Rykter sier at Trump melder seg på som presidentkandidat til valget i 2024

En ny bok om Trumps liv som president kommer 5. oktober. Selv er han engasjert i å peke ut og «godkjenne sine utvalgte» kandidater for Republikanerne til Kongress og Senat. En av mange republikaner som ikke blir «godkjent» av Trump er Liz Cheney.

Ny bok om Trumps liv som president kommer 5. oktober. Stephanie Grisham skriver sine memoarer fra sitt liv i Det Hvite Hus. Hun var tett på Melania Trump som hennes pressesekretær fra 2017 til 2019 og Husets pressesekretær en kort periode fra juli 2019 til april 2020. Grisham ble i Det Hvite Hus helt frem til 6. januar i år, selv om hun ikke lenger var pressesekretær. Boken utgis 5. oktober i år. Og vil ifølge forhåndsomtalen avdekke overraskende nye skandaler. Den 9. oktober forventes Trump, på et folkemøte i Iowa, å kunngjøre at han stiller som presidentkandidat i 2024. Så her er det god timing. I en uttalelse fra Trump-familien heter det, om den kommende boken, blant annet: - «Hensikten med denne boken er åpenbar. Det er et forsøk på å redde seg inn etter å ha gjort en dårlig jobb som pressesekretær, hatt mislykkede personlige forhold, og vært en person som opptrådte uprofesjonelt i Det hvite hus». Vi kan ikke se bort fra at motivet bak forfatterskapet kan være nettopp dette, men bøker om Trumps presidenttid har vært god butikk for de fleste, av de etter hvert mange, forfattere som har meldt seg på. Og dette kan også opplagt være et motiv.  

Reiser rundt og «godkjenner sine utvalgte» kandidater for Republikanerne til Kongress og Senat. Siden Trump ikke har lykkes med sitt statskupp eller å få valget underkjent, ser han det trolig nå nødvendig å stille for en ny periode for å rydde opp i det kaoset han mener, og hevder, USA er i ferd med å bli under President Biden. Samler-medaljer med Trump 2024 er allerede i salg. Sjansene for at Trump stiller vil bli større om Republikanernes GOP tar tilbake flertall i Senatet og Representantenes hus. På denne fronten gjør han nå en innsats ved å reise rundt og godkjenner kandidater han har tro på i «sitt GOP» og ditto mobbe kandidater som ikke beundrer ham tilbake. Slik har han «endorsed», som det heter, Anna Paulina Luna som kandidat for Republikanerne i Florida til et sete i Huset. Hun er ifølge Trump «a great fighter» som «puts America first». Hun stilte også til valg i 2020, men tapte da setet til en Demokrat til tross for sterk støtte fra Trump selv og sønnen Donald Trump Jr.

En republikaner som ikke blir «godkjent» av Trump er Liz Cheney som stiller til valg for Republikanerne i Wyoming. Cheney har bak seg fire år i Representantenes Hus som høyt rangert Republikaner og en fortid som Statssekretær i administrasjonen til president George W. Bush. Hun er datter av tidligere visepresident Dick Cheney. Hun var imidlertid en av de 10 Republikanerne som støttet den andre riksrettstiltalen mot President Trump. Trump har tidligere, i kjent skolebølle politisk stil, betegnet henne som «a warmongering fool who has no business in Republican Party Leadership». Trump har heller «godkjent» advokaten Harriet Hageman som sin foretrukne kandidat. «Unlike RINO Liz Cheney, Harriet is all for America First, replacing the Democrat number one provider of sound bites, Liz Cheney», var Trumps kommentar til godkjenningen av Harriet Hageman. «RINO» er til orientering betegnelsen Trump bruker på Republikanere han mener er «Republican Only In Name». Cheney twitret tilbake: «Here’s a sound bite for you: Bring it». Cheney har for sin del sagt at hennes mål for den videre politiske karrieren er å sørge for at Trump mister grepet om partiet og at han aldri blir President igjen. Amerikansk politikk er for tiden noe for seg selv.

Trump, The Big Lie og konservative strømninger i USA. The Big Lie var opprinnelig en betegnelse som ble benyttet om Trumps påstander om at han var den egentlige vinner av valget. I dag brukes denne betegnelsen av Trump selv og mange Republikanere om det motsatte, dvs. om påstanden fra Demokrater og medier om at Trump ikke vant valget. Som en direkte konsekvens av dette har en rekke Republikanskstyrte stater innført lovgivning som innskrenker mulighetene for å stemme. Mange mener disse endringene favoriserer Republikanske velgere. Critical race theory (CRT) er et annet hett tema. CRT er i USA en samlebetegnelse på studier rettet mot å avdekke systematisk rasisme i samfunnet og offentliggjøring av resultater fra slike studier. Trump utstedte i sin tid som president en presidentordre som påla alle føderale myndigheter å ikke støtte slike studier økonomisk. Ordren omfattet også studier rettet mot å avdekke hvite privilegier. Senere satte han ned en rådgivende kommisjon (nr. 1776) som skulle fremme patriotisk undervisning for å motvirke splittelse i det amerikanske samfunnet. I etterkant av dette har mange Republikanskledede stater vedtatt lover som legger restriksjoner på offentlig undervisning som henter inspirasjon fra CRT. Enkelte medier beskriver nå lokale skolestyrer som «battlefields in a cultural war» for Trump knyttet til «masking», nedstengning og reåpning av skoler under pandemien, samt valg av innhold i pensum og undervisning rundt rasespørsmål. Trump hadde også under sin presidentperiode meninger om abort. Blant annet la han ned forbud at føderale midler skulle støtte opp om internasjonale organisasjoner som informerte om abort. I ettertid er også dette blitt et tema i USA særlig aktualisert av statens Texas nylig innførte forbud mot abort etter uke 6 i svangerskapet, inkludert en ordning som mange oppfatter som en oppfordring til angiveri. Trump er ikke lenger president, men han er helt klar til stede i USA.