Putin og Trump ser likt på verden, de har sammenfallende verdenssyn og mener selv det er sannheten de bærer frem.
Ser Putin og Trump likt på verden? Anders Romarheim, førsteamanuensis ved Forsvarets høgskole, skriver i en kronikk i Aftenposten 4. mars i år om hva han mener forener Putin og Trump. Det er et sammenfallende verdenssyn. Han mener at begge har et felles udemokratisk sinnelag. Både Putin og Trump betrakter demokratiske valg som bare veiledende. Det er noe man kan ha for å øke legitimiteten til de som styrer. Valgresultater kan manipuleres eller man kan hevde at motpartene har fusket slik Trump gjorde i 2020 før han fikk sine tilhengere til å storme Kongressbygningen. Begge mener at rettssystemet kan styres av herskeren. I Russland er det opplagt slik og Trump benytter seg nå av sin «styringsrett» for å benåde støttespillere, de som stormet kongressen, og forfølge «motstandere» som fikk dem dømt eller på annen måte motarbeidet ham med å stille ham for retten. Både Putin og Trump handler ut fra et reaksjonært verdigrunnlag. Begge synes at likestilling og mangfold som verdier er blitt drevet for langt. Trump har som kjent bestemt at det i USA bare finnes to kjønn, mann og kvinne. Putin mener at Ukraina ikke har berettiget eksistens som selvstendig stat, derfor iverksatte han en invasjon med «fredsbevarende» militære styrker. Også Trump har utviklet antipati mot Ukraina og Zelinskyi. Fordi Zelinskyi ikke støttet opp under Trumps krav om at han skulle grave opp grums om Joe Bidens sønn, Hunter Biden. Dette resulterte som kjent i den første riksrettssaken mot Trump. Både Trump og Putin overtok imperier, men er ikke tilfreds med det de har. De er begge opptatt av territoriell ekspansjon. Putin utfordrer Georgia og andre naboland. Trump ser for seg Grønland og Panamakanalen som områder han vil kontrollere og vil gjøre Canada til ny stat i USA. Romarheim mener dessuten at både Putin og Trump demonstrere allianse forakt, det han betegner som dominant bilateralisme som i neste omgang fører til system-revisjonisme som innebærer at de begge ser på blant flere FN, EU og Nato som bremseklosser for stormaktene.
Trump som inspirasjonskilde. Trump ga i sin første president-periode inspirasjon til flere journalister som publiserte fortellingen om det som foregikk i Trumps Det Hvite hus når politikk skulle utformes og iverksettes der og i andre sammenhenger. Bøker med titler som «Fire and Fury - Inside The Trump White House», som også ble oversatt til norsk. «It was all a Lie - How the Republican Party Became Donald Trump». «I Alone Can Fix it – Donald J. Trumps Catastropic final Year». «Donald Trump and His Assault on Thruth» og også norske bøker som: «Løgn – Hvorfor Trump lyver og hva det gjør med oss». Bok-titlene sier sitt. Og dette er bare et lite utvalg fra min bokhylle.
If nothing is true, then no one can criticize power, because there is no basis upon which to do so. I sin bok «On Tyranny» er en av tankene forfatteren Timothy Snyder oppfordrer
oss til å tenke: «Believe in truth». Han
skriver videre: «To abandon facts is to abandon freedom. If nothing is true,
then no one can criticize power, because there is no basis upon which to do so.
If nothing is true, then all is spectacle. The biggest wallet pays for the most
blinding lights».
Pressekonferanse? Her er klipp fra en pressekonferanse etter et møte mellom de to.
Trumps arbeid for å få kontroll over Republikanerne og om hans beundring for Putin har vært temaer for tidligere poster på denne bloggen. Mer om Trumps opprydding blant Republikanerne finner du her. Om hans overtakelse av det Republikanske partiet finner du mer her. Mer om Trumps kamp mot Den Dype Staten, som har vært intens, finner du her. Og om Trumps beundring for Putin finner du mer her om du i det hele tatt etter dette er interessert i nettopp det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar