Donald Trump er ingen klovn, snarere dommer og hevner

 

Donald Trump er ingen klovn var tittelen på Kjetil B. Alstadheims Kommentar i Aftenposten 19. juli i år. På kjøleskapet mitt har jeg lenge hatt en kjøleskapsmagnet med teksten «ELECT A CLOWN – EXPECT A CIRCUS». Trump er her fremstilt med rød klovne-nese, klovnehatt og klovnesminke, hvit med rød-farget avgrensning. Den er datert 2017 og stammer derfor fra Trumps forrige periode som USAs president da trolig mange mente dette var en ganske treffende kommentar. Men hva nå? Alstadheim støtter seg til en uttalelse fra Tim Cunningham som er styreleder for Klovner uten grenser. Cunningham skriver, i Alstadheims oversettelse, «at klovner av ymse slag prøver å spre glede og livsgnist og avkobling. Klovner – gjerne med altfor store sko – sparker ikke nedover. Gjør de narr av noen, er det som regel seg selv». «Slemme klovner som The Joker i «Batman» er bare vrengebilder og ikke ekte vare», fortsatt ifølge Cunninham. Aldstadheim går videre i sitt resonnement rundt Trump og hans nærmeste krets. Han mener at det også blir feil å kalle de som omgir Trump for hoffnarrer. Han viser til en pressekonferanse etter Nato-toppmøtet i Haag. USAs forsvarsminister Pete Hegseth og utenriksminister Marco Rubio var til stede og lo av vitsene til Trump, men sa ellers lite. Alstadheim viser til at hoffnarrens rolle var å være den som kunne «kritisere kongen og fortelle ham sannheten, innpakket og ufarliggjort i tull og fjas». Hoffnarrens rolle var å være «en kanal for sannhet inn til herskeren, men i en form som ligner mest på satire». Hegseth og Rubio fremsto ikke som narrer følge Alstadheim, snarere som «catch-farts» (på norsk: Prompefangere), som prøver å gjøre seg likt av sin herre.

Dommeren og Hevneren Donald Trump. I en tidligere post på denne bloggen har jeg referert til debatt rundt hva som egentlig er Trumps politiske ståsted. Her har det blitt slått fast at Trump ikke kan klassifiseres som populist og heller ikke som fascist. En rekke andre fremstående posisjoner som konge og pave er også avvist, men det er klart at Trump har et sterkt ønske om å bli tildelt Nobels Fredspris. Han har gitt uttrykk for at han liker å sammenligne seg med Nelson Mandela som fikk prisen i 1993 sammen med Sør-Afrikas daværende president Frederik Willem de Klerk. Den seneste tiden har Trump vist seg frem i rollene som Over-Dommer og Hevner. I en selvoppnevnt rolle som verdens overhode med fullmakt til å korrigere og evt. sanksjonere. Trump undertegnet 6. februar i år en president-ordre om sanksjoner mot ICC, den internasjonale straffedomstolen i Haag. Her varslet han straffetiltak mot personer som jobber for domstolen og deres familiemedlemmer. Begrunnelsen er at ICC ifølge president-ordren har «iverksatt ulovlige og grunnløse handlinger mot USA og våre nære allierte Israel». USA vil iverksette konkrete og betydelige tiltak mot de som er ansvarlig for «ICCs overtredelser». Men det stopper ikke her.  Den italienske juristen og menneskerettighets-eksperten Francesca Albanese har kritisert Israel og USA i sin rolle som FNs spesialrapportør for situasjonen for menneskerettigheten i de palestinske områdene okkupert av Israel. Hun nektes nå innreise til USA. Eventuelle verdier hun har i USA blir frosset har USAs utenriksminister Marco Rubio kunngjort. Sist ut er Trumps angrep på grønn energi og særlig vindkraft til havs og nasjoner som satser på vindkraft. Vindturbiner skjemmer utsikten fra hans golfbane i Skottland og bør forbys.

Trump har hatt samtaler med Brasils president Lula da Silva om tollsatser, men også om tidligere president Jair Bolsonaro som skal stilles for retten for et kuppforsøk 8. januar 2023. Trump vil ha tiltalen mot Bolsonaro lagt bort. Bolsonaros sønn lever i USA og er tett koplet til MAGA-bevegelsen og har bidratt til at Trump truet Brasil med 50% toll om ikke tiltalen bla frafalt. Lula skal ha avvist både toll-trusselen og kravet om at tiltalen skal legges bort. Det hører til saken at Brasil har en konstitusjon som gjør at Lula ikke kan gripe inn i rettsaken mot Bolsonaro. Rettsforfølgelsen er styrt av en uavhengig Høyesterett. Enda mer hevngjerrighet: Trump har selv nylig publisert et video-klipp på sin egen medie-kanal som ut fra den medfølgende omtalen viser tidligere president Obama bli arrestert og lagt i håndjern anklaget for å ha samarbeidet med russerne for å påvirke utfallet av presidentvalget i 2016. Påstandene om en slik aktivitet fra Obamas side er avvist for lengst, men Trump gir seg ikke.

Hva har Donald Trump og Nelson Mandela felles?

Donald Trump, Nelson Mandela, Christian Tybring-Gjedde, Kim Jong-un og Jenna Ellis har alle roller i denne posten. Hva knytter dem sammen.

Trump har ikke noe imot å bli sammenlignet med Nelson Mandela, snarere tvert imot. Dette kom frem under en tale Trump nylig holdt i New Hampshire. Han fortalte sine tilhengere som forklaring at «I’m doing it for a reason» med henvisning til at han stiller som presidentkandidat i USA. Mandela var en toneangivende antiapartheidaktivist som satt fengslet i 27 år, derav 18 år på Robben Island, en fangeleir for politiske fanger. Da han ble løslatt i 1990 gikk han i bresjen for en politikk for forsoning og samarbeid, som bidro til å føre landet inn i et multietnisk demokrati og ble som person et nasjonalt og internasjonalt tydelig symbol for frihet og likeverd. For dette fikk han Nobels fredspris i 1993 sammen med Sør-Afrikas daværende president Frederik Willem de Klerk. Nelson Mandela ble Sør-Afrikas første svarte president (1994-1999), og landets første president valgt i frie valg.

Man kan si mye om Trump, men at han går i bresjen for en politikk for forsoning og samarbeid vil være en overdrivelse. Trump har imidlertid det til felles med Mandela, at også Trump ble foreslått som kandidat til Nobels fredspris. Forslaget kom fra den norske FrP-politikeren Christian Tybring-Gjedde i 2021 med henvisning til at det var kommet i stand en avtale mellom Israel og De forente arabiske emirater (UEA). Trump hadde også hadde besøkt Nord Korea og hilst på Kim Jong-un. Samtidig flyttet Trump USAs ambassade til Jerusalem i strid med internasjonale avtaler. Kim Jong-un  leverer nå våpen til Russlands krig i Ukraina. Politikk for forsoning og samarbeid er det drøyt å si at Trump har på agendaen. Han er nylig pålagt forbud mot å avlevere trusler mot representanter for påtalemyndigheten i New York og vitner som er innkalt til rettssaken der. Trump motiveres opplagt først og fremst av personlig økonomisk gevinst. Michael Cohen som var advokat og en nær medarbeider av Donald Trump fra 2006 til 2018 har uttalt: «The worst thing that you can do to Donald Trump is to take away his money, because his money is his id, his Ego, his Superego all wrapped into one. Then the threat and fear of potential incarceration on top of the loss of the money, basically making him into a loser … that’s his biggest fear.»

Flere medtiltalte rømmer fra Valgfusk-påstandene til Trump i Georgia. Senest ute så langt er Jenna Ellis, advokat og aktiv deltaker i Trumps forsøk på få omstøtt valget i Georgia. Hun erklærte seg i et rettsmøte i Georgia skyldig i å ha bidratt til påstandene om valg-juks og forsøk på å påvirke valg-utfallet. Hun fikk en bot på USD 5000 og fem års prøvetid. Hun uttalte i sakens anledning: «If I knew then what I knew now, I would have declined to represent Donald Trump in these post-election challenges. I look back on this experience with deep remorse.” Ellis er den tredje av Trump-tilknyttede advokater som har gått for en slik løsning. Andre advokater involvert i saken har erklært seg ikke skyldige slik Trump også har gjort. De offisielle erklærte tallene etter opptellingen av stemmer i Georgia viste 12 000 stemmer overvekt til Biden.