America First Policy Institute og The Heritage Foundation forbereder ny periode med Trump. Ikke bare lyse utsikter.

Tusenvis av sider med policydokumenter er under utarbeidelse for å sikre Trump suksess i en ny periode som president. America First Policy Institute og The Heritage Foundation er sentrale institusjoner i forberedelsene til det man der håper skal bli Trumps andre presidentperiode. 

Tusenvis av sider med policydokumenter er under utarbeidelse for sikre Trump suksess i en ny periode som president. The Economist 15. juli 2023 inneholder to artikler om forberedelsene som nå gjøres for å sikre en mer effektiv Donald Trump suksess om han vinner neste Presidentvalg og får en ny periode som USAs president. Erkjennelsen bak er at hans første fire år som president var til dels kaotiske, mye fordi Trump og hans administrasjon ikke hadde innsikt nok i hvordan det sentrale statlige myndighetsappartet i USA fungerte. Jeg ser for meg umulige møter mellom "the impersonal, procedural and hierarchical bureaucracy" og "the flexible, decentered, entrepreneurial corporation" of Trump, slik en kjent organisasjons-sosiolog har satt ord på kulturforskjellene. Den enda mer kjente amerikanske leder-guruen Tom Peters, han med "Hvorfor er de beste bedre", er sitert med følgende utsagn: "I beg each and every one of you to develop a passionate and public hatred of bureaucracy".  Jeg vet ikke om Donald Trump har lest noe av eller om Tom Peters, men han ville trolig gitt sin tilslutning til dette utsagnet etter å ha gjort sine president-erfaringer. Andre byråkrati-forskere har vært opptatt av offentlig byråkrati som sikkerhet for demokrati i møte med autokratisk innstilte politikere. The Economist beskriver de forberedelsen som nå gjøres for å sikre en mer "effektiv politisk styring" i samsvar med slagordet «Make America Great Again». Tusenvis av sider med policydokumenter er under utarbeidelse for å sikre at grensemuren mot Mexico blir ferdigstilt, at tolltariffene økes både for allierte og konkurrerende stater, at skattekutt gjøres permanente og at det blir slutt på at alle som er født i USA automatisk får statsborgerskap. Skepsis til NATO skal finne et uttrykk. «Krigen mot fossile utslipp» skal termineres og klimaendringene fornektes. «Den Dype Staten» som utfra Trumps, flere konservative politikeres og konspirasjonsteoretikeres forestillinger er organisert av og i det sentrale statlige byråkratiet skal ryddes bort. 50.000 offentlig ansatte skal miste stillingsvern og kunne sies opp etter en foreslått  «Schedule F»-plan. Et konservativt svar på LinkedIn som kartlegger lojalitet til Trump sies å være under utvikling som del av forberedelsene til denne «utrenskningen».

America First Policy Institute og The Heritage Foundation forbereder Trumps andre presidentperiode. Tenketanken America First Policy Institute (AFPI), er etablert av Brooke Rollins, som har en fortid som medarbeider med ansvar for innenrikssaker under Trump fra tiden hans i Det Hvite Hus. AFPI fremstår på mange måter som en presidentadministrasjon på vent. Blant AFPIs 172 ansatte finnes det åtte tidligere kabinettsekretærer fra Trumps administrasjon og 20 andre politisk håndplukkede medarbeidere. Viktig i forberedelsene til en ny Trump-periode er også The Heritage Foundation som i sin tid forberedte Ronald Reagans økonomiske revolusjon som President. Det er her man kartlegger og lager lister over Trump-lojale. The Heritage Foundation har over 500.000 medlemmer og driver aktivt politisk påvirkningsarbeid gjennom et omfattende nettverk av aktivister.

Donald Trump er nylig medelt at han vil bli tiltalt for sin medvirkning til stormingen av Kongress-bygningen 6. januar 2021. Trumps aktive medvirkning har vært tema for flere poster på denne bloggen, senest i forbindelse med høringene til komiteen som gransket hans aktive medvirkning for å få valget av Joe Biden som president underkjent og også hans aktiviteter rettet mot de gruppene av mennesker som etter hvert stormet Kongress-bygningen 6. januar. Dette kommer i tillegg til den tiltalen som allerede foreligger når det gjelder hemmelig stemplede dokumenter som ikke var overlevert til Statsarkivet slik amerikansk lov krever. Trump har her erklært seg ikke skyldig etter tiltalen. 

Dystopiske fremtidsutsikter er populære for tiden. Jeg har tidligere skrevet om Putins nye utenrikspolitiske plattform som klart beskriver et fremtidssamfunn få av oss vil ønske å oppleve. Donald Trumps visjoner for USA, som er antydet ovenfor, er heller ikke oppmuntrende for tilhengere av demokrati og grønt skifte. Om vi også tar med oss Xis og Kinas Global Civilisation Inititive som ble lansert 15. mars i år. Xi mener her at sivilisasjoner må kunne leve side om side i harmoni, bare Vesten slutter å promotere sine verdier som bedre enn andres. I kinesiske medier snakker man nå om Xi-vilisation og omtaler initiativet som lastet med Kinesisk Klokskap og Visdom. Kinas vektlegging av likestilte sivilisasjoner er nå viktigere enn noen gang for å sikre fred i verden, heter det. Vesten må lære seg å akseptere og leve med Kinesisk kommunisme. Den er basert på Marxismen, en Vestlig teori, men bygger også på Kinas fortidige og mektige kulturarv inkludert Konfucianismen. Kina er eksepsjonelt som det eneste moderne land som samtidig har en historie som stormakt i fortiden, heter det. Alle land må være åpne for å anerkjenne hvordan ulike sivilisasjoner verdsetter og praktiserer sine verdier og la være å forsøke å overføre egne verdier og modeller på andre land, mener kineserne. Bare slik kan man unngå ideologiske konfrontasjoner ifølge Xi. Budskapet vil bli vel mottatt av regimer som sliter med gjenstridige urfolk og andre protest-grupperinger, men kanskje er dette eneste veien til fredelig global sameksistens. Det mener man i alle fall i Kina. Noen mener at kunstig intelligens også åpner veien inn til et dystopisk fremtids-samfunn. Det er en gammel forestilling. Jeg tror ikke på den sånn uten videre.

Om smidigcoacher, fads, Eva Grinde og Lars Tjærnås

Hva Eva Grinde mener om Smidig-coaching og hva smidig-coacher snakker om seg imellom. Fra Grinde til Jan Carlzon, Richard T. Pascal og fads og om Lars Tjernås som smidig coach eller?

Eva Grinde om Smidig-coaching i Ascheoug. Eva Grinde, fast kommentator i Dagens Næringsliv (DN), hadde 17. juni latt seg inspirere av forlagshuset Aschehoug som søkte etter «smidig-coacher … som vil arbeide tett med våre nysgjerrige og dedikerte ansatte for å etablere smidig tankesett, verdier og prinsipper», slik Grinde siterte utlysningen. «Agilitet» eller «Smidighet» er ifølge Grinde «blitt en industri for alle som livnærer seg av å selge råd til bedrifter som synes det er vondt og vanskelig å få til endring» eller såkalte «endringsreiser» knyttet til eiernes og ledelsens jakt på «kostnadskutt og økt overskudd». Kommentaren, særlig den om ledelsens jakt, førte til flere oppklaringer fra smidig-coacher. Først ut, så langt jeg har oversikt, var Linda B. Finder vikarierende direktør for folk&kultur i RiksTV/Strim. Hun skriver i et innlegg i DN 23. juni om «Hva vi som faktisk jobber med det, snakker om når vi snakker om smidig og smidig-coacher».

Hva smidig-coacher snakker om seg imellom. Linda B. Finder var ikke alene om å mene noe om dette. Men for sin del mente hun at «Ledelse i en smidig organisasjon i større grad krever ledere som blant annet evner å skape psykologisk trygghet og tilrettelegge for at flest mulig beslutninger kan tas i teamene, som skal resultere i effektiv og indre motivasjon». Teamene har to ledere som jobber tett sammen, den ene fokuserer på mål, den andre på metodikk, teamkultur og arbeidsflyt. Team og enkeltpersoner vil i noen tilfeller ha behov for coachende oppfølging for å finne ut hvordan de vil jobbe og utvikle seg. «Hele organisasjonen må være omforent om hvor vi står i dag, hvor vi vil, og hvorfor vi vil dit». Victoria Rahiff og CecilieGraham Olsen, som begge er smidige coacher meldte seg også på med et innlegg samme dag i DN. De hevder at en smidig coach bistår med å navigere i større endringsprosesser og gir støtte til implementeringer av nye arbeidsmetoder, vaner og tankesett, for å sikre ønskede resultater på lang og kort sikt. Coachen bidrar til å binde sammen struktur og kultur på en måte som spiller medarbeidere og ledere gode ved å støtte dem med nyttige tankesett og metodikker som skaper høyere verdi og gir kontinuerlig forbedring. For mange medarbeidere oppleves ny teknologi og nye måter å jobbe på som skummelt og usikkert. De menneskelige aspektet må ivaretas. Her bringes «coachens rolle på banen» for å bidra til proaktiv utvikling av organisasjoner. Her litt kort gjengitt.

«Smidig» er metoden – kunnskapsformidling er målet. Dette var overskriften Bente Franck-Sætervoll, direktør utdannelse i H. Aschehoug & Co /W. Nygaard as, valgte når hun meldte seg på med tilsvar i DN 24. juni. «Å ansette smidigcoacher i Aschehoug er snarere et uttrykk for ledelsens ydmykhet for endringens omfang og kompleksitet, enn et symptom på manipulerende lederskap», skriver hun. Så beskriver hun utfordringene utdannelses-forleggeriet i Norge står overfor knyttet til digitalisering, kopiering, umotiverte studenter som ikke leser lange tekster, behov for nye formidlingsformater og bruktbokmarkedet for lærebøker. Å ansette smidigcoacher er ifølge henne et uttrykk for ledelsens ydmykhet for endringenes omfang og kompleksitet. Ikke et symptom på manipulerende lederskap slik hun mener Grinde antyder det i sin kommentar.

Fra Grinde til Jan Carlzon, Richard T. Pascal og fads. Grinde omtaler i sitt innlegg Jan Carlzon, tidligere sjef i SAS og forfatter av boken «Riv Pyramidene», fra 1980-tallet. Carlson eksperimenterte ifølge Grinde med flat struktur-ideologi. Og han lykkes på 80-tallet med å holde SAS fortsatt på vingene. Når først Carlzon blir nevnt i «smidig-coach-sammenheng» kommer jeg i tanker om en annen lederguru som også var aktiv på 1970-80-tallet, Richard T Pascal. Han jobbet sammen med Tom Peters og Robert Waterman («Hvorfor er de beste best») i McKinsey, men er også kjent for sitt oppgjør med såkalte management-fads. Han mente at lederes unnfallenhet i relasjon til det å møte forvandlinger skyldtes at de nærmest ble slått i svime eller beruset av stadig nye mote-påfunn (fads) innenfor ledelsesfaget. Karakteristika ved slike mote-påfunn var at de var enkle å forstå, tilbød enkle løsninger, kunne brukes over alt og tilpasses, de var i noen grad tilpasset problemer i tiden, de var «nye» og de ble legitimert av et kobbel av «Guruer» og "Disipler" i konsulentselskapene. Med andre ord var han, på 70-80-tallet, omtrent der Eva Grinde var 17. juni i år, slik jeg litt fritt tolker henne.

Lars Tjernås om «smidig coaching»? Etter å ha lest meg opp på debatten om smidig-coacher, så langt jeg var i stand til det, og som referert ovenfor, ble jeg ytterligere inspirert av an «Analyse» signert av den for alle interesserte kjente fotballeksperten, Lars Tjernås i Aftenposten 1. juli i år med tittelen «På tide å tenke nytt Rosenborg». Det var ikke spørsmålstegn etter «Rosenborg». Dette var til orientering to dager før Rosenborg, med ny trener, gikk på et 0-1 tap mot bunnlaget Ålesund i Eliteserien. Analysen omtaler valg av spille-system for Rosenborg under ny trener, Svein Maalen, som slik jeg forstår det, sverger til 4-3-3. Tjernås skriver i ingressen at «Det er selvsagt mulig at Svein Maalen ender opp som en gigantisk suksesstrener i Rosenborg. Det vil i så fall ikke være på grunn av systemet han velger å bruke». Tjernås gir deretter en kort innføring i fotballkampers fire ulike faser: 1) Etablert forsvar, 2) Etablert angrep, 3) Overgangsfase mellom forsvar og angrep, 4) Overgangsfase mellom angrep og forsvar. Ifølge Tjernås er 4-3-3 et system som bare gir mening i Etablert forsvar. Deretter følger han opp med historien om en fotballkamp spilt på Lerkendal 16. mai 1995. Tjernås var trener for Stabekk som møtte Rosenborg med Bjørn Hansen som trener. Stabekk scoret de to første målene. Så begynte Nils Arne Eggens og Hansens Rosenborg å trikse med andre formasjoner enn 4-3-3 avhengig av fasene i spillet for Rosenborgs del. Rosenborg vant 5-2. Kan dette oppfattes som en tidlig versjon av smidig coaching eller? Jeg spør bare fordi jeg ikke vet bedre om smidig-coaching, fotball og 4-3-3.