Russland åpner opp for kryptovaluta-mining og skaper seg slik en ny pengemaskin

EU ble nylig enig om et delvis forbud mot import av olje fra Russland. Russland stiller nå «sanksjonert olje og gass» til disposisjon for kryptovaluta utvinning, får nye arbeidsplasser og nye inntekter.

EU ble nylig enig om et delvis forbud mot import av olje fra Russland. Forbudet gjelder 2/3-deler av oljeimporten derfra og skal økes til 90% i løpet av året. Russerne får ikke panikk på grunn av dette. De tjener allerede mer enn før invasjonen og venter å få inn enda 1000 milliarder rubler i olje- og gassinntekter i år. Slik vil de fortsatt kunne finansiere «Spesialoperasjonen» i Ukraina. Forbudet gjelder foreløpig bare olje fraktet med skip. Polen og Tyskland skal etter hvert redusere importen via rørledninger. Ungarn, Slovakia og Tsjekkia vil fortsatt ta imot olje på grunn av sin avhengighet av denne. Russland har økt eksporten til Kina og India og fortsetter å eksportere Tyrkia, Georgia og land i Afrika. EU er fortsatt avhengig av russisk gass. 

Russland har en plan B klar. De stiller sanksjonert olje og gass til disposisjon for kryptovaluta utvinning. Kina og åtte andre land har innført lovforbud mot utvinning av og handel med kryptovaluta med henvisning til det store energiforbruket knyttet til «utvinningen» og de skadelige miljøvirkningene av denne, som ikke lar seg forene med ambisiøse mål om å redusere CO₂-utslipp. Energiforbruket knyttet til slik utvinning tilsvarte allerede for noen år tilbake samlet elektrisitetsproduksjon og -bruk i Ukraina.  Nå fører EUs sanksjoner til at Russerne går motsatt vei. Ifølge Nature fra 12. mai i år har man i Russland forberedt et lovforslag som vil gjøre kryptovaluta-utvinning lovlig og samtidig regulere denne. Formålet er å skape jobber og gi det russiske statsbudsjettet ekstra inntekter samtidig som man skaper en ny pengemaskin for omsetning av russisk olje og gass.

Er vi på veg mot en kryptovalutakrise? Men Russlands satsing skjer til samme tid som markedet for kapitalisering av krypto-valuta faller. Kjeden mellom krypto-valutaene, såkalte stabelcoins og det ordinære pengemarkedet (ofte skjer innveksling i dollar) svikter og innvekslingskursene faller. Viktige stabelcoins er tether og USD coin (USDC). Fra tidlig i mai år falt "terra", verdens fjerde største stabelcoin, kraftig i verdi. Dette førte til press på tether, som er ment å være priset en til en mot dollar. Kursen på tether var 12. mai falt til 95 cents. Alt i følge The Economist.

Kryptovaluta-utvinning har vært tema for flere tidligere poster på denne bloggen. Først var oppmerksomheten på den voldsomme verdistigning i 2021 da en Bitcoin passerte 500.000 kroner i verdi og Elon Muskog Kjell Inge Røkke kjøpte seg inn i valutaen. Musk lanserte også salg av Teslas biler mot oppgjør i Bitcoin. Dette ble senere trukket med henvisning til miljøkonsekvensene av kryptovaluta-utvinningen. Da hadde entusiastene startet jakten på teknologi som kunne gjøre utvinningen mindre krevende bare for å møte nye krevende utfordringer. I dag er en Bitcoin verdt ca. 300.000 kroner. I august i fjor var det en periode debatt om verdien av Bitcoin og andre kryptovalutaer som betalingsmiddel i Dagens Næringsliv. Påstandene var blant annet at en del ledende økonomer var for dumme til å forstå verdien av og fremtiden for kryptovalutaene som betalingsmidler. I posten ble også Caitlin Long, Wyomings Blockchein Pioneer presentert. Wyoming fremsto etter hvert som USAs kryptovalutastat. I desember i fjor var spørsmålet om kryptovalutaene snart ville bli vanlige penger, det vil si om statene snart ville overta som kontrollører og garantister slik de gjør med vanlige penger. I februar i år etter forbudet mot utvinning av kryptovaluta i Kina ble nye produksjonsland aktuelle, også Norge, men i Nord-Norge var entusiasmen laber.