Når scenarioer ikke blir forskning, men oppfattes som fordekt politikk - Da blir det avisoverskrifter og debatt.

Når scenarioer ikke blir forskning, men oppfattes som fordekt politikk, man møter aktører av flere slag med ulike mål for påvirkning og bruker en morfologisk analysemodell for å vise hvordan norske valg kan påvirkes også utenfor valgmyndighetenes ansvarsområde - Da blir det avisoverskrifter og debatt. 

Når scenarioer ikke blir forskning, men fordekt politikk. Bruken av scenarioer har vært i fokus i norske medier de siste ukene. Foranledningen er en rapport fra Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) som har utviklet scenarioer for uønsket politisk påvirkning fra fremmede stater. Foranledningen er situasjonen vi befinner oss i etter Russlands invasjon i Ukraina og de «informasjonskampanjene» Russland iverksetter både nasjonalt og internasjonalt. Men oppmerksomhet fikk arbeidet først og fremst for reaksjonen fra oppdragsgiver, Kommunal- og distriktsdepartementet ved Statsråd Sigbjørn Gjelsvik som først bestemte seg for at rapporten ikke skulle offentliggjøres. Begrunnelsen var, ifølge Dagens Næringsliv 25. oktober med henvisning til Nationen, at «Hvis forskere ønsker å presentere slike argumenter for EU og EØS, kan de melde seg inn i en organisasjon eller et politisk parti, i stedet for å pakke inn det i en forskningsrapport om valg-påvirkning, som er egnet til å bidra til en økt polarisering av den norske debatten». De hører til saken at Gjelsvik før valget var aktiv i Facebook-gruppen «Nei til EØS-EU-Schengen-Acer» og for øvrig er godt kjent som EØS-EU-motstander. Rapporten er nå tilgjengelig.

Aktører av flere slag med ulike mål for påvirkning. Administrerende direktør ved FFI skriver i Klassekampen 1. november om bruk av Scenarioer ved FFI. Han viser til at forskningen som rapporten beskriver ikke er scenarioene, men arbeidet som er gjort med å identifisere mulighets-rommet for hvordan ulike aktører kan utøve påvirkning i forbindelse med norske valg. «Dette er gjort gjennom å benytte en morfologisk analysemodell som strukturerer komplekse problemer og gir konsistente og etterprøvbare løsninger». Hensikten med scenarioene er gi korte eksempler på hvilke metoder og virkemidler ulike aktører kan bruke for å oppnå sine mål. De er inspirert av hendelser og påvirknings-operasjoner som har funnet sted. Scenarioene beskriver som utgangspunkt tre aktuelle typer aktører: Fremmed-statlige aktører, Utenlandske ikke-statlige aktører og Norske ikke-statlige aktører. De beskriver videre mål for påvirkning som politisk påvirkning, politisk endring og svekket tillit i samfunnet. Tidshorisonten strekker seg frem til stortingsvalget i 2025.

Morfologisk analysemodell – Hva er det? En morfologisk analyse består her (med henvisning til FFI-rapporten) av en analysefase i fire trinn etterfulgt av en syntesefase. I analysefasen formulerer man først det problemet som skal løses så presist som mulig. Deretter identifiserer man alle gjensidig uavhengige parametere som kan ha betydning for problemet. Som et tredje trinn identifiseres parameter-verdier dvs. tilstander hver parameter kan ha. Utfra dette konstruerer man det morfologiske rommet som inneholder alle reelle løsninger på problemet. Dette rommet fremstilles som en matrise med parameterne bortover i øverste linje og tilhørende parameter-verdier i kolonner under hver av disse. I syntese-fasen søker man å redusere kompleksiteten gjennom en konsistens-analyse og velger etter dette et ønsket antall løsninger for videre analyse. I dette prosjektet ble det gjennomført flere ulike forsøk med ulike kombinasjoner av parametere og parameter-verdier og gjennomgang av innbyrdes konsistens for å komme frem til det endelige resultatet.

Både direkte og indirekte påvirkning og også utenfor valgmyndighetens ansvarsområde. Scenarioene illustrerer at informasjons-påvirkning i forbindelse med valg kan foregå både direkte og indirekte og at påvirkningen også kan rettes mot temaer og sektorer som ligger utenfor valgmyndighetenes ansvarsområde. Eksempler kan være undergraving av tillit til politikere eller direkte påvirkning under politisk saksforberedelse. En konklusjon er at forebygging og håndtering av informasjons-påvirkning i forbindelse med valg ikke kan løses av valgmyndighetene alene. Det kreves felles innsats på tvers av sektorer og involvering av politikere og politiske partier. Noen tiltak står frem som spesielt viktige for valgmyndighetene å ta tak i: Å styrke evnen til å forebygge og håndtere spredning av feil-/desinformasjon som omhandler selve gjennomføringen av valget og å styrke evnen til å forebygge og håndtere uønskede hendelser i og ved valglokalene. Rapporten viser, i følge FFI, at det er behov for mer kunnskap om informasjons-påvirkning. De mener at scenarioene i rapporten kan være et utgangspunkt for videre analyser og forskning på hvordan uønsket informasjons-påvirkning av norske valg kan forebygges, avdekkes og motvirkes. Gjelsvik mente i første omgang at "rapporten kan bidra til økt polarisering av den norske debatten". Han får, langt på veg slik jeg oppfatter det, støtte for dette fra vitenskapsteoretikeren Kjetil Rommetveit som i Klassekampen 4. november konkluderer med at scenarioene i rapporten, som er blitt til "innenfor FFI-universet", er handlinger som selv skaper mulighetsrom. "De muliggjør prosesser hvor eksterne fiender assosieres med interne konflikter og hvor mistillit og mistanke kan florere. Når de spres slik som nå, besitter de et større skadelig potensial for demokratiet enn farene de er ment å motvirke". Jeg fornemmer at han er inne på noe der.

Scenarioer og andre verktøy for studier av fremtiden har vært tema for blogg-poster tidligere på denne bloggen. "Har fremtiden en fremtid? Om fortid, fremtid og fremtidsstudier" finner du her om det skulle være av interesse. Tilsvarende finner du en post om "Trender, megatrender, scenarier, grønt skifte og PEST" på denne adressen.