Kan vi få noe godt ut av negative følelser?

 

Ligger det muligheter i negative følelser? Det er en hel verden av negative følelser der ute skal vi tro Matthew Huston. Følelse av ubehag følger med disse følelsene. Men, samme Huston, hevder at de følges av muligheter som vi bør og kan gjøre oss nytte av. Hva er i så fall disse? Skal vi tro Matthew Hutson ligger mulighetene i å fange opp at disse negative følelsene kan få deg til å føle deg bedre i det lange løp. De negative følelsene kan du bruke til å forandre din psyke og din motivasjon og også bruke som stimulans til å gjøre nødvendige forandringer i retning av noe mer positivt i livet ditt. Matthew Hutson skrev noen år tilbake boken «The seven Laws of Magical Thinking» om nettopp disse mulighetene for å få noe positivt ut av det som ellers er vanskelig. Her er fremstillingen basert på en artikkel i Psychology Today fra noen år tilbake (Utgaven fra februar 2015), men på dette livsområdet ser det for meg ikke ut til at det har skjedd store endringer de siste årene. Men det kan jo ha gått meg hus forbi, som det heter. Tar gjerne mot kommentarer rundt det. Men herfra er temaet negative følelser og hvordan man kan gjøre seg nytte av å møte slike med en offensiv innstilling.

Å føle på sinne og å bli forbannet. Å bli sint kan fungere som en måte å unngå at man ellers blir utnyttet, Dersom du har en klar følelse av hva og hvem du kan være og er verdt, men opplever at andre rundt deg ikke anerkjenner deg kan det å bli sint og forbannet være en løsning, langt bedre enn alternativet som kan være å svelge følelse av fornedrelse som i neste omgang kan føre til depresjon og enda verre til direkte helseproblemer. Sinne kan motivere deg til å ta grep, mens negative følelser kan føre til at man unngår situasjoner som gir ubehag. Sinne bør kanskje heller omsettes til handling der du viser at du er en tøffing med kompetanse og ressurser. Vi bør heller ikke glemme at kollektivt sinne og engasjement har gitt energi til fremskritt innenfor almene sivile rettigheter og likestilling mellom kjønn i arbeidsliv og på andre arenaer. Hvordan ta slike grep? Å snakke til seg selv kan være en måte å styrke din selv-innsikt, hukommelsen og enda mer. Psykologen Robert N. Kraft har hevdet dette i en annen artikkel i Psychology Today fra august 2025. Kraft er professor emeritus i kognitiv psykologi ved Otterbein University i Westerville i Ohio, USA. Kraft hevder at vi alle egentlig snakker med oss selv. Vår «indre stemme» kommenterer løpende våre erfaringer, vår adferd og hva vi tror på. Denne «indre dialogen» opptar en stor del av vårt våkne liv og de fleste av oss aksepterer dette som en naturlig dominant form for tankevirksomhet. Men mange, og kanskje de fleste av oss, er forsiktige med å snakke om dette med hørbar stemme fordi vi ønsker å beholde denne dialogen som noe privat. Mer om dette finner du i denne posten på denne bloggen.

Store ambisjoner her.. MEGET STORE!!!

Sjette januar 2021 enda en gang. Knyttet til eventuelt milliard-dollar søksmål mot BBC

TRUMP til søksmål mot BBC etter stormingen av kongressen i 2021? Trump’s lawyers threatened the British broadcaster with a billion-dollar lawsuit on Monday, according to a letter seen by AFP, as the BBC apologized for giving the impression the president had urged “violent action” ahead of the 2021 assault on the US Capitol». På spørsmål om hvor aktuelt et slikt søksmål kan være skal Trump ha uttalt: “I guess I have to, why not?” “I think I have an obligation to do it because you can’t allow people to do that,” “They defrauded the public and they’ve admitted it.” BBC har når dette skrives enda ikke formelt svart på kravet fra den Florida baserte Trump advokaten Alejandro Brito. BBCs styreformann Samir Shah har avgitt en offentlig beklagelse.

Bakgrunnen for det eventuelle søksmålet finner vi onsdag 6. januar 2021. Da holdt daværende sittende president Donald Trump en tale til frem-møtte fra flere delstater i USA fra en talerstol utenfor, og med Det hvite hus som bakgrunn. De fremmøtte var invitert av Trump gjennom tidligere taler, invitert til å innta Washington denne dagen. Under talen oppfordret han, sønnen hans og andre av presidentens nærmeste medarbeidere de fremmøtte til å marsjere mot Kongressbygningen og gi uttrykk overfor de folkevalgte hva de mente om valget av Joe Biden som ny president. De skulle demonstrere for de folkevalgte at valget var stjålet fra dem og fra Trump. Trump sa blant annet at «hvis dere ikke slåss som helvete, vil dere ikke ha noe land lenger» (her fritt oversatt). Opptellingen av stemmer var i gang. Flere republikanske senatorer hadde holdt innlegg der de støttet demonstrantenes synspunkter. Argumentene for dette var at siden mange velgere mente at valget ikke hadde gått riktig for seg var det nødvendig å nedsette en kommisjon for å gjennomgå valget og valgresultatene. Det som skjedde videre var kort fortalt at sikkerhetsstyrkene rundt og inne i kongressbygningen ikke klarte å hindre demonstrantene å trenge inn i bygningen, i rådssalene og i kontorene. Det ble etter hvert kaos inne i Kongressbygningen. Flere døde senere av skader påført under tumultene, også medlemmer av vaktstyrken. Flere av de folkevalgtes kontorer fremsto som raserte etter bataljen. Da gjennomgangen av stemmene fra statene kom i gang etter utsettelser var det fortsatt over 130 republikanere som stemte mot å godta stemmene fra Pennsylvania og de 20 valgmansstemmene Biden fikk derfra. Ved presidentvalg i USA er det som kjent den sittende visepresidenten som godkjenner endelig opptellingen av valgmenn fra de enkelte statene. Visepresident Mike Pence måtte evakueres under beskyttelse da deler av folkemengden truet med å henge ham i en galge utenfor kongressbygningen.

 Stormingen av Kongressbygningen og etterspillet er dekket i flere poster på denne bloggen. Først i en omtale av selve stormingen der og da. Senere i en sammenligning med andre forsøk på statskupp. Deretter gjennom dekningen av arbeidet til komiteen som ble nedsatt for å vurdere om det som skjedde 6. januar kunne karakteriseres som forsøk på statskupp i flere omganger. 

Trump som trussel mot demokratiet? Erik Solheim mente i en kronikk i Dagens Næringsliv 14. desember dette året at Trump var en slik trussel. Og det var slett ikke uten grunnlag. Trump hadde allerede stilt som krav til sine tilhengerskarer blant republikanerne at hans primære mål var å få avsatt Biden og seg selv gjeninnsatt som president etter at valgjukset, han mener var bevist, var endelig avdekket og formelt bekreftet. David Runciman skrev i boken "How democracy ends" om inkrementalistiske kupp, om demokratier som eroderer heller enn å bli kuppet. "While the opponents of the regime shout, "Coup!", its defenders say that those accusations are hyperbole and hysteria". Journalister og rettslærde som skal fungere som sistelinje i forsvaret for demokratiet blir marginalisert som "special interest". Timothy Snider skrev i boken "On Tyranny" om hvordan forandring av virkelighetsoppfatning kan endres i tre faser: Angripe fakta, utvikle alternativ virkelighetsoppfatning, og etablere magisk tenking rundt denne oppfatningen. Trump hadde lenge før han ble president i 2017 vist at han var flink til å dyrke frem alternative virkelighetsoppfatninger og magisk tenkning. Et fremtids-scenario for en utvikling videre kunne f.eks. ha vært at Republikanerne etter å ha vunnet flertall både i senatet og kongressen etter mellomvalget i 2022 kunne nedsette en komite for å etterforske valgjukset under presidentvalget i 2020. Om de konsentrerte seg om «vippestatene» Georgia, Arizona og Pennsylvania som til sammen ga Biden 47 valgmenn, stater der stemmeovervekten var mellom 0,3% (Georgia) og 1,2% (Pennsylvania) i Bidens favør. Med en liten justering her ville valget vippe Trumps vei. Trump selv hadde da i tillegg i et "Statement" lagt til Michigan, Winsconsin og Nevada som stater der han mente å ha vunnet med klar margin. Slik gikk det ikke, men Trump og noen av hans tilhengere mener fortsatt i 2025 at han egentlig vant valget i 2020 og i 2025 eroderer demokratiet.

Siste nytt i saken er at BBC beklager sin kommentar knyttet til Trumps appell til demonstrantene, men samtidig hevder at det ikke foreligger grunnlag for å betale erstatning. Trump for sin del har antydet at han nå ser for seg et søksmål 5 milliarder dollar for BBCs feilaktive kopling og gjengivelse av to uttalelser i hans tale 6. januar som ikke var koplet sammen i hans fremføring, men som var en del av budskapet i hans tale denne ettermiddagen.

Mytene om kunstig intelligens (AI) er de bare myter eller mer enn myter?

 

Mytene om kunstig intelligens (AI) er de bare myter eller mer enn myter? I 2021 utga Erik J. Larson boken «The Myth of Artificial Intelligence». Larson hadde da bak seg to AI-startups. Han hadde, da boken ble utgitt, bak seg tester av AIs grenser gjennom arbeid ved IC2, en teknologi-inkubator ved University of Texas i Austin. Han skriver blant annet at «Myten om AI er ikke at AI er mulig». Fremtiden til AI er vitenskapelig sett usikker og den er ikke at vi først vil få AI som tenker som mennesker og deretter AI som er super-intelligent. Dette er forestillinger som er skapt av mennesker som ser seg tjent med slike forestillinger og som tjener penger ved å presentere slike forestillinger. Larson viser i boken sin til at ideen om kunstig maskinell intelligens har røtter tilbake til andre verdenskrig da en gruppe matematikere og sjakkspillere som arbeidet med, og også lykkes med, å knekke tyske "hemmelige" koder, som igjen gjorde at man kunne møte og hindre tyske fly- og bombeangrep. Kunne man få til dette måtte det være mulig også etter-hvert å utvikle intelligente maskiner som var like intelligente som mennesker og etter hvert mer intelligente, tenkte man da. Sjakk og sjakkspill har på flere måter vært sentralt med i utvikling av data-behandlende maskiner. 

KI og effektivisering av offentlig sektor. For noen år tilbake publiserte konsulentfirmaet Menon en rapport der konsulenter fra selskapet hevdet at kunstig intelligens kunne gi innsparinger i offentlig sektor tilsvarende 155.000 årsverk. Årsverk-beregningen viste seg i ettertid å stamme fra ChatGPT. Noen vil hevde at ChatGPT i den da foreliggende versjonen knapt kvalifiserer som det vi i dag omtaler som kunstig intelligens. Magnus Forsberg kommenterte denne saken i Dagsavisen 25. oktober i år og tilføyde at 15.000 av de 155.000 årsverkene som man ifølge rapporten kunne spare inn var beregnet å kunne hentes/innspares blant barnehage- og skolefritids-assistenter. Resultatet ble rapportert i tidsskriftet Stat og Styring som utgis av Scandinavian University Press/Universitetsforlaget. Forsberg viser i sin kommentar også til andre «KI-skandaler». En av disse er Tromsø kommune som søkte råd hos ChatGPT rundt hvilke skoler som skulle legges ned i kommunen. En annen KI-skandale er ifølge Forsberg knyttet til en ikke navngitt advokat som leverte et prosess-skriv til Høyesterett fullt av det Forsberg betegner som KI-hallusinerte rettskilder. Når vi først snakker om generelt «å spare» manuelle årsverk ved å innføre ny teknologi tar flere tidligere poster på denne bloggen friske anslag rundt potensialet for å spare inn årsverk ved innføring av slik teknologi som ikke har latt seg realisere. 

Finanssektoren satser stort på KI/AI og risikerer å pådra seg KI-gjeld! Få bransjer har tatt i bruk ny kunstig intelligens så raskt som finanssektoren hevder Zacharoula Papamitsiou og Raymond Andreas Stokke, som begge er forskere i Sintef, i et innlegg i Dagens Næringsliv 27. oktober. Det internasjonale pengefondet IMF mener at investeringer i KI-programvare, -maskinvare og -tjenester i finanssektoren mer enn dobles til nær 100 milliarder dollar innen 2027. Men hvilke resultater disse investeringene gir er usikker. Gjennomsnittlig avkastning i storskala KI-prosjekter er ifølge de to nevnte forskerne under seks prosent og mange selskaper klarer ikke å måle noen gevinst i det hele tatt. Utfordringene ligger i faren for at virksomhetene pådrar seg såkalt «KI-gjeld» som er langsiktige kostnader som bygger seg opp når virksomheter bygger opp komplekse KI-systemer raskt, uten å sette av ressurser til kontinuerlig å rette opp feil som oppstår underveis. Feilene kan, ifølge forskerne, skyldes skjeve eller ufullstendige datasett, ugjennomsiktige eller utdaterte algoritmer, samt manglende løpende teknisk og etisk kontroll. I finanssektoren finner vi de virksomhetene som i størst grad og tempo har tatt KI i bruk. Over 80% av handelen i finansmarkedene utføres nå av algoritmer. KI-systemene er etablert for å oppdage svindel, forutsi kreditt-tap, optimalisere porteføljer og gjennomføre handler i løpet av millisekunder. Den 5. august 2024 falt aksjemarkedene i Japan og USA kraftig. Det er uklart hvor stor rolle KI spilte, men mye tyder på at hedgefondene handlet samtidig da flere algoritmer samtidig "oppdaget" nedgangstrender. Hva vil skje når KI-modeller får enda større utbredelse? Opprydding i «KI-gjeld» er et helt nødvendige tiltak for å sikre robusthet som kan forhindre katastrofale tap i følge Papamitsiou og Stokke.

Om ikke-objektive data og ikke-nøytrale algoritmer. Andreas Ulfsten ansatt ved Institutt for informatikk ved UiO viser i et innlegg i Dagens Næringsliv 10. oktober i år, til at «Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030» om vi skal tro digitaliserings-minister Karianne Tung. Han konkluderer med at dette må innebære at digitalisering vil få større utbredelse i samfunnet vårt og retter oppmerksomheten mot ledere i norsk næringsliv som med dette utfordres kraftig i sine roller som beslutningstakere. Samtidig viser han til at vi ofte setter «Menneskelig dømmekraft i opposisjon til rasjonelle analyser produsert av nøytrale algoritmer og objektive data», samtidig som han påstår at «dette påståtte skillet er kunstig». Data er ikke objektive og algoritmer er ikke nøytrale, hevder han som begrunnelse. Data produseres alltid om og innenfor en kontekst. Han viser til som eksempel at regnskaps-data produseres av regnskaps-avdelinger og produksjonsdata og kundedata produseres i produksjonsmiljøer og av markedsavdelinger og videre at også data om f.eks. nasjonaløkonomi og klimautfordringer hentes frem av institusjoner som arbeider for forskjellige formål. At algoritmer ikke er nøytrale skyldes blant annet disse skjevhetene i datasettene, men også at algoritmene er utviklet av mennesker som i utviklingsfasen ut fra egen kunnskap og erfaring gjør subjektive valg som påvirker hvordan data prosesseres. «At data ikke er objektive og algoritmer ikke nøytrale, betyr også at det antatte skillet mellom upålitelig menneskelig dømmekraft og rasjonelle maskiner er kunstig og bør forkastes» mener Ulfstein. Han mener derfor videre at menneske og maskin bør fungere sammen i viktige beslutningsprosesser.

Utfordringer knyttet til "kunstig intelligens" har vært tema for poster på denne bloggen både i august 2024 og i senest i august 2025.