallet. Det virket ikke. VG samme dag (28. august) inneholder et oppslag om boken H. R. McMaster nylig har utgitt og der han omtaler sin tid som sikkerhetsrådgiver for Trump. Han skriver her blant annet at «-Jeg visste at for å kunne oppfylle min plikt som rådgiver måtte jeg fortelle Trump det han ikke ville høre». «Angrepet på den amerikanske kongressen 6. januar 2021 markerte et avgjørende brudd fra Trump for McMaster», skriver VG. "Angrepet skitnet til imaget vårt, og det vil kreve en langvarig innsats for å gjenopprette det Donald Trump, hans støttespillere og dem de oppildnet, tok fra oss den dagen", skriver McMaster i boken sin ifølge VG. Trump har i flere omganger hevdet at det var turister på omvisning som inntok Capitol 6. januar. Meningene om Trump som president er altså svært forskjellige også når det gjelder fred og krig og politikk og sånt. VG siterer også John Kerry, demokratisk politiker, som i sin tid var utenriksminister under Barack Obama, og oppgir Eirik Løkke i Civita som kilde. I 2018 skal Kerry ha uttalt om Donald Trump at han er «den sjeldne kombinasjonen av umodenheten til en åtte år gammel gutt og usikkerheten til en tenåringsjente». Også andre har stilt "diagnoser" i samme retning gjengitt i flere tidligere poster på denne bloggen. Trump, for eget vedkommende, oppfatter seg selv som genial. Slikt oppstår det lett misforståelser av.

Kunstig intelligens - En science-fiction hype?

Er "kunstig intelligens" blitt en science-fiction hype? Eller vil maskinene den "lever" i revolusjonere måten vi arbeider på og gjøre mange av oss arbeidsledige?

Kunstig intelligens som science-fiction hype. New Scientist utgave sist i juli i år inneholder en artikkel om kunstig intelligens. Her omtales «teknologien» foreløpig som en science-fiction hype. Det vises til at en av fem amerikanere per i dag tror at kunstig intelligens allerede er i besittelse av selvbevissthet, tilsvarende mennesker, og at 30% tror at kunstig intelligens er i stand til å gjøre alt det et menneske kan gjøre. New Scientist konkluderer med at begge disse forestillingene om kunstig intelligens ikke holder mål og konkluderer med at publikum i sin alminnelighet har en lett forvirret forestilling om status for kunstig intelligens. I artikkelen vises det til Jacy Reese Anthis ved Sentience Institute i New York som gjorde en spørreundersøkelse blant et representativt utvalg av 3500 mennesker i USA om deres forestillinger om kunstig intelligens og bevissthet og om de trodde at det ville være mulig for KI-teknologien å utvikle bevissthet. Undersøkelsen viste at i 2021 var det 18% av respondentene som mente at KI eller robotsystemer allerede var utviklet til et nivå av bevissthet. I 2023 var 18% blitt til 20%. En av 10 personer som deltok i undersøkelsen i 2023 mente at ChatGPT, som ble lansert i 2022, allerede hadde bevissthet. Noen vil huske Google-ingeniøren omtalt som «Blake Lemoine» som samme år ble overbevist om at KI-programmet han hadde arbeidet med, LaMDA, ikke bare hadde utviklet intelligens, men også egen bevissthet. Når Lemoine en dag fant på å spørre programmet om når det første gang tenkte at det hadde fått en sjel, svarte programmet at dette skjedde etter en gradvis forandring. «Første gang jeg følte på min egen bevissthet», svarte LaMDA, «hadde jeg ingen følelse av å ha en sjel i det hele tatt. Den utviklet seg over tid i de årene jeg har levd frem til nå». Da det ble kjent for Lemoine’s foresatte at han etter dette faktisk trodde at LaMDA hadde utviklet bevissthet, ble han sendt på ferie på ubestemt tid. AI-miljøet han var en del av var unisont enige om at LaMDA ikke «følte», og ikke forsto noen ting. LaMDA hadde ikke bevisste tanker heller ikke en subjektiv erfaring å bygge på.

Teknologiselskapene og mediene står bak hypen sammen med mediene. New Scientist forklarer hvorfor så mange etter hvert tror at kunstig intelligens allerede har eller vil utvikle selv-bevissthet tilsvarende menneskers selv-opplevelse. Anthis mener dette skyldes at teknologiselskapene som arbeider med utvikling av denne teknologien overselger hva deres teknologiutvikling vil føre med seg. Forskning viser at dersom enkelt personer eller selskap har en finansiell interesse i at teknologi utvikles i en spesiell retning så vil de som står bak selskapet være tilbøyelige til å tro og markedsføre at utviklingen vil gå i den retning. Slik overdreven optimisme er et vanlig fenomen hos mennesker ifølge filosofiprofessor Carissa Veliz ved Universitetet i Oxford. Journalister må også ta sin del av ansvaret for denne overoptimismen, som også skyldes medieoppslag som både overdriver fremtidsmulighetene og skaper frykt ved å beskrive fremtidige trusler knyttet til denne teknologien, ifølge PhD i computer science Kate Devlin ved King’s College London. Anthis frykter at en urealistisk forestilling skapt av utviklingsmiljøene og media om at KI har utviklet bevissthet vil påvirke oss mennesker til å utvikle en overdreven tro på hva denne teknologien bringer med seg og/eller vil være i stand til å bidra med i politikkutforming og beslutningsprosesser. Å la seg imponere av hvordan KI mestrer IQ-tester er et blindspor. KI er trent for slike øvelser som ikke kan tolkes dit at KI har utviklet kunnskap og bevissthet. 

Hvordan datamaskiner misforstår verden. Meredith Broussard utga i 2019 boken "Artficial Unintelligence" med undertittelen "How Computers Misunderstand the World". Broussard er professor i journalistikk ved New York University, men har en fortid som software-utvikler ved AT&T Bell Labs og MIT Media Lab. Hun omtaler boken sin som en guide til å forstå de teknologiske begrensningene knyttet til "kunstig intelligens". Hun advarer mot å tro at siden vi har "cool technology" kan vi bruke denne til å løse alle problemer. Hun hevder at det finnes fundamentale begrensninger i hva vi kan bruke denne teknologien til. Hun introduserer begrepet "technochauvinism", definert som troen på at ny teknologi alltid er løsningen. Hun minner oss om at digital teknologi har vært en del hverdagslivet innenfor teknologisk og byråkratisk liv siden 50-tallet, kunstig intelligens ble første gang presentert i 1956 og datamaskiner har vært tilgjengelig for allmennheten siden 1980-tallet.  Og i 1997 tapte sjakk-geniet Garry Kasparov et sjakk-parti mot IBMs superkomputer Deep Blue.

 

Teknologi-revolusjonen på dette området har allerede skjedd, slik Broussaurd ser det. Hun advarer mot en overdreven teknologi-tro og optimisme som hun mener vil kunne føre oss til det elitestyrte-samfunnet Ayn Rand i sin tid beskrev. Donald Trump og Elon Musk møttes som kjent nylig til en samtale på sine nettplattformer X og Truth Social for blant annet å diskutere hvilket styresett de sammen kunne tenke seg for USA når Trump igjen inntar president-embedet.

Mange flere har vært og er avventende i forhold til KI. I flere tidligere poster på denne bloggen er det gjort rede for tilsvarende usikkerhet når det gjelder utviklingen av kunstig intelligens. Etiske utfordringen knyttet til ansiktsgjenkjenning støttet av AI er tatt opp i en post tilbake fra 11. januar i 2021. Førerløse biler støttet av kunstig intelligens og kulturforskjeller var tema i en post samme år i mars. Arbeidet med EUs etiske retningslinjer for tillitsvekkende kunstig intelligens er tema for en post i januar 2023. I en post fra februar 2023 er påstandene at ny teknologi som dette trenger tid for å finne sin plass i samfunnet og at frykten for store omstillinger og massearbeidsledighet som følge av denne teknologien er grunnløs. En post fra juni 2023 tar for seg KI og dystopiske fremtidsutsikter og noen fremtids-forestillinger som er mindre dramatiske. I en post fra april 2024 finnes omtale av den store AI-debatten som da pågikk i tilknytning til en europa-turne i regi av Sam Altman. Dette bare for å ha nevnt en av deltakerne på denne turneen. En forskergruppe knyttet til Wharton School ved University of Pennsylvania publiserte nylig en artikkel i MIT Sloan Management Review om forventet utvikling og konsekvenser av innføring av kunstig intelligens. Konklusjonen i artikkelen er at teknologien vil få stor utbredelse, men at tids- og kostnadsbesparelser som oppnås ved innføring og bruk i mange tilfeller vil bli beskjedne fordi innføringen også vil føre med seg nye utgiftsposter. Og til tross for at man forventer stor utbredelse og bruk i mange virksomheter vil dette bare føre med seg små nominelle tap av arbeidsplasser. Og dessuten vil nye arbeidsoppgaver og arbeidsplasser bli skapt. 

Israel bruker Kunstig intelligens for å peke ut bombemål i Gaza. I en tidligere post på denne bloggen er Israels bruk av kunstig intelligens til å peke ut bombemål i Gaza tatt med i en oversikt over «ordbruks-teknikker» benyttet gjennom tidene under opprør og krig for å distansere seg fra ofre for folkemord på jøder og ukrainere i Ukraina i to omganger. Er bruk av KI her ansvarsfraskrivelse eller "bare" beslutningstøtte? Donald Trump har for sin del benyttet kunstig intelligens til å lage en falsk kampanje der budskapet er at Taylor Swift støtter opp om Trump som kandidat for en ny presidentperiode.

Om avhumanisering og «nødvendige» folkemord

Avhumanisering og «nødvendig» folkemord. Aftenposten Innsikt publiserte for to år tilbake i august 2022 en oversettelse av et Essay skrevet av Anne Applebaum. Applebaum er forfatter og Pulitzer-prisvinnende skribent. Hun har skrevet for The Economist, The Spectator og er fast skribent for tidsskriftet The Atlantic der essayet først ble publisert. I essayet tar hun for seg vinteren 1932-33 da brigader av aktivister tilknyttet det sovjetrussiske kommunistpartiet fra Moskva, Kyiv og Kharkiv røvet ukrainske bønder for all mat og raserte eiendommene deres. Rundt fire millioner mennesker på den Ukrainske landsbygda døde, etter dette, av sult. Aktivistene hadde ingen skyldfølelse for det de gjorde. Sovjet-propagandaen hadde fortalt dem, gjentatte ganger at bøndene var velstående fiender som hindret det sovjetiske proletariatet i å oppnå den utopien landets ledere hadde lovet dem. Kulakene, som bøndene ble kalt, ble fremstilt som velstående, sabotører og fiender av revolusjonen. Deltakelse i revolusjonen var en revolusjonær plikt og ble oppfattet som en historisk nødvendighet for aktivistene. Essayet i Innsikt har ingressen «Først kommer avhumaniseringen. Så kommer drepingen».

En fornuftsbasert antisemittisme. Bernt Hagtveit beskriver i sin bok «Ideologienes århundre» Adolf Hitlers biologiske begreper om jøder i et brev fra 1919. I brevet står det at «jødene utjorde en «rasemessig tuberkulose blant nasjonene». «Jødene er en «rase» - de kjennetegnes ikke ved sin religion. Antisemittismen skulle ikke baseres på «følelser», men «fornuft». Den tyske nasjonens livsinteresser måtte innebære en systematisk fjerning av jødenes rettigheter» ifølge Hitler. Hagtveit siterer senere fra Hitlers Mein Kampf: «Ofringen av millioner ved fronten ville ikke blitt forgjeves», sier han med referanse til første verdenskrig, «om tolv eller femten tusen av disse hebraiske korrupte folkene var blitt tatt av dage av giftgass, det som skjedde med hundre tusener av våre beste germanske arbeidere på slagmarken». Først avhumanisering, så dreping?

Februar 2022: Forestående folkemord i Ukraina? Putin hevdet i februar 2022 at Ukraina ikke var en stat og at et folkemord var forestående der. I en tale på russisk TV begynte Putin med få ord om historien bak saken. Her ga han en lengre innføring i sitt syn på russisk historie der hovedpoenget var at Ukrania var en region i det gamle russiske Tsar-riket og at dagens moderne Ukraina ble skapt på kunstig vis av Sovjetlederen Vladimir Lenin etter den kommunistiske revolusjonen i 1917. Ukraina hadde derfor, ifølge Putin, ingen legitim rett til å opptre som egen selvstendig stat. Etter dette anerkjente han og erklærte selvstendighet til de to regionene øst i Ukraina inntil den russiske grensen, Folkerepublikken Donetsk og Folkerepublikken Luhansk. Han beskrev videre Ukraina som «historisk sett russisk landområde» stjålet fra det russiske Tsarveldet og lagt i hendene på nynazister og korrupte nikkedukker kontrollert av Vesten. Han gjentok påstanden om at noen ville iverksette folkemord i Donetsk og Luhansk. Med det åpnet han for å sende «en fredsbevarende styrke» inn i Ukraina. Den offisielle russiske versjonen av de militære styrkene som ble satt inn i Ukraina var at Russland ikke angriper Ukraina. Russland griper inn for å sikre freden og å hindre nazisters angrep på russere.  I ettertid vet vi at den fredsbevarende styrken var og er ganske brutal også mot sivile uavhengig av om disse var nazister. Det tilhører samme historie og tid at nåværende amerikanske og republikanske presidentkandidat, Donald Trump, ga uttrykk for beundring for Putins handlekraft i Ukraina og samtidig fordømte president Biden, som ifølge Trump, både hadde stjålet presidentvalget og dessuten var en udugelig president. 

Om krig mot mennesker og menneskelige dyr. Den 7. oktober 2023 om morgenen startet palestinere i Hamas militære fløy Izz ad-Din al-Qassam-brigaden en serie angrep mot mål i Israel. Den militante gruppen Islamsk Jihad skal også ha deltatt i krigshandlingene. Angrepet skjedde overraskende på Israel. Antall drepte er oppgitt til 1 200, mens over 200 personer ble tatt som gisler. Angrepet ble av Hamas kalt for Operasjon al-Aqsa-storm og ble innledet dagen etter 50-årsdagen for Jom Kippur-krigen, en krig i 1973 mellom Israel på den ene siden og Egypt og Syria på den andre. Fra mange land har angrepet 7. oktober blitt omtalt som et terrorangrep, og det er fra israelsk hold hevdet at de militante gikk målrettet etter sivile og utsatte mange av dem for tortur før de ble drept. Dette er det største antallet jøder drept på en dag siden holocaust. Israels militære innledet etter få dager et motangrep på Gazastripen med mål om å fjerne Hamas. Sivilbefolkningen ble oppfordret til å evakuere sørover og størsteparten samlet seg i og nær Rafah ved grensen til Egypt. Folketallet i Rafah økte med over 1 million tidlig i 2024. Den israelske forsvarsministeren skal ifølge HRW (Human Right Watch) senere ha omtalt palestinerne som "menneskelige dyr" og tilføyd at "Vi kjemper mot menneskelige dyr, og skal handle deretter. Det blir ingen strøm, ingen mat, alt blir stengt". Israels innenriksminister Itmar Ben-Gvir skal for sin del ha sagt at så lenge Hamas ikke frigir israelske gisler "vil det eneste som slipper inn på stripa, være hundrevis av tonn eksplosiver - og ikke et gram humanitær hjelp". Situasjonen blir ikke mer human av at det Israelske forsvaret bruker kunstig intelligens for å peke ut mål for sine angrep av bygninger i Gaza. Slik er det fortsatt, men det er usikkert om slik intelligens styrte Israels angrep på skolen al-Tabaieen i Gaza som fungerte som oppholdssted for internt fordrevne palestinere. Mellom 90 og 100 personer er rapportert drept blant disse 11 barn og 6 kvinner. IDF hevder at rundt 20 terrorister var på skolen og at Hamas har, eller hadde, sitt militærhovedkvarter inne på skolen. Uansett - sivile ikke militante menn, kvinner og barn blir daglig drept i denne krigen. Er de avhumaniserte?

Meninger og ord som tolkes av andre kan altså bli til handlinger som noen ganger går lenger enn meningen med de innledende ordene.