Har FTX-krisen gjort kryptovaluta mer lik vanlige penger?

Har krisen i FTX gjort krypto-valuta mer lik vanlige penger? Krypto-teknologien har stort potensial, men også en historie som en ikke positiv del av det grønne skiftet.

Vil krypto-valuta snart bli vanlige penger? En post på denne bloggen 6. desember 2021, inneholder refleksjoner rundt dette spørsmålet. «Vanlige penger» har en historie som kan ha startet med en kjøpmann i Kina, langt tilbake i tid, som så seg lei på metallstykkene kundene hans brukte som betalingsmiddel. De veide ofte mer og tok like mye plass som varene han solgte. Han oppfant sjekken som kunne løses inn i bytte mot metallstykker. Slik fikk vi de første papirpengene. På 1800-tallet i USA var man kommet så langt med papirpenger at man hadde 8000 penge-enheter som kunne løses inn i en spesifisert mengde sølv eller gull i like mange banker. Gikk en av disse konkurs, som de gjorde, var verdiene borte. Løsningen ble felles penge-enheter og etter hvert en gullstandard garantert av sentrale myndigheter. Gullstandarden i USA ble opphevet i 1933. I dag «skaper» bankene verden rundt penger når de innvilger lån som lagres i bankens balanse som en fordring balansert av bankens egne eiendeler og investeringer og innskudd fra kunder som har penger til overs. Disse får betalt i form avkastning eller renter på innskutt kapital. Bankinnskudd er omfattet av statlige overvåking og garantiordninger. På 1970-tallet oppfant kreative finansfolk pengemarkedsfond. De så at de kunne tjene penger på å tilby høyere avkastning enn lave kjedelige bankrenter. Pengemarkedsfondene ble fremstilt som et tilbud som lignet på bank, men med høyere avkastning på innskutt kapital. Fondene lånte penger ut til «løfterike investeringer» som hadde utsikter til å ville gi fondsforvalterne solide inntekter og samtidig investorene mer enn bankrenter på sine investeringer. I 2008 gikk det galt. Investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs. Investorene stormet til for å få sine investeringer tilbake og krisen var et faktum. Etter noen dager måtte myndigheten trå til for å forhindre en total kollaps. Fondsmarkedet er nå regulert av myndighetene. Så langt vanlige penger.

Har krisen i FTX nå gjort kryptovaluta mer lik vanlige penger? I oktober i år hadde Sam Bankman-Fried en anslått formue på USD 16 milliarder. Det hadde han som grunnlegger og daglig leder for den Bahamas baserte krypto-vekslings børsen FTX. FTX i seg selv var vedsatt til USD 32 milliarder. Bankman-Fried var spådd å bli verdens første billionær, bare så vidt over 30 år gammel. Han var anerkjent som akseptert representant for kryptoindustrien hos amerikanske myndigheter. Så sprakk det hele i løpet av en snau måned. Det ultra-raske sammenbruddet er i ferd med å bli en katastrofe for en krypto-industri med historie full av feilslåtte satsninger og skandaler. Aldri før har krypto-industrien fremstått så kriminell, sløsaktig og ubrukelig, ifølge The Economist. Sammenbruddet skyldes utlån av kunders penger til Alameda Research et selskap som også er kontrollert Bankman-Fried. Som sikkerhet for lånet stilte Alameda Research FTX egen kryptovalluta som var tryllet frem ut av tynn luft, også dette ifølge The Economist. Litt det samme som skjedde i 2008 da det gikk galt for Lehman Brothers. Så var kanskje kryptovaluta litt sånn som vanlige penger allikevel? Samlet verdi av all kryptovaluta falt fra USD 3 billioner til drøyt USD 800 milliarder omtrent tilsvarende verdien ved starten av 2021. En Bitcoin er som illustrasjon ned fra ca. kr. 530.000 til ca. kr. 160.000 i løpet av det siste året.

Men krypto-teknologien har stort potensial. Det mener i alle fall The Economist. De viser til at konvensjonell bankvirksomhet krever omfattende infrastruktur for å opprettholde troverdighet mellom parter som er fremmede for hverandre. Dette er kostbart også fordi de spesialiserte interne medarbeiderne som sikrer troverdigheten er godt gasjerte. Krypto-valuta sikres av et nettverk av datamaskiner som gjør transaksjonene transparente slik at de, i alle fall i teorien, fremstår som troverdige. Det er også mulig å legge til teknologi som utvikler smarte og sikre kontrakter som inneholder garantier for at de virker slik de er tenkt. Teknologien gjør det også mulig å formidle digitale tjenester som det ellers vil være svært komplisert å få omsatt. Stor energibruk i kryptovaluta-utvinning har vært en utfordring. Også her skjer det positiv utvikling. The Economist viser her til en oppgradering av krypto-valutaen Ethereums blokk-kjede som radikalt har redusert energiforbruket ved utvikling.

Kryptovaluta er omtalt i flere tidligere poster på denne bloggen. «Vil kryptovaluta snart bli vanlige penger» er allerede introdusert. «Dumme økonomer og bitcoin» omtaler en meningsutveksling i Dagens Næringsliv i 2021 mellom tilhenger og motstandere av krypto-valuta.  «Jakten på «grønnere» bitcoin» tar for seg elektrisitetsforbruket knyttet til utvinning av krypto-valuta anslått, på det tidspunkt i mai 2021 da posten ble skrevet, til sammenlignbart med Polens el-forbruk, og det bare for utvinne Bitcoin. «Godt nytt for eiere av Bitcoin er ikke godt nytt for «Det grønne-skiftet» tar for seg nettopp det og at Elon Musk på det tidspunkt vurderte å ta betaling for Tesla-biler mot oppgjør i Bitcoin og at også Kjell Inge Røkke hadde kjøpt seg opp i denne krypto-valutaen. Omsetning av krypterte digitale kunstverk var også omtalt i denne posten. «Om bitcoin, influensere, elefanten i drivhuset og det grønne skiftet» viser til blant annet Bjørn Vassnes som mente at om vi ikke får gjort noe med energibehovet til databruk og datalagring, vil andre klimatiltak være nytteløse.