Den Russisk Ortodokse Kirken og patriark Kirill støtter Russlands krig i Ukraina. Den passer kirkens ambisjoner.

Den Russisk Ortodokse Kirken og patriark Kirill støtter opp om Russlands krig i Ukraina. ROC har fortsatt ambisjon om å være patriarkat for alle land i «Sovjetunionen».

Den Russisk Ortodokse Kirken og patriark Kirill støtter opp om Russlands krig i Ukraina. Da Russland invaderte Ukraina var den Russisk Ortodokse Kirken (ROC) raskt ute med å stille seg bak Kremls krig mot nabolandet, som også har en ortodoks kirke. Støtten til krigen har bare vokst i styrke ettersom krigen har utviklet seg. Grunnen til dette er ikke bare at kirken er vant til å velsigne alt Russlands lederskap gjør. Kort fortalt er det slik at Patriark Kirill i Moskva, ROCs overhode, stiller seg bak Putins våpen for å ta vare på kirken. Han deler Putins oppfatning av at dette er en forsvarskrig mot at vestlige liberale verdier og dekadanse skal få innpass i det russiske samfunnet. Den russisk-ortodokse kirken har også plassert seg langt fremme når det gjelder å ta avstand fra homofili og andre former for moderne kjønnsidentitet. Kirken støttet Putin som presidentkandidat da han ble valgt til sin tredje og fjerde periode som president ut fra en forestilling om at han var den eneste kandidaten som kunne stå i den nødvendige verdikampen.

ROC har fortsatt ambisjon om å være patriarkat for hele området som utgjorde Sovjetunionen. ROC er også den eneste Moskva-baserte institusjonen som har lykkes i å fortsatt være i virksomhet over hele området av land som en gang var Sovjetunionen. Sovjetunionen ble formelt etablert 30. desember i 1922 og oppløst 26. desember 1991. Kirken, ROC, fører imidlertid sine røtter mye lenger tilbake i tid. Man regner ofte denne kirkens etablering tilbake til år 988 da fyrst Vladimir den første ble kristnet. Kirken hadde da senter i Kiev. Kirken fikk en ny blomstringstid med senter i området rundt Moskva på 1300-tallet. Den ble eget patriarkat i 1589. Moskva på denne tiden omtalt som «Det tredje Roma» (etter Roma og Konstantinopel). Både Kirill (2009 – d.d.) og hans forgjenger som patriark, Alexius II (1990-2008), har etter oppløsningen av Sovjetunionen ignorert de nye politiske realitetene så langt som mulig. For dem begge var og er det kanoniale territoriet og ROC bevart som et russisk-ortodokst ansvarsområde. Alle forsøk på å endre på dette blir motarbeidet. Dette er ikke like populært i alle landene i tidligere Sovjetunionen. I Hviterussland og Moldova dominerer den russisk ordokse kirken fortsatt. Den sto sterkt også i Ukraina frem til krigen. I de baltiske landene og Sentral-Asia har den svakere innflytelse og her arbeider flere av kirkesamfunnene for å rive seg løs.

Etter gjeldende kirkelov for ROC kan ikke de lokale kirkesamfunnene gå ut av felleskapet av kirkesamfunn. Den Ukrainske kirken, UEC, har fordømt krigen, erklært seg uavhengig og sluttet å be for Patriark Kirill som leder for kirken, men har ikke lykkes i å formalisere utmeldingsprosessen i henhold til kirkesamfunnets lover. Patriark Kirill identifiserer seg helt med det russiske regimet og Putins politiske elite. Han kan ikke se for seg en fremtid for ROC som ikke når ut til grensene for den tidligere sovjetiske unionen. Hans ambisjoner for kirkesamfunnet han leder er kanskje til og med større enn Putins ambisjoner for krigen i Ukraina, men ambisjonene passer sammen. Kirill støtter og velsigner krigen, deltar demonstrativt på tilstelninger i Kreml og rettferdiggjør aggresjonen som følger med. Åpenbart fordi det også støtter opp om hans og hans kikres agenda.

Donald Trump og Kong Cyrus. Kong Cyrus var konge av Persia fra 559-530 før vår tid også var kjent som Cyrus den store. Cyrus fulgte ikke bibelens Gud, men ble ifølge sagnet brukt av Gud til å hjelpe Guds folk, jødene, til å slippe fri fra sin ufrivillige utlendighet i Babylon. Slik kunne de reise hjem til landet de var lovet og starte gjenoppbyggingen her. Det har ikke noe med Putin å gjøre, men det har med fenomenet at troende kristne kan oppleve at Gud kommer dem til unnsetning, ved å sende hjelpere som ikke nødvendigvis tror på Gud, men som Gud bruker for å hjelpe sine trofaste tilhengere. Evangeliske kristne amerikanere har fått Donald Trump. Slik er det i alle fall om vi skal tro Adam Gabbatt som skriver om fenomenet i The Guardian 7. april i år. Hvite amerikanske evangelikere slutter 70 % og mer opp om Trump. Slik håper de at makten over USA bringes tilbake til hvite konservative kristne "som egentlig eier" USA. Trump ga dem slagordet «Make America Great Again». Han ville bygge mur mot Mexico og begrense innvandring fra også muslimske land.  Han ga dem konservative dommere i høyesterett slik at Roe vs. Wide kunne skrinlegges sammen med kvinners rett til abort. Og Kirill har fått Vladimir Putin som kan hjelpe ham til å beholde kontrollen over ROC. Jeg har tidligere påvist at Trump og Putin er like også på mange andre måter.